Anonym bruker Skrevet 6. mars 2013 #1 Skrevet 6. mars 2013 Er man overvektig så er det fordi inntaket av kalorier har vært større enn antall kalorier forbrent! Sånn er det bare. Uansett om man har lavt stoffskifte eller andre sykdommer. Jeg kan ikke skylde på skjeen fordi jeg er overvektig. Jeg har spist for mye i forhold til hva jeg har forbrent. At Kari Jaquesson kaller en spade for en spade, det får jeg bare tåle. Det er kun en person å skylde på og det er meg selv. Og det er vanskelig å gjøre noe med det, helt utrolig vanskelig. Men det er ingen som kan gjøre det for meg. Anonym poster: 4d96d7f02b59c9291d3f2d96354492fa
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2013 #2 Skrevet 6. mars 2013 Jeg la på meg 45 kilo da jeg fikk cellegiftbehandling. Kul umulig å ikke gå opp i vekt, sa legene til meg. Anonym poster: b6e34f9b26b5f9fe55ef156a42d5a7ac
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2013 #3 Skrevet 7. mars 2013 Jeg la på meg 45 kilo da jeg fikk cellegiftbehandling. Kul umulig å ikke gå opp i vekt, sa legene til meg. Anonym poster: b6e34f9b26b5f9fe55ef156a42d5a7ac Same same. Større inntak enn forbruk. Eneste måten man legger på seg. Og er det bare væske, så er jo det mye lettere å bli kvitt enn fett. Anonym poster: 4d96d7f02b59c9291d3f2d96354492fa
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2013 #4 Skrevet 7. mars 2013 Jeg la på meg 45 kilo da jeg fikk cellegiftbehandling. Kul umulig å ikke gå opp i vekt, sa legene til meg. Anonym poster: b6e34f9b26b5f9fe55ef156a42d5a7ac Same same. Større inntak enn forbruk. Eneste måten man legger på seg. Og er det bare væske, så er jo det mye lettere å bli kvitt enn fett. Anonym poster: 4d96d7f02b59c9291d3f2d96354492fa Virker som du er uvitende på dette området. Ikke alle som legger på seg spiser for mye osv. Jeg gikk opp 40 kilo på tre måneder pga en p-sprøyte. Der var det bare hormoner som spilte inn og ikke mat. Så kanskje du skal dytta den skjea de i halsen Anonym poster: 37d1b6f6ea8b5831e969917524f939d5
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2013 #5 Skrevet 7. mars 2013 Jeg la på meg 45 kilo da jeg fikk cellegiftbehandling. Kul umulig å ikke gå opp i vekt, sa legene til meg. Anonym poster: b6e34f9b26b5f9fe55ef156a42d5a7ac Same same. Større inntak enn forbruk. Eneste måten man legger på seg. Og er det bare væske, så er jo det mye lettere å bli kvitt enn fett. Anonym poster: 4d96d7f02b59c9291d3f2d96354492fa Virker som du er uvitende på dette området. Ikke alle som legger på seg spiser for mye osv. Jeg gikk opp 40 kilo på tre måneder pga en p-sprøyte. Der var det bare hormoner som spilte inn og ikke mat. Så kanskje du skal dytta den skjea de i halsen Anonym poster: 37d1b6f6ea8b5831e969917524f939d5 Så hormoner gir deg flere kalorier enn du forbrenner? Nei! Hormoner gjør at du lettere kan legge på deg. Ergo, når du ser at vekta går oppover, så må du jo bremse inntaket! Selv har jeg også lagt på meg etter jeg fikk P-sprøyte. Men det er jo ikke hormoner i seg selv man legger på seg av. Jeg har spist for mye! Det finnes bare tre energikilder - karbohydrater, fett og proteiner. Det finner du i mat og drikke, ikke andre steder. Anonym poster: 4d96d7f02b59c9291d3f2d96354492fa
wanda71 Skrevet 7. mars 2013 #6 Skrevet 7. mars 2013 Men hvorfor bry seg om årsaker til at folk går opp i vekt? Det skulle være helt unødvendig å komme med unskyldninger hvorfor man er overvektig, men jeg skjønner hvorfor noen velger det når jeg ser holdninger både her og ellers. Tragisk
