ADHD? ringe helsestasjonen/ppt?

[Anonym bruker]

jeg har et dilemma. jeg har selv diagnosen adhd-hovedsaklig konsentrasjonssvikt. (for dere som ikke har mye kjennskap til adhd betyr det at jeg har normal adferd/ikke agressiv, ikke sinne problematikk eller problemer med impulsivitet. har som det står i diagnosen: hovedsaklig konsentrasjonssvikt)

jeg bruker conserta til daglig og har med medisin(begynte på disse for 2 år siden), fått et nytt liv. med konsentrasjons hjelp(conserta:) ), kan jeg nå fungere veldig godt.

jeg har mye indre uro også(ikke engstelig, men rastløs og vimsete), men også dette ble vesentlig bedre etter oppstart på medisin.

 

SÅ til saken:jeg har ikke informert helsestasjonen eller barnehagen om min diagnose. jeg vil ikke at de skal se etter det hos mine barn med mindre mistanken dukker opp av seg selv.

og denne mistanken har dukket opp hos meg som dere sikkert har skjønt..

 

Datteren min er... tjaaa... hva skal man si.... så nær en kopi av meg som man kommer... hun er vimsete,har vanskelig for å motta en beskjed(noen ganger vanskelig å skille "selektiv hørsel"/trass og manglende konsentrasjon) hun flyter fra lek til lek uten egentlig å leke. det blir liksom bare rot for henne. hun har søvnvansker, og viser store tegn(eller er det bare meg som er ekstra "på vakt"?) til uro/rastløshet. ligger/sitter ikke i ro uten stimuli(feks flaske, eller å bli vugget/dullet med på fanget) , oppleves av andre som aktiv og blid og fornøyd. jeg opplever henne noen ganger som sliten av sin egen urolighet. i bhg har de nå en ansatt sittende ved siden av henne i måltidsammenheng fordi hun blir urolig av å sitte stille.

 

datteren min er 3 år og er litt for ung synes jeg til å utredes for noe, eller??????? det er bra at man evt får hjelp tidlig, på den annen side vil jeg de skal se henne som hun er og ikke lete etter ADHD hos henne. for det er jo ofte slik at man ser det man vil se. det kan gjøre det bedre for henne, og lettere med feks førskolegruppe når den tid kommer osv....

 

 

Q: Det er et vanskelig valg å ta synes jeg, fortelle dem om mine mistanker eller holde de for meg selv??

 

for tingen er jo den at når denne katta er ute av sekken så er den ute, den kan ikke puttes nedi igjen.

 

legger til at jeg gjør alt jeg tenker at er viktig med ADHD barn hjemme: er konsekvent(så godt jeg kan med min egen konsentrasjonssvikt), har gode rutiner, har det ryddig og stabilt. de har klistremerketavler, hvor de får belønning for å hjelpe til å rydde etc. jeg og far komuniserer godt. så jeg tror nok at det meste av min ADHD kommer barna til gode, i form av mye energi, lek og morro. jeg er en følsom person som er flink til å snakke om hvordan jeg har det, så jeg mener selv jeg er flink til å lære barna å sette ord på følelser. og det å reflektere over det.

 

 

veldig takknemlig for hjelp.

 

 

Anonym poster: 4d0f1150d8fe4918a84aaaf14b0da3bc

[Anonym bruker]

hi- vet faktisk ikke heller hvem man burde gått til først.. helsestasjonen, ppt, eller ped leder?

 

Anonym poster: 59a520382e28516fa2090648c89c58a4

[Anonym bruker]

hi- ingen som har meninger/tanker rundt dette som kan hjelpe meg altså?

 

Anonym poster: 59a520382e28516fa2090648c89c58a4

[Anonym bruker]

Jeg ville ringt Bupp.

