Når folk sier de er glad spedbarnstiden er over...

[Anonym bruker]

Jeg syntes nesten det var verre å være nybakt mor og alle sa at jeg skulle kose meg med babyen. For jeg strevde mye, med amming og usikkerhet og en baby med mye vondt i magen. Tok lang tid før jeg fikk mulighet til å kose meg!

 

Signerer denne. Så dritlei av at folk sa "nå må du koose deg med den nyfødte", jeg hadde et helvete på jord med en baby som bare skrek og aldri sov. Følte meg så mislykket når alle sa jeg "måtte nyyte denne herlige tiden".. Takke meg til de som klappet meg på ryggen og sa "det blir bedre, uff jeg misunner deg ikke nå"..

 

Anonym poster: 94b1692ea0f9e64cb99c1c1383c864a2

 

Det er selvsagt like frekt og tankeløst den veien. En venninne hadde kolikkbaby, og fikk stadig kommentarer på facebook om at "snart kommer du til å savne denne tiden". WTF? Savne tiden der man ser sitt elskede barn lide og ha det vondt uten å kunne hjelpe? Dumme folk er dumme, samme hva slags synspunkt de tar.

 

Anonym poster: 68b4f0545a402061d994b372e82d599e

[Anonym bruker]

Hvorfor er det feil å si?

Noen er jo det, hvorfor kan de ikke få lov til det? Hvis du digger det, så deg om det, fint for deg. Men det forandrer ikke det faktum at jeg feks ikke er så fantastisk glad i spedbarnstiden.

 

Anonym poster: 0cacf2390753f8e27cbf44a73de4ee9f

At man faktisk tenker og føler dette er en ting. Men jeg synes man skal spare seg for å smelle ut med en så tankeløs kommentar til nybakte foreldre som er i lykkerus. Det er som man på død og liv skal rakk ned på en periode i livet som de nybakte er midt oppi.

 

Anonym poster: 23e0015d12a9ee505cdfa60fc7c81f38

 

Da vil jeg ha meg frabedt at de som liker spedbarnstiden sier noe om det til meg da. De som er i "lykkerus" kan spare seg for å skryte av det, og holde kjeft om hvor fint de synes det er, siden det kan støte meg som ikke liker det.

 

De trenger jo ikke på død og liv rakke ned på en periode av livet som jeg er midt oppi og misliker!

 

Anonym poster: 0cacf2390753f8e27cbf44a73de4ee9f

 

Hæ? Vet du engang hva rakke ned på betyr? Tror du må kjøpe deg en ordbok eller ta deg et norskkurs før du prøver å debattere noe mer.

 

Anonym poster: 68b4f0545a402061d994b372e82d599e

 

Tror muligens heller det er du som må lære det hva ordet 'ironi' betyr..

 

Anonym poster: a56d931741c41785d09d7cd2825387e8

 

Ha ha, det var dagens, mener du at å si at noen rakker ned på en periode av livet man misliker, når man egentlig mener at vedkommende har sagt positive ting om den tiden, er ironi? Minner meg om et barnehage barn som får den enkle forklaringen at ironi er å si noe annet enn man mener, og så går barnet strålende bort og sier at gresset er blått og solen lilla

 

Hvorfor er det feil å si?

Noen er jo det, hvorfor kan de ikke få lov til det? Hvis du digger det, så deg om det, fint for deg. Men det forandrer ikke det faktum at jeg feks ikke er så fantastisk glad i spedbarnstiden.

 

Anonym poster: 0cacf2390753f8e27cbf44a73de4ee9f

At man faktisk tenker og føler dette er en ting. Men jeg synes man skal spare seg for å smelle ut med en så tankeløs kommentar til nybakte foreldre som er i lykkerus. Det er som man på død og liv skal rakk ned på en periode i livet som de nybakte er midt oppi.

 

Anonym poster: 23e0015d12a9ee505cdfa60fc7c81f38

 

Da vil jeg ha meg frabedt at de som liker spedbarnstiden sier noe om det til meg da. De som er i "lykkerus" kan spare seg for å skryte av det, og holde kjeft om hvor fint de synes det er, siden det kan støte meg som ikke liker det.

 

De trenger jo ikke på død og liv rakke ned på en periode av livet som jeg er midt oppi og misliker!

