Anonym bruker Skrevet 9. mars 2013 #1 Skrevet 9. mars 2013 Har ei på 1 år som våkner 8 ganger hver natt!! Når hun våkner må hun tas opp å bæres før vi kan legge henne ned i sengen! Hun hadde kolikk da hun var liten og måtte bæres og vugges i mange timer. Hun har enda ikke lært seg å sovne av seg selv.. Dette tar skikkelig på forholdet vårt!! Jeg er så lei av krangling hver bidige natt om hvem som skal ta henne. Hvem som skal gå med henne! Vi får Aldri såve!!!! Og som resultat av dette krangler vi hver eneste dag og natt! Jeg hater det!!!!!!!!! Hjelp meg! Hvordan få barnet til å sove i lengre perioder? Har dere noen tips? Hun spiser godt og sover fra 13-15 på dagen . (På dagen Våkner hun tre ganger på to timer og må holdes for å sovne) Herregud!! Jeg orker ikke mer! Anonym poster: af55d767827e37385a6828867003386c
Snart mamma <3 Skrevet 9. mars 2013 #2 Skrevet 9. mars 2013 Hmm.. dette er vel ikke normalt! Har dere utelukket div. sykdommer, og at ingenting plager henne? Lillegutt var sånn, og her var det refluks. Vet hvor jævelig det er når de våkner hver 1-2 time gjennom så lang tid!
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2013 #3 Skrevet 9. mars 2013 Hmm.. dette er vel ikke normalt! Har dere utelukket div. sykdommer, og at ingenting plager henne? Lillegutt var sånn, og her var det refluks. Vet hvor jævelig det er når de våkner hver 1-2 time gjennom så lang tid! Har fortalt dette til helsesøster på hver eneste kontroll- har tilogmed sagt og spurt om det "kanskje det er noe som plager henne?" Men helsesøster mener hun bare er kontaktsøkende pga kolikken og at hun aldri har lært å sove selv. Hun mener vi skal ta en Gråtekur på henne.. Vil helst unngå dette selv.. Tenker det er greit å prøve gråtekur kl 7, altså når hun skal sove- men hva med de 8 neste gangene hun våkner da? Er redd hun bare blir livredd senga og soverommet sitt og at vi ender ned å få henne i våres seng. føler ikke hun har noen symptomer på noe heller, men vet jo ikke hva jeg skal se etter heller.. Blir gal av dette. Er blitt så gale at vi vurderer samlivsbrudd for det blir bare tull og krangling og sure miner. Huff!! Anonym poster: 3cfa2c0388a0ceda0bceda76f5f1763e
Snart mamma <3 Skrevet 9. mars 2013 #4 Skrevet 9. mars 2013 Ta kontakt med legen din, og evt be om henvisning til spesialist? Her fikk mini refluksmedisin da han var 5 mnd, og vi merket stor bedring på gan på dagen. Men nettene var de samme.. våknet hvert 45 min, kanskje hvert 90 min og hyyyylte. Men hos meg roet han seg. Siden han fikk rekluksmedisin tenkte vi at det bare var "dårlige vaner", aldri lært å sovne selv osv.. ved 9 mnd var vi på ny kontroll hos spesialisten, og fikk en ny type refluksmedisin i tilfelle han fikk bivirkninger av medisinen sin som vi ikke merket. Og fra da av ble det gradvis bedre.. begynte sove tre timer sammenhengende, så fire timer... og nå sover han stort sett 19-4.30 sammenhengende. Veldig glad jeg ikke tok skrikekur på han, han hadde jo bare vondt og trengte mammaen sin. Men første året var helt jævelig, og kjenner godt igjen tankene om at forholdet umulig kan overleve..
Kathrine. Skrevet 9. mars 2013 #5 Skrevet 9. mars 2013 Kan ho ikkje få sove ilag med dere da? Det får barna våre til å sove godt.
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2013 #6 Skrevet 9. mars 2013 Min var også sånn. Han er nå 1, 5år og sover hele natten så det har gått over av seg selv her. Dere må lage en nattevakt ordning, ta annenhver natt hver. Har hun eget rom? Ha en madrass på gulvet hennes og så går den som har nattevakt inn på rommet hennes og sover der etter første oppvåkning, så får en av dere sove litt mer uforstyrret annenhver natt. Anonym poster: 17c67d59128f8f1bad5f4df368505c89
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2013 #7 Skrevet 9. mars 2013 Kan ho ikkje få sove ilag med dere da? Det får barna våre til å sove godt. Det virket ikke på min, han var mer urolig og bare tullet i vår seng. Og uansett så måtte man gå rundt og hoppe og riste på han for at han skulle sove... Anonym poster: 17c67d59128f8f1bad5f4df368505c89
studVest Skrevet 9. mars 2013 #8 Skrevet 9. mars 2013 Kan ho ikkje få sove ilag med dere da? Det får barna våre til å sove godt. Det virker hos oss også, her sover ettåringen 12 timer i strekk mellom oss. Husk at små barn i utgangspunktet ikke er laget for å sove alene, de trenger trygghet og nærhet. Det er jo verdt et forsøk, alt er vel bedre enn slik dere har det nå?
Anne-B. Skrevet 9. mars 2013 #9 Skrevet 9. mars 2013 Vår hadde problemer med ørene, smerten og skrikingen forårsaket smerter i nakke og skulder, og verken ungen eller vi sov mer enn3-4 timer i snitt om natta i to år. Ville bestilt en time til sjekk hos lege,
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2013 #10 Skrevet 9. mars 2013 Først og fremst må dere utelukke at noe er galt, prøv med en time hos fastlegen. Om det ikke er noe galt må ungen rett og slett lære å sovne selv. Har hatt kolikkbarn selv, så vet hva det vil si å bysse og bære en hylskrikende baby mange mange timer i døgnet, men når kolikken forsvinner må de lære å sovne på egenhånd. Vi har hatt ungene på vårt soverom til de selv har ønsket å flytte ut, barn trenger trygghet og nærhet. Har hatt sprinkelsengen inntil vår seng så om de har våknet om natta har de hørt pusten vår og jeg har kunnet strikke fingrene gjennom sprinklene og kose litt på dem, holde hånden e.l. til de sovner igjen. Etterhvert har de lært å sovne av seg selv. Han som var verst med kolikken var det også vanskeligst å lære sovne, men det gikk det også. Jeg begynte med å sitte på min sengekant med ungen på fanget i mørkt rom, gikk ikke rundt, bare satt og bysset forsiktig til han sovnet. Etterhvert gikk jeg over til å legge han rett ned i sprinkelsengen mens jeg la meg i min seng og så på han. Strøk, koste, hold hånden og laget lave shhhhh-lyder til han sluttet gråte og sovnet. Etterhvert kunne jeg legge han ned og gå rett ut av soverommet før han hadde sovnet. Om dere absolutt ikke vil ha ungen på deres rom er jeg enig i forslaget som kom lenger opp her, ta annenhver natt. Den som har nattevakt sover på madrass på ungens rom og den andre får en hel natts søvn. Ikke krangle om dette, bare del rettferdig på det og vit at selv om det er slitsomt er det ingen som holder på sånn til de begynner på skolen, det går over. Anonym poster: 61bc710255dccdc27e8615935e2fcc21
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2013 #11 Skrevet 9. mars 2013 Jeg hadde fått sjekket ørene, at ikke noe var i veien der. For trykk i ørene er jo typisk at de våkner av om natten. Viss alt der var helt fint, så hadde jeg kjørt på med gråtekur. Vi hadde også kolikkbarn, og laget oss en røys med uvaner. Når barnet var 1,5 år innså at vi måtte ordne opp i det på den harde måten. Vi grudde oss nesten ihjel, og belaget oss på uker med skriking. Men det tok faktisk 2 kvelder/netter, så var det gjort. Anonym poster: aa37d3b776c089dbbaa1f78f620a5745
Kanutten83 Skrevet 9. mars 2013 #12 Skrevet 9. mars 2013 Vi hadde det også slik med eldstemann, kraftig refluks, så han måtte ha medisiner både morgen og kveld. Selv nå i en alder av 5,5 år må ha få medisiner morgen og kveld, 1 pille på morran så han klarer å spise på dagen og 2 piller på kvelden så han får sove Refluksen er for ham mest plagsom om natta fordi da ligger han og selv med hevet hodeenda gjør det vondt.
Ikkesåallerværst Skrevet 9. mars 2013 #13 Skrevet 9. mars 2013 Vi hadde det også slik med eldstemann, kraftig refluks, så han måtte ha medisiner både morgen og kveld. Selv nå i en alder av 5,5 år må ha få medisiner morgen og kveld, 1 pille på morran så han klarer å spise på dagen og 2 piller på kvelden så han får sove Refluksen er for ham mest plagsom om natta fordi da ligger han og selv med hevet hodeenda gjør det vondt. Kan jeg spørre hvilken medisin? Og til hi: Du har fått mange gode råd ifht barnet. Når det gjelder forholdet, så vil jeg først og fremst si: Ikke gå fra hverandre på grunn av at barnet ikke sover! Det har jo i utgangspunktet ikke noe med deres forhold å gjøre. De aller fleste som har unger som sover dårlig, krangler. Spesielt på natta. Og blir det riktig ille, kan man ikke en gang nevne noe som har med sovng, rutiner osv å gjøre, uten å ryke i tottene på hverandre. Er er det sånn: en tar opp tema om soving, den andre blir overveldet og oppgitt og svarer med irritert stemme, den andre blir sint, jeg begynner og grine, mannen blir oppgitt, og jeg går på badet og griner ferdig. HVER gang! Dere må snakke sammen om dette. Begynn å si unnskyld til hverandre, og forklar at du er sliten og lei, ikke egentlig at du hater mannen din. Hvis du får med deg mannen din på det, snakk med en utenforstående (familivernkontor etc), dere trenger det. Forholdet blir rett og slett rævkjørt av dette, og dere må bite tenna sammen og komme dere gjennom det. Når ting har roet seg, så kan dere eventuelt se om dere trenger å gå hvert til deres. Bruk også tid på å tenke over hvordan du selv kan endre tankemøsnteret. Det er utrolig vanskelig, men det hjelper. Hvor ille er det å være trøtt? Hvordan skal det at jeg er trøtt påvirke dagen min i dag? Skal jeg la være å gå ut, eller skal jeg besøke noen også kanskje glemme at jeg er trøtt.. Tro meg jeg har dager hvor jeg er dritsur og ikke orker å gjøre noe, og eg,er til bråk med mannen. Men de dagene hvor jeg bare konstaterer at jeg er trøtt og "flyter med", har jeg det mye bedre.. Lykke til, hi. Vi er mange her som vet noe om hva dere hår igjennom, og det er nok også mange som skiller lag i denne perioden.. Dessverre, for det går over (tror jeg da, vi er midt oppi det for andre gang, og jeg tviler innimellom..).
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2013 #14 Skrevet 9. mars 2013 Hi her! Vi begynte rundt juletider å flytte henne inn på eget rom i egen seng. Så frem til det har hun sovet hos oss. Grunnen til at vi flyttet henne inn var at hun våknet enda flere ganger av oss når hun sov inne hos oss. Hi Anonym poster: 3cfa2c0388a0ceda0bceda76f5f1763e
Rediken Skrevet 9. mars 2013 #15 Skrevet 9. mars 2013 Vi hadde også kolikkbarn, men den varte ikke så lenge. Først og fremst ville jeg tatt barnet med til en barnelege, og eventuelt en fysioterapeut.. Når det gjelder forholddelen så kranglet vi også mye i starten, men så fikk vi ett system. Vi hadde annenhver natt, "nattevakt", og den som hadde fri fikk sove hele natten med ørepropper. Vi hadde også jenta vår i senga vår til hun var 1 år, den perioden hun grein som mest låg hun ofte opp på brystkassen vår og sov. Det hjalp litt å ha henne hos oss i senga.
