Dere som er skilt;

[verdens heldigste mamma]

Hvor sikre var dere på at ekteskapet/samboerskapet skulle vare livet ut?

 

Mange vil sikkert bare smile av meg og si at jeg er naiv, men jeg føler meg helt sikker på at jeg kommer til å være gift med mannen min hele livet. Vi har hatt våre utfordringer, men etter det, og i en utfordrende tid med 3 små barn føler jeg meg bare enda sikrere. En skilsmisse virker helt 100% utenkelig!

 

Har dere hatt det sånn, men måttet innse at dere tok feil?

[Anonym bruker]

Trodde jeg kom til å være sammen med mannen ut livet, ja.. Klart det! Hadde jeg trodd noe som helst annet, så hadde jeg garantert ikke fått barn med ham.

 

Er singel nå etter ca 15 år. Han dro.

 

Anonym poster: df62e8c9795e49deec7887f7c4f1b30e

[Anonym bruker]

Det er vel ingen som gifter seg uten at de har en intensjon om at dette er for evig?

It takes two to tango, er gubben din like sikker som deg?

 

Anonym poster: ca688cdd09c8a79d2a467240e82415f7

[Anonym bruker]

Jeg var sikker på vi skulle bli gamle sammen, og vi la mange planer for fremtiden. Derfor fikk jeg et sjokk da han en dag kom og sa han ville skilles fordi han var blitt glad i venninne av meg

 

Nå har jeg en snill og god samboer, og jeg ser lyst på fremtiden

 

Eksen min er blitt singel fordi dama hans fant en ny mann, da ble han sur for at jeg ikke ville komme tilbake til ham.

 

Anonym poster: 9b749669f22d2f0a456cc5cc59910f85

[Anonym bruker]

Jeg tror nok de første årene av ekteskapet var jeg 100% sikker på at det kom til å være oss for alltid.

 

De to siste årene vi var gift, ventet jeg bare på en forandring som aldri kom, og som jeg brukte mye energi på å igangsette.

 

Tror nok at de fleste som lever i ekteskap/samboerforhold tenker at det skal vare. Det pleier aldri forresten å være slik at man er lykkelig en dag, og så våkner man opp neste dag og vil skilles. Det er gradvise forandringer i forholdet som gjør at man kommer til denne tunge erkjennelsen at forholdet ikke fungerer!

 

Jeg vil anbefale deg HI til å være glad for at ting fungerer for dere, og prøve å leve etter regelen om at begge må jobbe for at forholdet skal vare over tid.

Jeg synes kanskje det er vel selvforherligende å lage et slikt innlegg, og vil påpeke at du virker litt empati-løs.

 

Anonym poster: 343bff5d68e681d5f459ec6bd1d50fe5

[verdens heldigste mamma]

Ja, heldigvis tenker han også det samme.

Det er ingen av oss som tror det kommer til å være enkelt bestandig (det vet vi jo allerede), men vi jobber sammen for det

 

Det er vel ingen som gifter seg uten at de har en intensjon om at dette er for evig?

It takes two to tango, er gubben din like sikker som deg?

 

Anonym poster: ca688cdd09c8a79d2a467240e82415f7

[Anonym bruker]

Jeg visste vel at det ikke kom til å holde, så er vel ikke sjokkert over at jeg sitter her skilt. Burde aldri giftet oss, men vi hadde barn og ville vel få det til å gå på et vis, men det gjorde det altså ikke.

 

Anonym poster: b75e01b0f3c02eb12620d3d090867817

[Anonym bruker]

Det er vel ingen som gifter seg uten at de har en intensjon om at dette er for evig?

It takes two to tango, er gubben din like sikker som deg?

 

Anonym poster: ca688cdd09c8a79d2a467240e82415f7

 

Leste noe i avisen om det for et år tilbake. Det var gjort undersøkelser på dette blant skilte kvinner og det var ganske stor prosentandel som var i tvil da de giftet seg, eller kanskje visste allerede da at det ikke var drømmemannen de sa ja til.

 

Anonym poster: b75e01b0f3c02eb12620d3d090867817

[verdens heldigste mamma]

Har lest innlegget mitt et par ganger ekstra og klarer ikke helt å se noen selvforherligelse eller noe som skulle si mye om min (fraværende?) empati, men det er forsåvidt greit.

Du høres bitter ut og legger kanskje mer i det jeg skrev enn det jeg mente.

 

Jeg lurte bare på om det er en god sannsynlighet for at jeg også en dag kan våkne til en realitet som jeg ikke klarer å se for meg nå.

 

Det var synd det ikke fungerte for dere, og det er dumt om det gjør at du tillegger andre folk meninger de ikke har.

 

Jeg tror nok de første årene av ekteskapet var jeg 100% sikker på at det kom til å være oss for alltid.

 

De to siste årene vi var gift, ventet jeg bare på en forandring som aldri kom, og som jeg brukte mye energi på å igangsette.

 

Tror nok at de fleste som lever i ekteskap/samboerforhold tenker at det skal vare. Det pleier aldri forresten å være slik at man er lykkelig en dag, og så våkner man opp neste dag og vil skilles. Det er gradvise forandringer i forholdet som gjør at man kommer til denne tunge erkjennelsen at forholdet ikke fungerer!

 

Jeg vil anbefale deg HI til å være glad for at ting fungerer for dere, og prøve å leve etter regelen om at begge må jobbe for at forholdet skal vare over tid.

Jeg synes kanskje det er vel selvforherligende å lage et slikt innlegg, og vil påpeke at du virker litt empati-løs.

 

Anonym poster: 343bff5d68e681d5f459ec6bd1d50fe5

[Anonym bruker]

Hvor sikre var dere på at ekteskapet/samboerskapet skulle vare livet ut?

 

Mange vil sikkert bare smile av meg og si at jeg er naiv, men jeg føler meg helt sikker på at jeg kommer til å være gift med mannen min hele livet. Vi har hatt våre utfordringer, men etter det, og i en utfordrende tid med 3 små barn føler jeg meg bare enda sikrere. En skilsmisse virker helt 100% utenkelig!

 

Har dere hatt det sånn, men måttet innse at dere tok feil?

Veldig veldig sikre de første årene. Begge to. Og alle andre.

 

Anonym poster: 519013f1353ed8a7dd5f011d7eed5586

[verdens heldigste mamma]

Ja, jeg har hørt det samme.

 

 

Det er vel ingen som gifter seg uten at de har en intensjon om at dette er for evig?

It takes two to tango, er gubben din like sikker som deg?

 

Anonym poster: ca688cdd09c8a79d2a467240e82415f7

 

Leste noe i avisen om det for et år tilbake. Det var gjort undersøkelser på dette blant skilte kvinner og det var ganske stor prosentandel som var i tvil da de giftet seg, eller kanskje visste allerede da at det ikke var drømmemannen de sa ja til.

 

Anonym poster: b75e01b0f3c02eb12620d3d090867817