Instinktivt verdensmester i barneoppdragelse ?

[Rivjernet]

Registrerer at mange argumenterer i diskusjoner at de vet best når det gjelder egne barn! De høres utrolig skråsikker ut.

 

Er dette kunnskap som ramler i fanget på en under svangerskapet? Under fødselen? I barseltiden??

 

Jeg er ofte usikker! Det må jeg bare innrømme !

 

Og når psykologer, pedagoger og evt forskning er uenig med meg så må jeg av og til bøye meg i støvet! Noe annet blir for dumt.

[Anonym bruker]

Man vet jo ikke alt fra begynnelsen av, men man lærer en del av å prøve å feile. Ekspertene har ikke prøvd sine metoder på mitt barn...

 

Anonym poster: 22285196875c47ae781c5765327cc75a

[Anonym bruker]

Tja. I noen tilfeller så tror jeg at foreldre som kjenner barna godt, faktisk vet best. Man har et instinkt i forholdet til egne barn som man ofte bør stole på.

Men det finnes selvsagt mange situasjoner hvor dette ikke er tilfellet, og jeg tror at de mest skråsikre ofte er de som burde høre på andre av og til.

 

Det jeg ofte reagerer på er tråder som omhandler barnevernet.

Det virker som veldig mange mister all fornuft når BV er innblandet.

 

Anonym poster: f8f5638c83111b4c088e746465a726ed

[Pinnus]

Du skal ikke undervurdere folks erfaringer og magefølelse. Psykologer, pedagoger og forskere er heller ikke enige ganske ofte, så da må man bruke de anbefalingene man syns passer best i sin familie og som man er komfortabel med.

[Anonym bruker]

Jeg for min del blir mest oppgitt over frasen "barn tåler mer enn vi tror". Hæ? Det handler vel ikke om hva barn tåler? De tåler selvsagt utrolig mye, også mye som ikke er bra for dem.

 

Anonym poster: a1b4cb397d6c231b49a4d9b8747589d0

[Sølvpanter]

Jeg tenker at alle tilfelle med barnemishandling, vold og overgrep mot barn, forsømming av barn osv egentlig er mer enn nok bevis for at foreldre slett ikke alltid vet best selv. Er jo bare til å se på de som kjører med barn usikret eller dårlig sikret i bil for å ta noe enkelt, men som jeg hyppig ser.

 

Vi kjenner barna våre best selv, men det er overhode ikke synonymt med at vi vet best selv, og jeg synes det er en ekstremt selvgod holdning å tro at man faktisk vet best selv alltid! Da bør man faktisk jobbe med en mer ydmyk holdning sånn generelt. Ingen av oss er så flinke at vi ikke kan ha godt av litt råd og veiledning innimellom.

[Anonym bruker]

Forskere og pedagoger skal mene noe generelt om barn, da er det om å gjøre å finne en "oppskrift" som kan gjelde så og si alle barn.

 

Men vi foreldre har bare de barna vi har, og disse blir vi veldig godt kjent med opp gjennom årene. det vil ikke si at vi er utlært, det er det ingen som er eller blir tror jeg, men vi vet kanskje best hva som passer best for akkurat vårt/våre barn nettopp fordi vi har den kunnskapen om akkurat dette barnet.

 

Men jeg synes at foreldreveiledning skulle vært obligatorisk ved førstefødte.Alle har godt av å lære noe nytt, spesielt om den viktigste rollen i våre liv. Vi tar jo utdanninge også? Og vi drar jo på hvalpekurs når vi får i hund..?

 

jeg er pedagog og skal være den første til å innrømme at jeg er absolutt ikke perfekt på hjemmebane. Disse følelsene kommer noen ganger i veien for den rasjonelle tenkingen...

 

Anonym poster: 76e8c2e1edad1b346b26cc849a427928

[Rivjernet]

Selvfølgelig er magefølelsen viktig men å avfeie alt av råd, veiledning og forskning med at; jeg vet best!! Det blir for dumt i mine øyne.

[Anonym bruker]

Det grunnleggende for de aller fleste, er å "kopiere" den omsorgserfaringen man har fra egen barndom. Det betyr selvsagt ikke at man er blåkopier av sine foreldre, men graden av sensitivitet og grunnleggende tanker er svært ofte svært like.