 

Anonym poster: 0cacf2390753f8e27cbf44a73de4ee9f

 

Hæ? Vet du engang hva rakke ned på betyr? Tror du må kjøpe deg en ordbok eller ta deg et norskkurs før du prøver å debattere noe mer.

 

Anonym poster: 68b4f0545a402061d994b372e82d599e

 

De rakker ned på mine følelser omkring dette jo, gjør narr av at jeg føler det jeg føler.

 

Men du, du skjønner ikke poenget mitt? Hvis du skal nekte meg å si at jeg ikke liker spedbarnstiden fordi du eeeeelsker den og blir støtt av at jeg føler det jeg føler, så kan jo jeg og de med meg som ikke liker spedbarnstiden nekte deg å si noe som helst om at du liker denne tiden, siden vi kanskje kan bli støtt av at du føler det du føler.

 

For vi må jo for all del ikke være ærlige og si hva vi mener, best å lyve om hva man faktisk tenker. Og alle MÅ jo føle og mene det samme!

 

Anonym poster: 0cacf2390753f8e27cbf44a73de4ee9f

 

Hvis en person sier at de koser seg med barseltiden, så er ikke det å rakke ned på dine følelser omkring dette, eller engang å gjøre narr av det. Det er å ha et annet synspunkt.

 

Jeg skal ikke nekte deg å si noe som helst jeg, men hvis jeg koser meg med barseltiden synes jeg det er unødvendig å legge ut om hvor følt det var og man er glad den tiden er over. Det er å være en gledesdreper. Akkurat som at hvis jeg har en kolikkunge, føler meg feit, sliten og utmattet og forteller det til en venninne, er jeg mer interessert i trøst enn å få en tirade om hvor høyt hun elsket sin barseltid, at hun hadde flat mage etter to uker, babyen sov natten h´gjennom fra dag en og hun bare strålte og koste seg og sov og trente hele permisjonen. Det betyr ikek at venninnens respons i så fall var å rakke ned på meg, men det betyr at hun maglet sosiale antenner.

 

Det kan finnes en fin grense mellom det å være ærlig og det å bare være plump og ufin og frekk. nei, det er ikek alltid man trenger å si akkurta hva man mener. Dersom jeg viser frem barnet mitt og synes han er vakrest i verden, trenger du ikke å være ærlig å si at han ser ut som en stygg rynkete rosa frosk. Du trenger heller ikke å lyve å si deg enig i at han er verdens pttende vidunder, du kan bare være stille.

 

Alle må absolutt ikke tenke og føle det samme, men det finnes situasjoner der man diskuterer og det er helt flott, og andre situasjoner der det beste er å lukke munnen sin.

 

Anonym poster: 68b4f0545a402061d994b372e82d599e

 

Vel, når man diskuterer barn og barseltid, er det i min vennekrets ganske vanlig å si hva man mener.

Da sier jeg at jeg ikke er så glad i babytiden, og at jeg foretrekker det når de er litt større og ikke er så avhengig av meg.

Samtidig sier min venninne at hun digger babytiden, for det gjør hun jo.

 

Heldigvis har vi nok takhøyde til å godta at vi er forskjellige, og synes at det er helt ok at vi har ulik opplevelse av det hele. Og vi tåler faktisk å høre det også.

Mulig du har det sånn i din krets at du må holde kjeft om alt du føler eller lyve så ingen skal bli "støtt", men hos oss er altså det ikke vanlig.

 

Anonym poster: 0cacf2390753f8e27cbf44a73de4ee9f

 

Og du evner ikke å se forskjellen på hvis man sitter og diskuterer dette generelt og er uenige, og det å komme med slike kommentarer når en venninne enten gledesstrålende forteller om hvordan hun koser seg i barseltiden (eller Gud forby at hun kommer i skade for å si at hun gleder seg til barseltiden, da må man straks tømme kaldt vann over henne og sette henne på plass med litt "realiteter"!), eller den omvendte, å legge ut om hvor fantastisk ens egen barseltid var hvis en helt knust venninne prøver å få litt trøst og medlidenhet?