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2013 #7 Skrevet 7. mars 2013 Jeg la på meg 45 kilo da jeg fikk cellegiftbehandling. Kul umulig å ikke gå opp i vekt, sa legene til meg. Anonym poster: b6e34f9b26b5f9fe55ef156a42d5a7ac Same same. Større inntak enn forbruk. Eneste måten man legger på seg. Og er det bare væske, så er jo det mye lettere å bli kvitt enn fett. Anonym poster: 4d96d7f02b59c9291d3f2d96354492fa Virker som du er uvitende på dette området. Ikke alle som legger på seg spiser for mye osv. Jeg gikk opp 40 kilo på tre måneder pga en p-sprøyte. Der var det bare hormoner som spilte inn og ikke mat. Så kanskje du skal dytta den skjea de i halsen Anonym poster: 37d1b6f6ea8b5831e969917524f939d5 Da gjorde hormonene at du forbrukte mindre enn normalt. Du har fortsatt spist mye mer enn du har forbrent. At hormonbehandling og andre ting kan gjøre det vanskligere å spise lite nok til å holde vekten tviler jeg ikke på, men det er fortsatt kalorier inn og kalorier ut. Anonym poster: 8045a7a4a092e95fa6e7ea81d73a7f19
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2013 #8 Skrevet 7. mars 2013 Tja, kroppen vår er en enormt komplisert kjemisk fabrikk, hvor selv eksperter i blant sliter med å vite hvordan alle reaksjoner henger sammen (hovedgrunnen til at man ALDRI skal stole på VG og Dagbladets skrekkoverskrifter basert på feiltolkede resultater fra èn helserelatert studie!). Så det er nok ikke fullt så enkelt som du sier! Det finnes flere hormoner og styringsmekanismer i kroppen vår som regulerer både apetitt og fettlagring. Og det sier seg selv at det dermed er flere ting som kan gå inn og påvirke disse hormonene og dermed også apetitt og fettlagring. Slik at man enten lettere legger på seg, eller lettere går ned i vekt. Ja, man bør se tendensen til at vekten øker, og gjøre noe med det før det går for langt. Det absolutt dårligste rådet for folk som sliter med vekta er dette med å "kaste badevekten"! Faktisk bør man veie seg til omtrent fast tid hver dag. Etter noen uker ser man da om man har noen faste svingninger (+- vekt i forbindelse med mens, f.eks.). Ser man etter ei stund at vekten har økt mer enn slik normal svingning, eller f.eks. mer enn 2 kg, hvis man ikke har svingninger, så er det på tide å justere kostholdet! Har man lagt seg til noen uvaner i det siste? Kanskje spist en skive ekstra til lunsj? Unnet seg en sjokolade etter trening? Det er enklere å justere for 2 kg enn å vente til man har gått opp maaange kilo. For når det først har gått så langt, er det EKSTREMT vanskelig å gå ned i vekt! Faktisk er kroppene våre laget slik at det er omtrent det siste de vil. Det berømte "spareblusset" er et høyst reellt skifte i energiomsetningen, og gjør at selv en liten glipp i dietten kan gjøre at vekta øker -mye raskere enn før. Det beste eksempelet på at kalorier ikke er alt, er jo lavkarbo-kurer! Det som gjør at de virker (eller at "høykarbo"-kurer med mye sukker og hvitt mel IKKE virker) er at man regulerer insulinet i kroppen med denne dietten. Insulin skrur på apetitten og setter kroppen i fettlagringsmodus. Jevnt over høyt nivå av insulin, som man får hvis man spiser hyppige måltider med høyt karbohydratinnhold (f.eks "sunn" kalorifattig mat som brød, juice, frukt, pasta, ris, potet) vil sørge for at blodsukkeret svinger lynraskt fra superhøyt til deretter veldig lavt (fordi leveren lynraskt gjør om sukkeret til fett). Dermed blir man raskt sulten igjen. Og energien er lagret i kroppen som fett. Må presisere at jeg ikke er tilhenger av de mest ekstreme lavkarbokurene. Men kutter man ut hvitt mel, spiser bare ekstremt grove, fiberrike brødprodukter, kutter alt hvitt sukker, erstatter all pasta, potet og ris med grønnsaker, erter, bønner, nøtter, sopp o.l., er veldig forsiktig med frukt og juice og selvfølgelig brus, så kan man stort sett drite i kaloriene, spise så mye man vil -og likevel gå ned i vekt. Anonym poster: dba24e15920dcdd158b71693acc46d05