 

Kunnskap man leser seg til osv. kommer på toppen av dette, og selvfølgelig også påvirkningen fra et samfunn i utvikling.

 

Dette gjør at det er en risikofaktor å ha hatt en kjip barndom selv. Den sosiale arven står sterkt, og for de som ikke hadde gode foreldre krever det langt mer jobb enn for andre å selv gi god omsorg.

 

Anonym poster: 6afb64e0b25572de8b548525eeb8e03d

[MammantilNurket]

Jeg er pedagog og mener en hel MASSE om barneomsorg, oppdragelse, dannelse, læring etc.

Tar meg ofte i å si/tenke "Sånn skal jeg også gjøre når Nurket blir stor/født/kommer i trassalderen" eller "Hjelpes! Der der kommer jeg i alle fall IKKE til å gjøre" ...

Jeg river meg i håret over curlingforeldre, ønsker meg "SuperNannys" hode på et fat, gremmes over at foreldre benytter "belønningssystemer"/avtalebaserte systemer, er skeptisk til Jesper Juel osv. osv. osv. ...

Er imidlertid smertelig klar over at det er STOR forskjell på teori og praksis, egne og andres barn.

Jeg satser at mye går på instinkt og på å bygge veien etter som vi går den, i tillegg til å støtte meg til teori og erfaring

Endret 8. mars 2013 av MammantilNurket

[Pinnus]

Selvfølgelig er magefølelsen viktig men å avfeie alt av råd, veiledning og forskning med at; jeg vet best!! Det blir for dumt i mine øyne.

 

Men er det mange som gjør det? Syns de aller fleste her inne gir fornuftige råd, når de ikke er på kranglefronten såklart

Ja, noen setter barna fremovervendt og noen røyker i svangerskapet, men mitt inntrykk er at dette er en liten gruppe?

Ellers er jeg enig at på disse områdene, hvor det beviselig går utover helse og sikkerhet, syns det er rart at folk overprøver større organ med kompetanse på gitte områder.

 

Når det kommer til å håndtere trass, søvn, mat osv, har jeg større tro på at individuelle løsninger fungerer forskjellig på forskjellige barn.

[Anonym bruker]

Jeg tror mange foreldre vet godt hvordan de enklest skal håndtere barna for at situasjonen der og da skal bli enklest, men de er få av oss som har noen viktig magefølelse i forhold til hva som er best for barna våre på lang sikt. Vi kan for eksempel enkelt konstatere at barnet er mett og fornøyd etter å ha fått brødskiver i hånda 4 ganger om dagen, men vi vet lite om hvordan det å ikke få middag hver dag påvirker barnets matvaner som voksen, om det på sikt fører til mangler eller kresenhet eller om det gjør at barnet mister viktig sossial opplæring fra middagssituasjonen.

 

Sån er det med mange ting. Vi ser godt hva som fungerer i hverdagen, men vi bør høre på ekspertene i forhold til hva barnet har godt av på sikt.

 

Anonym poster: bd619122ab3856001201cd2932a57d95

[Anonym bruker]

Som kjemiker vet jeg at teori og praksis ofte er to HELT forskjellige ting. Teorien sier at reasksjonen skal bli lilla, men den ble blå.

 

Nå jobber jeg med "døde" kjemikalier og jeg vil tro at teorien og praksisen er enda mer forskjellige når det handler om levende intelligente vesener.

 

 

Anonym poster: c3a9c07371656e6b1fac2c0c383d25a3

[MammantilNurket]

Jeg tror mange foreldre vet godt hvordan de enklest skal håndtere barna for at situasjonen der og da skal bli enklest, men de er få av oss som har noen viktig magefølelse i forhold til hva som er best for barna våre på lang sikt. Vi kan for eksempel enkelt konstatere at barnet er mett og fornøyd etter å ha fått brødskiver i hånda 4 ganger om dagen, men vi vet lite om hvordan det å ikke få middag hver dag påvirker barnets matvaner som voksen, om det på sikt fører til mangler eller kresenhet eller om det gjør at barnet mister viktig sossial opplæring fra middagssituasjonen.

