Må leses!!

[Isola&Lille+julegave]

http://www.dagen.no/2013/03/05/meninger/oslo_symposium/morshjerte/husmor/113643

 

Utrolig bra skrevet!!!

[Musemorbr /]

Hun har helt rett, bortsett fra det hun mot slutten skriver om bestemor. De fleste bestemødre jeg vet om er i full jobb, og så uendelig slitne at de ikke klarer mye annet enn å jobbe, spise og gå i seng. Det er et fåtall som bevisst prioriterer vekk barnebarna, sånn som hun sier, men det er nok noe neste generasjons besteforeldre vil gjøre mye av. Oss, altså. Vi som har vent oss til, gjennom et langt liv, at vi ikke har så mye direkte kontakt med de små.

 

Takk for at du delte denne. Kjenner at dette blir en deilig dag.

[Iiiiik]

Skrekk og gru! Jeg kan godt skjønne at man blir lei av å måtte forsvare ønsket om å være hjemme med barna sine. Jeg kan også godt skjønne at det er trist å bli tillagt en masse negative egenskaper på grunnlag av de valgene man gjør.

 

Det blir dobbelt uforståelig at man da går i samme felle selv - at man tillegger de som velger annerledes en masse negative egenskaper.

 

Å lese dette er ikke tankevekkende, det utløser hoderisting fra min side. Å påstå at det er manglende familiesamhold som skaper rusproblemer, som gjør at det er ventelister i psykisk helsevern osv - det er en antakelse som ikke er dokumentert. Jeg mener at det ikke stemmer heller, men poenget mitt er at å ta et utgangspunkt - det er best for barna at mor er hjemme - og så knytte alle mulige problemer til dette standpunktet, det er dårlig retorikk rett og slett.

[Anonym bruker]

Enig med Iiiiiiik.

For øvrig er det en stemme jeg savner i denne debatten som det er blåst liv i igjen. Vi hører om de hjemmeværende mødrene som mener de står rakrygget mot de fæle feministene som vil at de skal jobbe. Som tror at de har gjort det eneste familievennlige valget.

 

Så hører vi om de stakkars mammaene i tidsklemma som både jobbet og er mødre. Stakkars, de slites mellom to roller, sliter seg ut, har konstant dårlig samvittighet både ovenfor jobben og familien... For det er jo så vanskelig å kombinere.

 

Jeg savnet å høre om de kvinnene som det IKKE er synd på: vi som elegant klarer å kombinere familieliv med jobb, vi som har menn som bidrar på lik linje som oss selv slik at vi kan jobbe og være mammaer uten å slite oss ut. Vi som ikke har dårlig samvittighet for noe som helst, fordi vi vet at barna våre har det godt, vi føler at vi bidrar til noe viktig i samfunnet som også barna våre drar nytte av. Ja, rett og slett vi mødre som er tilfredse ned tilværelsen og som står stolte og trygge i de valgene vi gjør.

 

Det er så mye SYTING! I media fremstilles mødre som ofre nesten uansett hvordan de velger å leve livene sine. Noe jeg tror bare bidrar til å styrke den kollektive dårlige samvittigheten som synes å prege landets mødre. At man kanskje kunne se litt til FEDRENE også for å løse disse stakkars mødrenes problemet, det er det ingen som snakker om. Fedrenes RETTIGHETER derimot er et veldig hett tema om dagen....

 

Mødre syter, og andre syter på vegne av mødrene. Stakkars mødre, stakkars barns deres. Men virkeligheten er at mødre historisk sett aldri har hatt så mye tid med - og engasjert seg så mye i - barna våre som vi gjør i dag. Det er faktisk ikke synd på oss fordi det forventes at bi skal klare å forsørge oss selv og de barna vi velger å få. Vi har det så jævlig godt. Men mye vil ha mer, og nå synes en del norske mødre at vi også burde bli betalt for å ikje jobbe. Det er ikke synd på oss. Vi er bortskjemte.

 

Anonym poster: 69da7a56185382d033f7cc7284562e83