 

Hvem sier noe om å lyve? Kan man ikke i første tilfeller si "så deilg at du koser deg sånn i barseltiden", eller "Jeg håper virkelig du får en lett fødsel og en koselig barseltid", uten å lyve? Kan man ikke si "huff, det høres veldig slitsomt ut, håper det snart går bedre" hvis en venninne sliter, i stedet for å heller fortelle om sin egen fortreffelighet?

 

Det handler om å ha litt sosiale antenner.

 

Anonym poster: 68b4f0545a402061d994b372e82d599e

 

Det er da vel ingen som legger ut om slikt uten videre da?

Her er det sånn at om folk spør, så får de svar; jeg liker ikke babytiden så godt og har det bedre når den er over. Ferdig med det. Det får de tåle å få til svar.

Så får jeg tåle å få til svar om jeg spør hvordan det går med dem, at de stoooorkoser seg.

 

Hva er egentlig problemet med det?

 

Anonym poster: 0cacf2390753f8e27cbf44a73de4ee9f

[Anonym bruker]

Akkurat denne kommentaren handler litt om på hvilket stadiet i livet du er. Noen er der hvor de kunne dødd for å få barn, og de som venter barn/nettopp har fått barn koser seg kanskje og gleder seg over det som er, mens de som er ferdig med den tiden er glad for det.

 

Alt kommer an på hvor direkte den som sier det er, og hvor forståelig han/hun er på hvordan du vil takle å høre dette tenker jeg.

 

 

 

Anonym poster: 8092dc0a15f96fb5fbe3e3c18de4a6f2

[Caprica]

Jeg er midt oppi spedbarnstiden selv jeg med en jente på 2 mn. Syns zdet er slitsomt og gleder meg til hun er 1 år og gjerne mer. Elsker henne over alt på jord, men det er morsommere med storebror på 3 år!

[Spiffie]

Jeg tenker at det må da folk få lov til å både synes og å si høyt. Skjønner ikke at det skal være støtende. Jeg likte spedbarnstiden, men den var utrolig slitsom også, så i bunn og grunn var jeg glad når den var over. Veldig rart om noen skulle ta seg nær av at jeg føler det sånn.

 

Jeg lar derimot være å snakke om min fødselsangst etter forrige fødsel til gravide, og jeg prakker ikke på førstegangsforeldre "gode" råd ved enhver anledning. Det kan jeg nemlig forstå at er irriterende.

[Anonym bruker]

Hvorfor er det feil å si?

Noen er jo det, hvorfor kan de ikke få lov til det? Hvis du digger det, så deg om det, fint for deg. Men det forandrer ikke det faktum at jeg feks ikke er så fantastisk glad i spedbarnstiden.

 

Anonym poster: 0cacf2390753f8e27cbf44a73de4ee9f

At man faktisk tenker og føler dette er en ting. Men jeg synes man skal spare seg for å smelle ut med en så tankeløs kommentar til nybakte foreldre som er i lykkerus. Det er som man på død og liv skal rakk ned på en periode i livet som de nybakte er midt oppi.

 

Anonym poster: 23e0015d12a9ee505cdfa60fc7c81f38

 

Da vil jeg ha meg frabedt at de som liker spedbarnstiden sier noe om det til meg da. De som er i "lykkerus" kan spare seg for å skryte av det, og holde kjeft om hvor fint de synes det er, siden det kan støte meg som ikke liker det.

 

De trenger jo ikke på død og liv rakke ned på en periode av livet som jeg er midt oppi og misliker!

 

Anonym poster: 0cacf2390753f8e27cbf44a73de4ee9f

 

Hæ? Vet du engang hva rakke ned på betyr? Tror du må kjøpe deg en ordbok eller ta deg et norskkurs før du prøver å debattere noe mer.

 

Anonym poster: 68b4f0545a402061d994b372e82d599e

 

Tror muligens heller det er du som må lære det hva ordet 'ironi' betyr..

 

Anonym poster: a56d931741c41785d09d7cd2825387e8

 

Ha ha, det var dagens, mener du at å si at noen rakker ned på en periode av livet man misliker, når man egentlig mener at vedkommende har sagt positive ting om den tiden, er ironi? Minner meg om et barnehage barn som får den enkle forklaringen at ironi er å si noe annet enn man mener, og så går barnet strålende bort og sier at gresset er blått og solen lilla

 

Hvorfor er det feil å si?

