Pysete unger. noen tips?

[Anonym bruker]

Har en sønn som ikke tør noen ting. Han liker ikke å bli kjent med nye barn, barnehagesituasjonen har vært vanskelig i snart 3 år, han sier knapt hei til folk, og liker seg best inne, foran tv.

Tilogmed når vi var i syden syns han det var kjedelig å være ute, han hadde lyst å være mer inne

Han forlater lett sin egen bursdag fordi det blir for mye støy, etc. Hater å dra i butikken og må lokkes med is.

Han vil ikke dra i bursdager ned mindre det er noen han kjenner veldig veldig godt....

 

Han er 5 år og begynner på skolen i år. hva gjør man med barn som har sånn vegring for alt? i vante omgivelser er han helt som alle andre, men så fort vi kommer litt utenfor komforsonen blir han stille og rolig, og trekker seg tilbake. Virker nesten nervøs på et vis...

 

Anonym poster: 8a867c190c5b9f9bfadbe7680048e7a7

[Anonym bruker]

Høres ut som autisme.

 

Anonym poster: 6b65122833ee2e820bdc3d13415da47c

[Anonym bruker]

Er gutten din født til termin? Premature kan ha et stort behov for skjermes for støy og mye inntrykk til de er store.

Når det er sagt, så kan mange barn ha dette behovet uansett.

Min datter, som blir 4 snart er ganske lik gutten din.

Hun trives ikke på steder der det er mange mennesker, har et sterkt behov for faste rutiner og blir fort utrygg i uvante situasjoner med ukjente mennesker. Hun er også var for støy.

Hjemme med oss er hun en glad og fornøyd jente som er trygg på seg selv.

 

Det vi fokuserer på er å ikke presse henne til å gjøre ting hun ikke tør. Respektere hennes grenser, og rose henne masse når hun tør å prøve seg på nye ting (selv om de for oss ikke er store i det hele tatt).

Ha faste rutiner i hverdagen, det skal mye til før vi bryter disse.

Forberede henne i god tid på ting som skal skje.

Drar sjeldent til byen, f.eks. Drar mye på besøk og inviterer ofte familie og barn hun kjenner godt.

Gjør alt vi kan for å gjøre henne trygg på seg selv.

Har god dialog med barnehagen, de vet godt hvordan hun er. Dette respekterer de og tar hensyn til. F.eks. Hun som pleier å være der om morgenen når vi kommer, gir beskjed til oss dersom hun er syk o.l., så vi kan forberede henne på at det er noen andre som tar henne imot.

Vi leverer og henter til samme tid hver dag.

Vi gir henne rom til å trekke seg tilbake og få være i fred hvis hun er sliten og ønsker det. På ettermiddagene skjer det veldig lite i vårt hjem. Da er vi bare hjemme, spiser middag, slapper av og snakker litt om hvordan dagen har vært.

Dette håper vi er med på å gjøre hverdagen så forutsigbar og håndterlig som mulig for henne, samt bidrar til å gjøre henne trygg.

 

Jeg ser ikke på min datter som pysete, men som et lite menneske som er var for stimuli og forandringer, og kanskje har et snev av sosial angst.

Jeg som mor vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe henne med å bli trygg på seg selv, så hun senere i livet kan takle utfordringer på en grei måte.

 

Anonym poster: 5d73da46def614fe47a18317c8ddacec

[Anonym bruker]

Takk for svar...

 

Han ser ut til å takle rutinebrudd helt fint. Alt er bare fint og flott, og han er fornøyd med livet så lenge det ikke krever noe av han. Veldig lik min bror, når jeg tenker meg om

I barnehagen er han i full lek med de nærmeste, men bygger ikke relasjoner til de andre i gruppa. Det går greit om det er andre voksne der, men det kreves at de tar han imot på en fin måte, noe ikke alle der får til....

 

Autisme er det ikke, da har man det hjemme og

 

Anonym poster: 8a867c190c5b9f9bfadbe7680048e7a7

[Anonym bruker]

Høres ut som autisme.

 

Anonym poster: 6b65122833ee2e820bdc3d13415da47c

 

Synes du skal roe ned diagnosesettinga en smule her...

 

Anonym poster: ab93e2573bc38a6ed2162bdfdea31f18

[Pixy]

Folk er forskjellige, sånn er det bare. Er nok bare å fortsette å øve på de tingene han synes er vanskelig:)

 

[Anonym bruker]

Folk er forskjellige, sånn er det bare. Er nok bare å fortsette å øve på de tingene han synes er vanskelig:)

 

Sant nok. men det er så kjedelig når vi feks må til byen en tur, eller i butikken, eller blir bedt bort, at han skal gråte og være lei seg hele dagen. Man blir litt oppgitt... Jeg syns ikke han skal styre når vi må handle mat feks

 

Anonym poster: 8a867c190c5b9f9bfadbe7680048e7a7

[Anonym bruker]

ville vurdert snakket med bup dersom det er så ille som du sier, kanskje de har en barnesykolog eller andre kompetente som kan hjelpe sønnen din videre.

kjenner andre barn/ tennåringer med så sykelig sosial angst at de knapt klarer være på skolen. det er vondt å se på, flotte barn som egentlig har så mye komme med!

 

Anonym poster: b530fb2b388f1b20035980ceb193f2af

[Anonym bruker]

Vi har hatt det litt sånn i tillegg til litt sosiale vansker. vi tok kontakt med ressurshelsestasjonen. Der har vi fått gode tips og råd som har hjulpet både oss i å forstå guten og reaksjoner bedre og gutten vår har kommet seg. Anbefaler å prøve dette!

 

Anonym poster: 65b27d3001f6e950ca5ca9b371c6e2d7