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2013 #9 Skrevet 7. mars 2013 Her er det noen som har funnet kuren mot sultkatastrofer. Bare å sende hormoner i stedet for penger og mat. Afrika er reddet. Anonym poster: 89b03569371934548f43e1280ee5d4e7
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2013 #10 Skrevet 7. mars 2013 Hvis det er slik, hvorfor er det da sånn at en jeg kjenner kan spise enorme mengder til hvert måltid og likevel være tynn som en strek, mens jeg må holde meg til 1300 kalorier for å ikke legge på meg? Jeg skjønner tankegangen, men det er jo ikke alltid så svart/hvitt. Dessuten henger vekt ofte sammen med andre plager, både fysiske og psykiske, og da er det ikke "bare" å kutte inntaket. I teorien ja, men ikke alltid i praksis. Å gå ned i vekt krever ofte både tid, motivasjon og energi, og det er ofte mangelen på det som gjør at man er overvektig i utgangspunktet. Anonym poster: 927331942d3000a2bdecb34f9c1c522e
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 7. mars 2013 #11 Skrevet 7. mars 2013 Jeg er faktisk helt enig! Folk har forskjellig forbrenning, og at noen kan spise alt uten å legge på seg er fordi de har høy forbrenning, og inntak og uttak er likt. Hormoner kan gjøre apetitten større og forbrenningen lavere. Du kan godt kalle hormoner en årsak, men det er så lett og så vanskelig som at du må regulere kost og forbrenning. Du som så flåsete skriver at vi kan sende hormoner til Afrika for å løse sultkatastrofen har ikke forstått hva som menes her i det hele tatt...
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2013 #12 Skrevet 7. mars 2013 HI her! Jeg er sikkert 25 kg overvektig selv, og jeg vet utrolig godt hvorfor. P-sprøyte som gjør apetitten enorm. Kjedsomhet som gjør at jeg pakker innpå en kjeks her, en twist der. Samme gjelder humøret. Er jeg i dårlig humør så hjelper en plate sjokolade veldig på...en kort stund. Til samvittigheten melder seg. Det hadde vært fantastisk å kunne legge ansvaret for min overvekt iver på sykdom eller medisiner. Men sannheten er jo at jeg er selv skyld i den! Og det tror jeg alle overvektige vet innerst inne, men det er tungt å svelge... Anonym poster: 4d96d7f02b59c9291d3f2d96354492fa
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2013 #13 Skrevet 7. mars 2013 Kan man forresten se den nye slankeserien på nett noe sted? Anonym poster: 4d96d7f02b59c9291d3f2d96354492fa
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2013 #14 Skrevet 7. mars 2013 Jeg kjenner flere som "kan spise så mye de vil uten å legge på seg" og mange som ikke kan spise noe som helst uten å legge på seg. Sannheten er hvis man er sammen med sånne folk over tid, så ser man at de som man tror kan spise hva de vil, faktisk spiser veldig lite, mens de som ikke kan spise noe som helst, spiser mye mer. Derfor er det et godt tips, både til de som trenger å legge på seg og de som skal slanke seg, å skrive ned hva man faktisk spiser i løpet av en uke. Anonym poster: 81cecc2fda4b9e127adf400bcad0a48c
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2013 #15 Skrevet 7. mars 2013 Tja, kroppen vår er en enormt komplisert kjemisk fabrikk, hvor selv eksperter i blant sliter med å vite hvordan alle reaksjoner henger sammen (hovedgrunnen til at man ALDRI skal stole på VG og Dagbladets skrekkoverskrifter basert på feiltolkede resultater fra èn helserelatert studie!). Så det er nok ikke fullt så enkelt som du sier! Det finnes flere hormoner og styringsmekanismer i kroppen vår som regulerer både apetitt og fettlagring. Og det sier seg selv at det dermed er flere ting som kan gå inn og påvirke disse hormonene og dermed også apetitt og fettlagring. Slik at man enten lettere legger på seg, eller lettere går ned i vekt. Ja, man bør se tendensen til at vekten øker, og gjøre noe med det før det går for langt. Det absolutt dårligste rådet for folk som sliter med vekta er dette med å "kaste badevekten"! Faktisk bør man veie seg til omtrent fast tid hver dag. Etter noen uker ser man da om man har noen faste svingninger (+- vekt i forbindelse med mens, f.eks.). Ser man etter ei stund at vekten har økt mer enn slik normal svingning, eller f.eks. mer enn 2 kg, hvis man ikke har svingninger, så er det på tide å justere kostholdet! Har man lagt seg til noen uvaner i det siste? Kanskje spist en skive ekstra til lunsj? Unnet seg en sjokolade etter trening? Det er enklere å justere for 2 kg enn å vente til man har gått opp maaange kilo. For når det først har gått så langt, er det EKSTREMT vanskelig å gå ned i vekt! Faktisk er kroppene våre laget slik at det er omtrent det siste de vil. Det berømte "spareblusset" er et høyst reellt skifte i energiomsetningen, og gjør at selv en liten glipp i dietten kan gjøre at vekta øker -mye raskere enn før. Det beste eksempelet på at kalorier ikke er alt, er jo lavkarbo-kurer! Det som gjør at de virker (eller at "høykarbo"-kurer med mye sukker og hvitt mel IKKE virker) er at man regulerer insulinet i kroppen med denne dietten. Insulin skrur på apetitten og setter kroppen i fettlagringsmodus. Jevnt over høyt nivå av insulin, som man får hvis man spiser hyppige måltider med høyt karbohydratinnhold (f.eks "sunn" kalorifattig mat som brød, juice, frukt, pasta, ris, potet) vil sørge for at blodsukkeret svinger lynraskt fra superhøyt til deretter veldig lavt (fordi leveren lynraskt gjør om sukkeret til fett). Dermed blir man raskt sulten igjen. Og energien er lagret i kroppen som fett. Må presisere at jeg ikke er tilhenger av de mest ekstreme lavkarbokurene. Men kutter man ut hvitt mel, spiser bare ekstremt grove, fiberrike brødprodukter, kutter alt hvitt sukker, erstatter all pasta, potet og ris med grønnsaker, erter, bønner, nøtter, sopp o.l., er veldig forsiktig med frukt og juice og selvfølgelig brus, så kan man stort sett drite i kaloriene, spise så mye man vil -og likevel gå ned i vekt. Anonym poster: dba24e15920dcdd158b71693acc46d05 Undersøkelserjeg har sett viser at flk på lavkarbokurer faktisk også går ned i forhold til hvor mange kcal de er i underskudd. For noen er det bare enklere å spise få kcal på lavkarbodiett enn på vanlig mat. Etter en periode på lavkarbodiett ser det imidlertid ut som om det er vanskligere å holde vekten enn om man har gått ned ved å redusere kaloriinntaket direkte på vanlig mat. Anonym poster: 8045a7a4a092e95fa6e7ea81d73a7f19
Gjest Visten Vrangskapning Skrevet 7. mars 2013 #16 Skrevet 7. mars 2013 Er man overvektig så er det fordi inntaket av kalorier har vært større enn antall kalorier forbrent! Sånn er det bare. Uansett om man har lavt stoffskifte eller andre sykdommer. Jeg kan ikke skylde på skjeen fordi jeg er overvektig. Jeg har spist for mye i forhold til hva jeg har forbrent. At Kari Jaquesson kaller en spade for en spade, det får jeg bare tåle. Det er kun en person å skylde på og det er meg selv. Og det er vanskelig å gjøre noe med det, helt utrolig vanskelig. Men det er ingen som kan gjøre det for meg. Anonym poster: 4d96d7f02b59c9291d3f2d96354492fa Og flaska gjorde deg til alkoholiker. Alkoholikere kan jo bare slutte å drikke. Røykere kan jo bare slutte å røyke. Narkomane kan jo bare slutte å dope seg. Deprimerte kan jo bare smile litt mer. Problemet løst. Så godt at vi sitter på fasiten, sant?
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2013 #17 Skrevet 7. mars 2013 Tja, kroppen vår er en enormt komplisert kjemisk fabrikk, hvor selv eksperter i blant sliter med å vite hvordan alle reaksjoner henger sammen (hovedgrunnen til at man ALDRI skal stole på VG og Dagbladets skrekkoverskrifter basert på feiltolkede resultater fra èn helserelatert studie!). Så det er nok ikke fullt så enkelt som du sier! Det finnes flere hormoner og styringsmekanismer i kroppen vår som regulerer både apetitt og fettlagring. Og det sier seg selv at det dermed er flere ting som kan gå inn og påvirke disse hormonene og dermed også apetitt og fettlagring. Slik at man enten lettere legger på seg, eller lettere går ned i vekt. Ja, man bør se tendensen til at vekten øker, og gjøre noe med det før det går for langt. Det absolutt dårligste rådet for folk som sliter med vekta er dette med å "kaste badevekten"! Faktisk bør man veie seg til omtrent fast tid hver dag. Etter noen uker ser man da om man har noen faste svingninger (+- vekt i forbindelse med mens, f.eks.). Ser man etter ei stund at vekten har økt mer enn slik normal svingning, eller f.eks. mer enn 2 kg, hvis man ikke har svingninger, så er det på tide å justere kostholdet! Har man lagt seg til noen uvaner i det siste? Kanskje spist en skive ekstra til lunsj? Unnet seg en sjokolade etter trening? Det er enklere å justere for 2 kg enn å vente til man har gått opp maaange kilo. For når det først har gått så langt, er det EKSTREMT vanskelig å gå ned i vekt! Faktisk er kroppene våre laget slik at det er omtrent det siste de vil. Det berømte "spareblusset" er et høyst reellt skifte i energiomsetningen, og gjør at selv en liten glipp i dietten kan gjøre at vekta øker -mye raskere enn før. Det beste eksempelet på at kalorier ikke er alt, er jo lavkarbo-kurer! Det som gjør at de virker (eller at "høykarbo"-kurer med mye sukker og hvitt mel IKKE virker) er at man regulerer insulinet i kroppen med denne dietten. Insulin skrur på apetitten og setter kroppen i fettlagringsmodus. Jevnt over høyt nivå av insulin, som man får hvis man spiser hyppige måltider med høyt karbohydratinnhold (f.eks "sunn" kalorifattig mat som brød, juice, frukt, pasta, ris, potet) vil sørge for at blodsukkeret svinger lynraskt fra superhøyt til deretter veldig lavt (fordi leveren lynraskt gjør om sukkeret til fett). Dermed blir man raskt sulten igjen. Og energien er lagret i kroppen som fett. Må presisere at jeg ikke er tilhenger av de mest ekstreme lavkarbokurene. Men kutter man ut hvitt mel, spiser bare ekstremt grove, fiberrike brødprodukter, kutter alt hvitt sukker, erstatter all pasta, potet og ris med grønnsaker, erter, bønner, nøtter, sopp o.l., er veldig forsiktig med frukt og juice og selvfølgelig brus, så kan man stort sett drite i kaloriene, spise så mye man vil -og likevel gå ned i vekt. Anonym poster: dba24e15920dcdd158b71693acc46d05 Undersøkelserjeg har sett viser at flk på lavkarbokurer faktisk også går ned i forhold til hvor mange kcal de er i underskudd. For noen er det bare enklere å spise få kcal på lavkarbodiett enn på vanlig mat. Etter en periode på lavkarbodiett ser det imidlertid ut som om det er vanskligere å holde vekten enn om man har gått ned ved å redusere kaloriinntaket direkte på vanlig mat. Anonym poster: 8045a7a4a092e95fa6e7ea81d73a7f19 Det gjelder alle forandringer i kosthold som ikke er varige. En kan ikke går på diett og så gå,tilbake på vanlig kosthold og tro det skal gå bra. Alle overvektige har ikke spist en kjeks her og en ekstra skive der. Jeg har ingen slike vaner, helt normalt inntak og ingen kalloriholdige drikker. Maten er hjemmelaget og sunn, brød og knekkebrød er grove. Spiser jeg brødskive til frokost og lunsj går jeg opp samme F. Knekkebrød går bra om jeg ellers lever veldig strengt. Eneste som fungerer for meg er å spise få karbohydrater. Det er større og større aksept for at vekt er kjemi og at en kallori ikke er en kallori.det er også stor forskjell på øvre og nedre normalområde for forbrenning. Jeg har gått opp i vekt også når jeg ikke lager alle måltider selv. Derfor er mannen min nå nesten aldri på kjøkkenet, i de periodene han har vært det har jeg gått opp selv om maten hans har færre kallorier. En annen ting som påvirker vekten min er livskriser og forandringer. Da mister jeg interesse for å sette sammen ballanserte måltoder og spiser mer mat som andre har laget. Det blir vesentlig flere karber, men ligner mer på det andre spiser. Anonym poster: e3f1e8145066bfc6a5259c336e405245
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå