Begynte på jobb igjen denne uka...

[Gjest pupp and go]

og på veien hjem fant jeg masse grå hår som helt sikkert ikke har vært der før (dvs forrige uke)

 

På selveste kvinnedagen må jeg undre meg litt; er det jobben eller er det siste tilskudd til familien som har forårsaket disse? Og kan jeg på noen måte bremse denne utviklingen?

[lowe+spire]

Vet ikke om du kan bremse utviklinga, men du kan farge håret

[Gjest pupp and go]

Farge er anskaffet. Og jeg tror jeg går min aller første aldersrelaterte krise i møte.

[Gjest sug lut]

Farge er faktisk ganske gøy - jeg farga masse før jeg fikk grått også, så overgangen var ikke så stor, og hjemmefarging går kjempefint (vi snakker om erfaring fra jeg var rundt tolv og til nå) og ødelegger ikke håret, det er bare tull. Skal du farge jevnlig blir det jævlade dyrt med frisør, nemlig. Jeg både farger og striper sjøl, null problem.

[Gjest amandine]

Sist jeg var hos frisøren tok hun frem fargekart og skulle finne fargen min for den var så fin...Jeg hører nemlig til det fåtallet som syns sølvstripene min er ok å leve med, og skal jeg dømme etter frisørens reaksjon har jeg en skikkelig fin farge, også. Og det blir bar finere og finere jo gråere det blir!

[Gjest sug lut]

Sist jeg var hos frisøren tok hun frem fargekart og skulle finne fargen min for den var så fin...Jeg hører nemlig til det fåtallet som syns sølvstripene min er ok å leve med, og skal jeg dømme etter frisørens reaksjon har jeg en skikkelig fin farge, også. Og det blir bar finere og finere jo gråere det blir!

Prinsippet er godt - om du har sånt hår. Du er med andre ord ikke Kåre Kommune, som meg..det er ikke tiltakende sølv i ellers fin farge, det er litt møkkete sølv i noe som ellers har mista finfargen uten å bli grått, ser bare livløst ut... og det vil man jo ikke! Endret 9. mars 2013 av sug lut

[Gjest amandine]

Var lys blond, ble kommune i tyveårene og er nå på vei til naturlig platina som jeg velger å se det som:-) Som kjent, ser alltid etter det positive he he he

[Gjest Siklerotte]

Det var først etter å ha lest her inne at jeg forstod at det er fare for å gå grå hår allerede i begynnelsen av 20-årene, så jeg har begynt å studere alle mine jevnaldrende bekjente (med samme hårfarge som meg - dvs. brunt, hvor det er mulig å se de grå hårene) - og det er urovekkende mange som har noen hårstrå. Jeg er altså forberedt på det verste. Er ikke klar for grå striper helt ennå...

[Gjest sug lut]

Jeg fant de første 2 grå når jeg var 24, men det sto stille i nærmere ti år etter det, så det er ikke krise å finne dem tidlig, Siklis, du kan raskt nappe dem uten å bli skalla.

[Gjest amandine]

Samme hos meg. Var først når jeg bikket 40 at de virkelig sto frem:-)

[Mrs Smutt & Smilende]

Bare ett lite varsko til Siklerotte:

Du blir ikke skalla av å nappe litt grått, men når det grå blir mer enn noen få kan det være lurt å nappe stråa i litt utakt, ellers kan du ende opp med en liten grå fontene på hodet av hår som ble nappet på likt.

 

Åh, neiiiida jeg snakker ikke av erfaring *kremte*

Var en overgang der som jeg faktisk måtte vurdere om jeg bare skulle la det gro eller nappe som en gal hver dag. Valgte å la det gro og ble heller en jævel på hjemmefarging!

[Gjest pupp and go]

Mange gode råd - men å vente å se om det blir naturlig vakkert er jeg ikke helt klar for enda. Til tross for at tjueårene er ferdigfor en god stund siden, er oppdagelsen av de små grå noenlunde fersk.

 

Ett og annet har jeg nappet i de siste årene, men på fredag var det da altså en hel skog. Og takk, mrs Smith, for at du fikk meg fra tanken om å nappe hvert enkelt - det ville tatt hele helga, og siden det var langt bak ville jeg nok tatt mye annet også. Måne på sida av bakhodet er enda verre enn grått