Noen er jo det, hvorfor kan de ikke få lov til det? Hvis du digger det, så deg om det, fint for deg. Men det forandrer ikke det faktum at jeg feks ikke er så fantastisk glad i spedbarnstiden.

 

Anonym poster: 0cacf2390753f8e27cbf44a73de4ee9f

At man faktisk tenker og føler dette er en ting. Men jeg synes man skal spare seg for å smelle ut med en så tankeløs kommentar til nybakte foreldre som er i lykkerus. Det er som man på død og liv skal rakk ned på en periode i livet som de nybakte er midt oppi.

 

Anonym poster: 23e0015d12a9ee505cdfa60fc7c81f38

 

Da vil jeg ha meg frabedt at de som liker spedbarnstiden sier noe om det til meg da. De som er i "lykkerus" kan spare seg for å skryte av det, og holde kjeft om hvor fint de synes det er, siden det kan støte meg som ikke liker det.

 

De trenger jo ikke på død og liv rakke ned på en periode av livet som jeg er midt oppi og misliker!

 

Anonym poster: 0cacf2390753f8e27cbf44a73de4ee9f

 

Hæ? Vet du engang hva rakke ned på betyr? Tror du må kjøpe deg en ordbok eller ta deg et norskkurs før du prøver å debattere noe mer.

 

Anonym poster: 68b4f0545a402061d994b372e82d599e

 

De rakker ned på mine følelser omkring dette jo, gjør narr av at jeg føler det jeg føler.

 

Men du, du skjønner ikke poenget mitt? Hvis du skal nekte meg å si at jeg ikke liker spedbarnstiden fordi du eeeeelsker den og blir støtt av at jeg føler det jeg føler, så kan jo jeg og de med meg som ikke liker spedbarnstiden nekte deg å si noe som helst om at du liker denne tiden, siden vi kanskje kan bli støtt av at du føler det du føler.

 

For vi må jo for all del ikke være ærlige og si hva vi mener, best å lyve om hva man faktisk tenker. Og alle MÅ jo føle og mene det samme!

 

Anonym poster: 0cacf2390753f8e27cbf44a73de4ee9f

 

Hvis en person sier at de koser seg med barseltiden, så er ikke det å rakke ned på dine følelser omkring dette, eller engang å gjøre narr av det. Det er å ha et annet synspunkt.

 

Jeg skal ikke nekte deg å si noe som helst jeg, men hvis jeg koser meg med barseltiden synes jeg det er unødvendig å legge ut om hvor følt det var og man er glad den tiden er over. Det er å være en gledesdreper. Akkurat som at hvis jeg har en kolikkunge, føler meg feit, sliten og utmattet og forteller det til en venninne, er jeg mer interessert i trøst enn å få en tirade om hvor høyt hun elsket sin barseltid, at hun hadde flat mage etter to uker, babyen sov natten h´gjennom fra dag en og hun bare strålte og koste seg og sov og trente hele permisjonen. Det betyr ikek at venninnens respons i så fall var å rakke ned på meg, men det betyr at hun maglet sosiale antenner.

 

Det kan finnes en fin grense mellom det å være ærlig og det å bare være plump og ufin og frekk. nei, det er ikek alltid man trenger å si akkurta hva man mener. Dersom jeg viser frem barnet mitt og synes han er vakrest i verden, trenger du ikke å være ærlig å si at han ser ut som en stygg rynkete rosa frosk. Du trenger heller ikke å lyve å si deg enig i at han er verdens pttende vidunder, du kan bare være stille.

 

Alle må absolutt ikke tenke og føle det samme, men det finnes situasjoner der man diskuterer og det er helt flott, og andre situasjoner der det beste er å lukke munnen sin.

 

Anonym poster: 68b4f0545a402061d994b372e82d599e

 

Vel, når man diskuterer barn og barseltid, er det i min vennekrets ganske vanlig å si hva man mener.

Da sier jeg at jeg ikke er så glad i babytiden, og at jeg foretrekker det når de er litt større og ikke er så avhengig av meg.

Samtidig sier min venninne at hun digger babytiden, for det gjør hun jo.

 

Heldigvis har vi nok takhøyde til å godta at vi er forskjellige, og synes at det er helt ok at vi har ulik opplevelse av det hele. Og vi tåler faktisk å høre det også.

