Anonym bruker Skrevet 9. mars 2013 #1 Skrevet 9. mars 2013 Mannen min er et arbeidshjern og står alltid på med noe - ofte til gode for hus og hjem (oppussing, vedhogst, etc - ikke kles- og husvask) men likevel blir jeg litt frustrert når det samtidig betyr at han ikke er sammen med meg og barna. For han har en jobb der han i tillegg er borte fra kl 6-18 hver dag og også 7-8 timer om dagen annenhver helg. På hverdagene hender det han har tid til å hente barna eller lage middag før han må ut igjen, men ganske ofte er det jeg som både må levere, hente og lage middag. I dag jobber han, og i tillegg er han ute og hogger ved. Jeg er igjen med barna - og husarbeidet innendørs selvsagt, som jeg ikke får gjort skikkelig for da må jo barna bare være for seg selv hele dagen. Må vel også gjøre ukens innkjøp i dag, med to barn på slep. Sukk. Og ja da, jeg vet at det er mange alenemødre der ute som har det slik hver dag, men jeg er altså ikke alenemor. Hadde jeg vært det ville jeg valgt helt annerledes ift bosted og slikt for å gjøre det enklere for meg selv. Ja ja. Det var dagens utblåsning. Er vel bare å overse støvdottene og kose meg ute i sola med ungene i stedet Bare så synd barna må tilbringe nok en dag uten pappaen sin. Anonym poster: 87170599d553438724001f7bff48e5b5
Kjærepære Skrevet 9. mars 2013 #2 Skrevet 9. mars 2013 MÅ han jobbe så mye? Kunne ikke falt meg inn å være så mye borte hjemmefra om jeg hadde barn, syns det er slitsomt og upraktisk nå som vi kun er to ( er ikke borte fullt så mye som din mann da, men ikke langt unna).
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2013 #3 Skrevet 9. mars 2013 jeg er alenemor og jeg skjønner at du er frustrert. du kan jo faktisk ha en forventing om å ikke sitte med alt alene. jeg har ingen forventninger og blir heller ikke frustrert skuffet om jeg må gjøre alt selv.. så den ser jeg. be gubben dra ræva inn for å være med ungene, mens du drar å tar en soltime og handler inn det hadde jeg gjort om jeg hadde en mann Anonym poster: 0e22a725019326f8be0252dadf05db13
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2013 #4 Skrevet 9. mars 2013 Han driver sin egen gård og jobber "hjemme" så på hverdagene jobber han jo ikke 6-18 i ett strekk men for oss blir det jo slik siden vi er på jobb og i barnehage på dagtid og uansett ikke ser ham. I det siste har han vært hjemme og pusset opp på dagtid og det er jo flott fordi vi sparer penger men noe mer tid sammen blir det jo ikke av den grunn. Når han gjør så mye "i huset" så overlater han alt det vanlige av henting, levering, middag, husarbeid og gjerne legging til meg. Han må jobbe ganske mye på gården og har faste fjøstider morgen og ettermiddag. Det har hendt at han har skaffet avløser for å ta med ungene på noe men det er ikke noe som skjer ukentlig. Jeg er dritt lei av dette og det vet han jo, men gjør ikke noe med det. Han sammenligner seg med naboen som jobber enda mer og ikke gjør noe som helst husarbeid. Det skal sies at han er kjempeflink med ungene og aldri klager hvis han må være med dem alene, det hender jo selvsagt at også jeg har aktiviteter i helgene og kveldene, eller skal på jobbreise etc (da må vi som regel involvere barnevakt i tillegg pga hans arbeidstider). Så han stiller jo opp, og argumentet hans er at han ved å hugge ved og slikt sparer oss for utgifter. Men penger er jo ikke alt... Anonym poster: 32f49f24e2b74121d8bf88a67b57eff6
Audix78 Skrevet 9. mars 2013 #5 Skrevet 9. mars 2013 Hvor gamle er barna? Kan de ikke være med far i fjøset eller hjelpe på noen måte når han hogger ved?
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2013 #6 Skrevet 9. mars 2013 Innser mannen din at han misser hele barnas barndom? Jeg er alenemor, men jeg har også vært der du er bare det ikke var jobb som gjorde han fraværende og det er faktisk verre å ende opp å stå med all jobb og ikke få avlastning når man har en man forventer det fra en når man er alene. Så skjønner godt du blir frustrert Anonym poster: e58a5c37b8d017a6a49028814e015824
LillaGorilla♥♥ Skrevet 9. mars 2013 #7 Skrevet 9. mars 2013 En ting er nå at du må "greie deg alene". Men jeg finner det ytterst merkelig at en far bortprioriterer samvær med sine barn til fordel for jobb på denne måten. Stakkars barn.
Light of my life Skrevet 9. mars 2013 #8 Skrevet 9. mars 2013 Uff, høres trist ut. Men tror det er mange som har det sånn. Jeg vokste selv opp med en far som var "arbeidsnarkoman". Vi har ikke så mye kontakt i dag.
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2013 #9 Skrevet 9. mars 2013 Jeg frykter det blir slik hos oss og... Vi har småbruk, med skog og mark som skal ha stell. Samt byggninger som skal vedlikeholdes. I tillegg til 100% jobb så er det klart dette må gjøres på kveldstid og helger. Men vi har nå valgt å bo her, så jeg er innstilt på arbeidsfordelingen, og syns det er helt greit. Men det kommer jo en liten baby til høsten. Og håper at det som MÅ gjøres med eiendommen er klart til da, slik at mannen kan prioritere babyen en stund. Skjønner du blir frustrert når det er blitt slik over lang tid, og håper mannen din prioriterer barna nå mens de er små. Men kanskje han føler at det han gjør er slikt som er absolutt nødvendig. Snakk med han og prøv å han til å se det fra din side. Lykke til Anonym poster: ba8d05ea65b81a58ee37157d1718c943
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå