Jeg begynner å gråte av diskusjonen om baby i barnehage.

[Anonym bruker]

Her i huset tjener mannen 16 000kr. netto. Jeg tjener nesten 40 000 netto. Vi har et ganske normalt hus (et gammelt ett som vi har pusset litt på) altså bor vi ikke overdådig. Men vi betaler 13000 i boliglån. Og 2000 i studielån(mitt) hver måned. I tillegg betaler vi som alle andre forsikringer, barnehage, tv, internett, strøm, kommavgifter, mat, bensin osv.

Det er med andre ord helt umulig for min mann å forsørge oss med bare sin inntekt. Selv om vi fikk kontantstøtte og kunne minsket barnehageutgifter.

Jeg har en jobb er det ikke er mulig (det er i alle fall svært vanskelig) å jobbe deltid.

For at vi skal kunne leve. Så MÅ jeg rett og slett jobbe. Men jeg syns det er PYTON å skulle levere ettåringen i barnehage. Rett og slett forjævlig. Og det blir ikke bedre av alle medieoppslagene om hvor skadelig det er.

 

Jeg kunne lett forsørget oss alene, og mannen kunne vært hjemme, men det vil han ikke. Jeg kunne ha spart opp egenkapital før vi fikk barn, men vi valgte å få barn da jeg var helt nyutdannet. Jeg visste jo ikke at det skulle føles så ille å forlate barnet. (da vi fikk de to eldste barna våre var jeg student, og hadde dem hjemme de dagene jeg ikke hadde forelesning, og hos mamma de dagene jeg hadde forelesning. Mamma har blitt syk, og kan ikke være dagmamma for minste) Hadde jeg visst det hadde jeg jobbet noen år først, slik at jeg fikk spart meg opp nok til å kunne forsørge oss slik at jeg kunne vært hjemme et år til.

 

Bare et lite hjertesukk.

 

Anonym poster: fc3853e88fba3b318d8834205e938094

[Anonym bruker]

Du har jo hatt ett år hjemme nå med mulighet til å spare opp en del kr da, samt at du kan fryse studielånet for noen mnd, betale kun renter på andre lån og begrense forbruket kraftig. Og hvis mannen din ikke vil være hjemme og ta seg av barnet sitt så burde han jo skaffe seg en ekstrajobb for en periode og tjene litt mer slik at du kan gå hjemme.

 

Anonym poster: 2540647974d2c8409e839b608e455d26

[klg,2 boys now:)]

Ungen er 1 år er jo ikke baby lenger da.har det helt sikkert kjempe fint i bhg og stor koser seg.

Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for det sånn er det nå engang bare.tenk på andre land der de bare noen få mnd permisjon.

Nei kos dere når dere har fri og ikke vær redd for at ungen "lider" av å være i bhg

[Anonym bruker]

Du har jo hatt ett år hjemme nå med mulighet til å spare opp en del kr da, samt at du kan fryse studielånet for noen mnd, betale kun renter på andre lån og begrense forbruket kraftig. Og hvis mannen din ikke vil være hjemme og ta seg av barnet sitt så burde han jo skaffe seg en ekstrajobb for en periode og tjene litt mer slik at du kan gå hjemme.

 

Anonym poster: 2540647974d2c8409e839b608e455d26

 

Nei, jeg har ikke det altså. Jeg har hatt 6 måneder hjemme med redusert inntekt. (NAV betaler bare foreldreperm. opp til 7g og jeg har hatt 80% av dette for å kunne strekke permisjonen lengst mulig). Jeg har ikke mulighet til år fryse studelånet. Jeg brukte opp den muligheten mens jeg studerte uten støtte fra lånekassen (jeg har i overkant mange år på skolebenken). Vi har muligens mulighet til å få avdragsfrihet på boliglån, men avdraget er uansett ikke så veldig høyt. Noen ekstrajobb tror jeg ikke han har kapasitet til. (Han har vært langtidssykmeldt grunnet alvorlig skade i bilulykke, måtte ha flere år rehabilitering og starte på nytt i arbeidsmarkedet, og jobber nå på en arbeidsplass der han har spesiell tilrettelegging)

 

Anonym poster: fc3853e88fba3b318d8834205e938094

[Anonym bruker]

Tjener dere 56.000 til sammen i måneden så har dere råd til en au pair. Ungen er hjemme hele dagen, når storesøsken kommer fra skolen kan de kose seg sammen, de dagene du kan gå tidlig hjem får du masse ekstratid, og du sparer hente-og-bringe-etappen.

 

Anonym poster: 214bb4e3363df7ade29eea3831aad64e