 

Anonym poster: 8bf3e3675547aea0eee8352093145d0d

[Anonym bruker]

jeg har et dilemma. jeg har selv diagnosen adhd-hovedsaklig konsentrasjonssvikt. (for dere som ikke har mye kjennskap til adhd betyr det at jeg har normal adferd/ikke agressiv, ikke sinne problematikk eller problemer med impulsivitet. har som det står i diagnosen: hovedsaklig konsentrasjonssvikt)

jeg bruker conserta til daglig og har med medisin(begynte på disse for 2 år siden), fått et nytt liv. med konsentrasjons hjelp(conserta:) ), kan jeg nå fungere veldig godt.

jeg har mye indre uro også(ikke engstelig, men rastløs og vimsete), men også dette ble vesentlig bedre etter oppstart på medisin.

 

SÅ til saken:jeg har ikke informert helsestasjonen eller barnehagen om min diagnose. jeg vil ikke at de skal se etter det hos mine barn med mindre mistanken dukker opp av seg selv.

og denne mistanken har dukket opp hos meg som dere sikkert har skjønt..

 

Datteren min er... tjaaa... hva skal man si.... så nær en kopi av meg som man kommer... hun er vimsete,har vanskelig for å motta en beskjed(noen ganger vanskelig å skille "selektiv hørsel"/trass og manglende konsentrasjon) hun flyter fra lek til lek uten egentlig å leke. det blir liksom bare rot for henne. hun har søvnvansker, og viser store tegn(eller er det bare meg som er ekstra "på vakt"?) til uro/rastløshet. ligger/sitter ikke i ro uten stimuli(feks flaske, eller å bli vugget/dullet med på fanget) , oppleves av andre som aktiv og blid og fornøyd. jeg opplever henne noen ganger som sliten av sin egen urolighet. i bhg har de nå en ansatt sittende ved siden av henne i måltidsammenheng fordi hun blir urolig av å sitte stille.

 

datteren min er 3 år og er litt for ung synes jeg til å utredes for noe, eller??????? det er bra at man evt får hjelp tidlig, på den annen side vil jeg de skal se henne som hun er og ikke lete etter ADHD hos henne. for det er jo ofte slik at man ser det man vil se. det kan gjøre det bedre for henne, og lettere med feks førskolegruppe når den tid kommer osv....

 

 

Q: Det er et vanskelig valg å ta synes jeg, fortelle dem om mine mistanker eller holde de for meg selv??

 

for tingen er jo den at når denne katta er ute av sekken så er den ute, den kan ikke puttes nedi igjen.

 

legger til at jeg gjør alt jeg tenker at er viktig med ADHD barn hjemme: er konsekvent(så godt jeg kan med min egen konsentrasjonssvikt), har gode rutiner, har det ryddig og stabilt. de har klistremerketavler, hvor de får belønning for å hjelpe til å rydde etc. jeg og far komuniserer godt. så jeg tror nok at det meste av min ADHD kommer barna til gode, i form av mye energi, lek og morro. jeg er en følsom person som er flink til å snakke om hvordan jeg har det, så jeg mener selv jeg er flink til å lære barna å sette ord på følelser. og det å reflektere over det.

 

 

veldig takknemlig for hjelp.

 

 

Anonym poster: 4d0f1150d8fe4918a84aaaf14b0da3bc

 

Du kan jo lufte tankene dine hvis du vil, men man utreder ikke barn for adhd før skolealder. Jeg tror jeg ville ventet og sett det ann til hun begynner på skolen. Du kan jo prøve å gjøre om kosthold litt så du tilpasser til barn med adhd og se om det hjelper? Det viktigste er vel at du er obs på dette når hun begynner på skolen slik at hun ikke må "lide" unødvendig lenge. Det tar ofte lenger tid før de oppdager at jenter har adhd og er ikke noe særlig å ha fått et stempel som urokråke når det er nie man ikke kan noe for:)

 

Anonym poster: e169079abe9e8256b3bb5f14fc74d1a3

[Vimseliten]

De utreder ikke før skolealder, men du kan få hjelp før det. Feks så kan hun få assistent i barnehagen, det hadde stesønnen min (han fikk diagnosen i første klasse). Faren måtte gå via BUP for å få assistent, og det tror jeg han gjorde i samarbeid med barnehagen.