Mulig du har det sånn i din krets at du må holde kjeft om alt du føler eller lyve så ingen skal bli "støtt", men hos oss er altså det ikke vanlig.

 

Anonym poster: 0cacf2390753f8e27cbf44a73de4ee9f

 

Og du evner ikke å se forskjellen på hvis man sitter og diskuterer dette generelt og er uenige, og det å komme med slike kommentarer når en venninne enten gledesstrålende forteller om hvordan hun koser seg i barseltiden (eller Gud forby at hun kommer i skade for å si at hun gleder seg til barseltiden, da må man straks tømme kaldt vann over henne og sette henne på plass med litt "realiteter"!), eller den omvendte, å legge ut om hvor fantastisk ens egen barseltid var hvis en helt knust venninne prøver å få litt trøst og medlidenhet?

 

Hvem sier noe om å lyve? Kan man ikke i første tilfeller si "så deilg at du koser deg sånn i barseltiden", eller "Jeg håper virkelig du får en lett fødsel og en koselig barseltid", uten å lyve? Kan man ikke si "huff, det høres veldig slitsomt ut, håper det snart går bedre" hvis en venninne sliter, i stedet for å heller fortelle om sin egen fortreffelighet?

 

Det handler om å ha litt sosiale antenner.

 

Anonym poster: 68b4f0545a402061d994b372e82d599e

 

Det er da vel ingen som legger ut om slikt uten videre da?

Her er det sånn at om folk spør, så får de svar; jeg liker ikke babytiden så godt og har det bedre når den er over. Ferdig med det. Det får de tåle å få til svar.

Så får jeg tåle å få til svar om jeg spør hvordan det går med dem, at de stoooorkoser seg.

 

Hva er egentlig problemet med det?

 

Anonym poster: 0cacf2390753f8e27cbf44a73de4ee9f

 

Problemet er at noen faktisk sier slik uten at de er spurt eller at det diskuteres. Jeg opplevde det med den første stadig vekk. Jeg var helt i drømmehimmelen på tross av kolikk og våkenetter, og måtte stadig forsvare mine følelser ovenfor dem som følte motsatt. Litt sånn " men bare si hva du egentlig føler, vi vet hvor tungt det er" og blikk over hodet mitt.

 

Det var faktisk mennesker jeg unngikk da jeg var gravid og i barseltiden fordi de var utelukkende negative, og jeg ble faktisk både irritert og lei av at de konstant skulle fortelle meg hvor fælt det var og hvor synd detvar på meg.

 

Tanken er sikkert god, men jeg ville aldri gjordt det samme mot en venninne som følte motsatt. Altså malt alt rosenrødt hvis hun var sliten,lei og deprimert.

 

Anonym poster: 3842fbb4a9e58a6574983e124452ac98

[Anonym bruker]

Eller for å si det slik; om en venninne skal gifte seg, så står du ikke på bryllupsdagen og forteller henne om hvor tungt,kjipt og fælt ekteskapet er, selv om det er din erfaring på området.

 

Anonym poster: 3842fbb4a9e58a6574983e124452ac98

[Håper<3]

Jeg syns det hadde vært befriende hvis noe hadde fortalt meg det! Syns de første ukene var utrolig harde og det hadde vært godt at noen andre hadde ment det samme. Jeg syns derimot det var slitsomt med alle som sa "nyt tiden" når jeg var så utslitt at jeg lurte på hva det var å nyte.

[Anonym bruker]

Har ikke lest alt her nå..

Men jeg fikk høre (da jeg var gravid for første gang) at jeg bare kunne glede meg til spedbarnstiden, det var sååå mye kos og alt var bare fryd og gammen. Jeg fikk meg en skikkelig overraskelse, for det var mye mindre rosenrødt enn det som var forespeilet meg. Jeg fikk ei veldig rolig og snill jente, men hun villa ha mat konstant og jeg var så nervøs og stresset og redd. Jeg hadde satt pris på å bli fortalt sannheten, også heller bli positivt overrasket

 

Skjønner ikke helt hvorfor man skal ta noens mening som en fornærmelse? Syns det er voldsomt hårsårt..

 

Anonym poster: 21249256d918474395ad843e6286a300