 

Sån er det med mange ting. Vi ser godt hva som fungerer i hverdagen, men vi bør høre på ekspertene i forhold til hva barnet har godt av på sikt.

 

Anonym poster: bd619122ab3856001201cd2932a57d95

Du belyser noe kjempeviktig i det du skriver. Det kan faktisk være avgjørende å tenke langsiktig når det gjelder barneomsorg Det er fort gjort, både i oppdragelses- og i pedagogisk kontekst, å tenke "brannslukking" - og det er ikke alltid like heldig.

[MammantilNurket]

Som kjemiker vet jeg at teori og praksis ofte er to HELT forskjellige ting. Teorien sier at reasksjonen skal bli lilla, men den ble blå.

 

Nå jobber jeg med "døde" kjemikalier og jeg vil tro at teorien og praksisen er enda mer forskjellige når det handler om levende intelligente vesener.

 

 

Anonym poster: c3a9c07371656e6b1fac2c0c383d25a3

Jeg har tenkt en del på at fysikk må være et deilig fag å forholde seg til (ikke kvantefysikk, da ...).

Kjemikere er tøffe!

Endret 8. mars 2013 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Jeg har to barn som er veldig ulike, og de behandles der etter, for han trenger faste grenser og må vite alt i forkant, mens jenta mi kan vi ta litt mer ting på sparket uten hele verden hennes går i knas av den grunn.

 

Anonym poster: e465e0fdae41bb4166fc64baf452f3f1

[Anonym bruker]

Som kjemiker vet jeg at teori og praksis ofte er to HELT forskjellige ting. Teorien sier at reasksjonen skal bli lilla, men den ble blå.

 

Nå jobber jeg med "døde" kjemikalier og jeg vil tro at teorien og praksisen er enda mer forskjellige når det handler om levende intelligente vesener.

 

 

Anonym poster: c3a9c07371656e6b1fac2c0c383d25a3

Om teori og praksiss ikke stemmer i kjemien er det vel noe feil med teorien?

Om forsøkene ikke gir forventet resultat betyr ikke det at det er noe galt med teorien. Det kan jo også skyldes at forsøket ble feil utført, forurenset eller liknende.

 

I forhold til hvordan man behandler barn er det nok litt for mange variabler til at vi klarer å lage en oppskrift som vil være perfekt for alle barn, men vi kan finne ut en del om faktorer som statistisk sett er viktige for at barna skal få gode liv. å høre på forskere er ingen garantie, men det øker sansynligheten for at det går bra.

 

Anonym poster: bd619122ab3856001201cd2932a57d95

[Anonym bruker]

Som kjemiker vet jeg at teori og praksis ofte er to HELT forskjellige ting. Teorien sier at reasksjonen skal bli lilla, men den ble blå.

 

Nå jobber jeg med "døde" kjemikalier og jeg vil tro at teorien og praksisen er enda mer forskjellige når det handler om levende intelligente vesener.

 

 

Anonym poster: c3a9c07371656e6b1fac2c0c383d25a3

Om teori og praksiss ikke stemmer i kjemien er det vel noe feil med teorien?

Om forsøkene ikke gir forventet resultat betyr ikke det at det er noe galt med teorien. Det kan jo også skyldes at forsøket ble feil utført, forurenset eller liknende.

 

I forhold til hvordan man behandler barn er det nok litt for mange variabler til at vi klarer å lage en oppskrift som vil være perfekt for alle barn, men vi kan finne ut en del om faktorer som statistisk sett er viktige for at barna skal få gode liv. å høre på forskere er ingen garantie, men det øker sansynligheten for at det går bra.

 

Anonym poster: bd619122ab3856001201cd2932a57d95

 

Selfølgelig har det skjedd en liten feil underveis i forsøket, som man som regel aldri finner ut av. Det kan være ørsmå marginer som ødelegger teori og praksis, og når dette foregår med kjemikalier kan det bare tenkes hvor frakvikende teori og praksis kan være hos mennesker.

 

Anonym poster: c3a9c07371656e6b1fac2c0c383d25a3