[MissZanta]

Det kan være lurt å ta det opp siste året i barnehagen og be om en henvisning til PPT.

 

Sykdommen skal ha oppstått før skolestart men være "plagsom" på skolen hvis du skjønner.

 

Se det ann i 2 år, om barnehagen har en mistanke får du ta det som deet kommer. Ellers er det å ha faste rutiner og regler veldig viktig.

 

Hun er alt for ung til å kunne utredes i en alder av 3 år.

[Anonym bruker]

ALT FOR UNG! Vent til barnet er 5-6-7.

 

Anonym poster: 55a3780b1fdc396c3e00898bc62ea1a7

[Ulldott]

Hei! Hva med å si til barnehagen at du syns hun er veldig urolig og ukonsentrert og høre hva de syns? Fortell om dine bekymringer slik at de holder et ekstra øye med henne. Snakk også om det sosiale, hvordan fungerer hun med de andre barna i barnehagen?

Du trenger ikke fortelle at du har diagnosen med det første.

 

Hun er nok for ung til å få diagnose, men hun kan få hjelp til å takle eventuelle problemer hun har av ppt.

[Anonym bruker]

Hei! Hva med å si til barnehagen at du syns hun er veldig urolig og ukonsentrert og høre hva de syns? Fortell om dine bekymringer slik at de holder et ekstra øye med henne. Snakk også om det sosiale, hvordan fungerer hun med de andre barna i barnehagen?

Du trenger ikke fortelle at du har diagnosen med det første.

 

Hun er nok for ung til å få diagnose, men hun kan få hjelp til å takle eventuelle problemer hun har av ppt.

Det ville jeg IKKE gjort (uten å være sikker på at primærkontakten holdt det for seg selv). Da risikerer du at de ansatte begynner å aktivt se etter tegn, se det de vil se, og trekke konklusjoner de ellers ikke hadde tenkt på av seg selv. Hvis ikke barnehagen nevner at det er noen utfordringer eller noe de vil ta opp med deg, så hadde jeg bare spurt om alt så ut til å fungere bra i barnehagen og om hun trivdes .

 

Anonym poster: 55a3780b1fdc396c3e00898bc62ea1a7

[Anonym bruker]

jeg har et dilemma. jeg har selv diagnosen adhd-hovedsaklig konsentrasjonssvikt. (for dere som ikke har mye kjennskap til adhd betyr det at jeg har normal adferd/ikke agressiv, ikke sinne problematikk eller problemer med impulsivitet. har som det står i diagnosen: hovedsaklig konsentrasjonssvikt)

jeg bruker conserta til daglig og har med medisin(begynte på disse for 2 år siden), fått et nytt liv. med konsentrasjons hjelp(conserta:) ), kan jeg nå fungere veldig godt.

jeg har mye indre uro også(ikke engstelig, men rastløs og vimsete), men også dette ble vesentlig bedre etter oppstart på medisin.

 

SÅ til saken:jeg har ikke informert helsestasjonen eller barnehagen om min diagnose. jeg vil ikke at de skal se etter det hos mine barn med mindre mistanken dukker opp av seg selv.

og denne mistanken har dukket opp hos meg som dere sikkert har skjønt..

 

Datteren min er... tjaaa... hva skal man si.... så nær en kopi av meg som man kommer... hun er vimsete,har vanskelig for å motta en beskjed(noen ganger vanskelig å skille "selektiv hørsel"/trass og manglende konsentrasjon) hun flyter fra lek til lek uten egentlig å leke. det blir liksom bare rot for henne. hun har søvnvansker, og viser store tegn(eller er det bare meg som er ekstra "på vakt"?) til uro/rastløshet. ligger/sitter ikke i ro uten stimuli(feks flaske, eller å bli vugget/dullet med på fanget) , oppleves av andre som aktiv og blid og fornøyd. jeg opplever henne noen ganger som sliten av sin egen urolighet. i bhg har de nå en ansatt sittende ved siden av henne i måltidsammenheng fordi hun blir urolig av å sitte stille.