Gjest Kjempeanonym Skrevet 9. mars 2013 #16 Skrevet 9. mars 2013 Ville prøvd å lagt annenhver natt inne med henne, så hadde dere hvertfall vært uthvilt annenhver dag.
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2013 #17 Skrevet 9. mars 2013 Ja, noe må vi gjøre.. Orker ikke å ha det slik lenger.. Hi Anonym poster: 3cfa2c0388a0ceda0bceda76f5f1763e
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2013 #18 Skrevet 9. mars 2013 Hev hodeenden på sengen, med å legge noen bøker eller noe under sengen. Er barnet plaget av reflux eller vondt i ørene kan dette lindre noe. Ville tatt en legetime og muligens en time kos Kiropraktor for å se om barnet bar noen låsninger i nakke/ rygg. Anonym poster: 98efd619d989b2c1e6d3d68833bd67f7
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2013 #19 Skrevet 9. mars 2013 Kontakt sovekarin og få hjelp! Anonym poster: 033d70c69e3b57c7e9c55be4c3d56ec8
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2013 #20 Skrevet 9. mars 2013 Kontakt sovekarin og få hjelp! Anonym poster: 033d70c69e3b57c7e9c55be4c3d56ec8 Hva er sovekarin? Anonym poster: 3cfa2c0388a0ceda0bceda76f5f1763e
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2013 #21 Skrevet 9. mars 2013 Hvis hun får ligge i sengen deres da? Eneste som hjalp på minstemor her i huset, som sov svææært urolig de første 2 åra. Alle sa at løsningen ville være å lære henne å sovne selv, men neida. Nå er hun 2,5 år og sover endelig bedre, uten at vi har gjort noe spesielt eller endret på rutiner. Men kanskje den blunden hennes kommer litt sent på dagen, hvis hun legger seg kl 19 blir det få våkentimer før leggetid... Anonym poster: 7af85a8563e455d5c8c871728cc393b6
Rafaella Skrevet 9. mars 2013 #22 Skrevet 9. mars 2013 Dere bør absolutt sjekke ørene, og om barnet har låsninger, som andre også anbefaler.
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2013 #23 Skrevet 9. mars 2013 se www.sovekarin.no Anonym poster: 033d70c69e3b57c7e9c55be4c3d56ec8
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2013 #24 Skrevet 9. mars 2013 Hvis hun får ligge i sengen deres da? Eneste som hjalp på minstemor her i huset, som sov svææært urolig de første 2 åra. Alle sa at løsningen ville være å lære henne å sovne selv, men neida. Nå er hun 2,5 år og sover endelig bedre, uten at vi har gjort noe spesielt eller endret på rutiner. Men kanskje den blunden hennes kommer litt sent på dagen, hvis hun legger seg kl 19 blir det få våkentimer før leggetid... Anonym poster: 7af85a8563e455d5c8c871728cc393b6 Hun sov på vårt rom frem til rundt juletider- ofte også i vår seng. Men hver minste bevegelse eller lyd fra oss vekket henne. Så fra 12 oppvåkninger er vi nå nede i 8-10.. Det som skjer når hun våkner alle disse gangene er at vi tar henne opp og må gå med henne til hun sovner. Så må vi holde henne en stund til hun sover godt før hun kan legges i sin seng. Avigtil er det slik at man tenker "ikke vits å legge seg enda- hun våkner jo om 35 min alikevel". ikke lett dette her... Anonym poster: 3cfa2c0388a0ceda0bceda76f5f1763e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå