Er så forvirra om dagen!

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hatt en indre uro, en uro som forteller meg at jeg ikke passer inn i et A4 liv og at jeg burde ta med meg hobbyen min og flytte til skogs for meg selv. Først da vil jeg få indre ro...

 

Men allikevel har jeg vanlig jobb, vanlig mann og nydelige barn. Bor i boligfelt og forsøker dyrke hobbyen min som best jeg kan.

 

Nå er det full stopp! Er syk, blir gradvis bedre, men ingen garanti om at jeg blir 100% bra. Jeg føler veldig på å ikke være akseptert av samfunnet, av å bli oppfatta som lat osv osv...

 

Dermed svirrer tankene. Jeg må gjøre noe for å forbedre situasjonen! Det ene øyeblikket tenker jeg å få et barn til så har jeg plutselig en verdi igjen (ta meg av baby på dagtid), for så å tenke at jeg MÅ flytte fra alt. Flytte fra naboer, uro som følger med naboer, mannen som dog ikke krever mye energi, men likevel. Barna skal jeg ha med! Åhhhh, jeg blir så sliten av denne ekstra belastningen! Hva skal jeg gjøre?

 

Anonym poster: 5119161f4a65ffc61b0c69985d842ff2

[Anonym bruker]

Hvilken hobby har du som krever at du flytter til skogs?!

Jeg hadde nok ikke fått et barn til i din situasjon, når du har det så ustabilt inni deg. Hva om de samme tankene kommer på nytt når den begynner i barnehage og du ikke lenger har en baby å ta deg av på dagtid?

 

Anonym poster: c27020c42ff3b0c4a7f6bdf63bf74bb9

[Gjest deterbaremeg:):)]

Ta med deg mann og barn og flytt nærmere naturen? Dyrk hobbyene dine, kanskje kan du tjene litt penger på dem også? Ikke få barn for å ha noe å gjøre noen år til, kan jo fort bli en sirkel med etterhvert mange barn Barn har som kjent en tendens til å vokse og bli større...

[Anonym bruker]

Hvilken hobby har du som krever at du flytter til skogs?!

Jeg hadde nok ikke fått et barn til i din situasjon, når du har det så ustabilt inni deg. Hva om de samme tankene kommer på nytt når den begynner i barnehage og du ikke lenger har en baby å ta deg av på dagtid?

 

Anonym poster: c27020c42ff3b0c4a7f6bdf63bf74bb9

Jeg vet! Nei, jeg elsker natur, ro, stillhet, dyr, vær etc. Holder ikke å være i skogen noen timer hver dag, for det er jeg allerede Bodde slik før og hadde det mye bedre, men klarer ikke skille om det skyldes sykdommen eller den indre uroen. Flyttet med tanke på barna da vi mistet vannet om vinteren, de hadde lang vei til skole/venner etc, men jeg vet det finnes fine plasser i skogen uten at barna må lide! De må jo ikke vokse opp i et boligfelt... Hi

 

Anonym poster: 20a9601ccd7637566daab32fa48069a1

[Anonym bruker]

Ta med deg mann og barn og flytt nærmere naturen? Dyrk hobbyene dine, kanskje kan du tjene litt penger på dem også? Ikke få barn for å ha noe å gjøre noen år til, kan jo fort bli en sirkel med etterhvert mange barn Barn har som kjent en tendens til å vokse og bli større...

Mannen er ikke enig. Han trives bedre med å bo som alle andre. Jeg vet ang det barnet! Jeg har bare alltid sett meg for meg enten som evig singel og alene i skogen, eller med en stor "rotete" barneflokk på et småbruk etc Mannen min har dog utviklet seg til å bli høyst vanlig og ønsker livet enklest mulig med enebolig, kort vei til butikken etc Hi

 

Anonym poster: 20a9601ccd7637566daab32fa48069a1