 

datteren min er 3 år og er litt for ung synes jeg til å utredes for noe, eller??????? det er bra at man evt får hjelp tidlig, på den annen side vil jeg de skal se henne som hun er og ikke lete etter ADHD hos henne. for det er jo ofte slik at man ser det man vil se. det kan gjøre det bedre for henne, og lettere med feks førskolegruppe når den tid kommer osv....

 

 

Q: Det er et vanskelig valg å ta synes jeg, fortelle dem om mine mistanker eller holde de for meg selv??

 

for tingen er jo den at når denne katta er ute av sekken så er den ute, den kan ikke puttes nedi igjen.

 

legger til at jeg gjør alt jeg tenker at er viktig med ADHD barn hjemme: er konsekvent(så godt jeg kan med min egen konsentrasjonssvikt), har gode rutiner, har det ryddig og stabilt. de har klistremerketavler, hvor de får belønning for å hjelpe til å rydde etc. jeg og far komuniserer godt. så jeg tror nok at det meste av min ADHD kommer barna til gode, i form av mye energi, lek og morro. jeg er en følsom person som er flink til å snakke om hvordan jeg har det, så jeg mener selv jeg er flink til å lære barna å sette ord på følelser. og det å reflektere over det.

 

 

veldig takknemlig for hjelp.

 

 

Anonym poster: 4d0f1150d8fe4918a84aaaf14b0da3bc

 

PPT er den riktige instansen for ditt barn. Barnet kan få hjelp uten å ha behov for å få diagnose. Du som mor må ikke nødvendigvis fortelle om din diagnose, verken til barnehagen eller ppt. PPT gjør sine undersøkelser evt.før skolestart hvis ADHD problematikk blir aktuell, da kan de godt spørre om noen i familien har ADHD. De henviser til BUP dersom det blir nødvendig. Riktige tiltak i tidlig alder er å anbefale framfor medisiner, og forskningen viser at det er minst samme effekt. Jeg ville anbefale deg å følge nøye med hvordan barnet trives i barnehagen og hvordan hun fungerer der. Ha hyppige samtaler med barnehagen. IKKE fortell om din diagnose, det vil ikke forandre situasjonen for ditt barn.

 

Anonym poster: 3f957da4550f4c043b55bbc3302e24d2

[Anonym bruker]

Hei. Det viktigste man kan gjøre når et barn viser tegn på konsentrasjonsvansker m.m er å tilrettelegge miljøet rundt barnet. Dersom du opplever at jenta de strever er det fint at du er bevisst dette og forøker å kompensere for hennes vansker. Din datter er 3 år, noe som er veldig ungt. I de tidligste leveår er det svært vanskelig å utrede barn, og dersom en gjorde det ville en ha funnet ganske mange "falske positive". det vil si barn som på senere tidspunkt ikke viser tegn på diagnosen. Kanskje kan det være nyttig at du samarbeider med barnehagen. Start med å høre hvordan hun fungerer i barnehagen. Hvordan opplever de at hun lærer? Hvordan er hun under måltider? I lek? Og ikke minst i samlingstund? Det haster ikke med å diagnostisert henne, så lenge hun har det bra, trives, lærer og får venner. Tilrettelegging for vanskene vil uansett være viktigst. Skulle du likevel ønske en utedning, så er det lurt å henvende seg først til barnehage/ skole for en vurdering fra de. Så kan de hjelpe deg med en henvisning til PPT, slik at de får gjort en utredning med tanke på ADHD. Dersom PPT mener at jenta dine sine vansker kan tyde på ADHD vil de i samråd med fastlegen hjelpe deg med henvisning til BUP for diagnostisering.

 

Anonym poster: 8ee99d83e0705fba5890c3577e807a20

[Toocute]

min er i ppt, å jeg angrer ikke. Bedre å ta tak i dette tidlig! Selve den utredningen skjer i skole alder. Snakk med bhg, få de til å henvise henne til ppt. Så forteller ppt deg hva du skal og kan gjøre.

min har assistent. Noe som er helt supert, og mye annet ser framgang absolutt!