Noen som har brent av på barna sine offentlig?

[Anonym bruker]

Det har dessverre jeg gjort etter myyyye trassing.

Skammer meg sånn over det. Jeg vet jo at vi voksne skal holde oss rolige, men noen få ganger har jeg ikke klart å beherske meg foran andre.

Har hevet stemmen og snakket hardt til ene barnet.

Blir paranoid da jeg ikke vet hvem som har fått det med seg når jeg snakket med/til barnet. Feks utenfor barnehagen når jenta har nektet å sette seg inn i bilen. Må brette henne ned i setet og bruke makt for å få på selen. Eller når hun gjentatte ganger har tatt av seg selene eller åpnet bakdøra i fart. Når jeg sier at hun ikke skal gjøre det mer og hun bare fortsetter så forsvinner tålmodigheten min når jeg må stoppe hele tiden for å ta på igjen selen. Da har det også gått ei kule varmt foran folk. Flere?

 

Anonym poster: 5cabe67833890580d7c70ede5e306506

[Anonym bruker]

Nei, heldigvis aldri. Skjer vel kun en gang i jubelåret hjemme også heldigvis..

 

Anonym poster: f915cd26afd92de634634e974c973a19

[Anonym bruker]

Er det farlig å snakke hardt til barnet da?

 

Høylydt skriking\kjefting er en ting som jeg ikke gjør i offentligheten.. (eller hjemme, for det fører ikke med seg noe) men har snakket hardt til han når det er nødvendig.

 

Anonym poster: 96cb2454f9f269c0185e69a092d338b5

[Anonym bruker]

Å jada, det har skjedd. Og jeg skammer meg ikke over det.

 

Anonym poster: 1b48936424d734866422284dec128307

[Anonym bruker]

Litt off, men har du ikke mulighet til å låse dørene i bilen? Skummelt hvis hun får åpnet døra i fart!

 

Anonym poster: ceadd4983d9dba0cfc5efabd74f0cbda

[skinnfilla]

Problemet er vel ikke at du snakker til barnet ditt, men alle de andre som ikke tør snakke til sitt....

 

 

[Anonym bruker]

Å jada. Det har skjedd.

Ikke nødvendigvis ford han har trasset så mye, men han er generelt veldig sta og viljesterk og gjør som oftest aldri slik som jeg ber han om. Så av og til er jeg bare nødt til å brenne av for å komme noen vei med han.

 

Den verste episoden var vel på en matbutikk midt i beste handletid på en lørdag. Prøver å unngå å ha han med i butikker, men av og til er det ingen vei utenom. Denne lørdagen var vi da innom en butikk med mye folk. vi skulle ikke ha så mye så skulle være raskt gjort.

 

4 åringen hadde tatt med seg en sånn liten handlevogn og plukket såklart med seg av de fristelsene som gjerne er der for en 4 åring. Og det var greit, det var lørdag, så han skulle få lørdagsgodt. Vi kom oss omsider til kassen og fikk stilt oss i kø. Mye folk og liten butikk så køene gikk litt sånn på kryss og tvers.

 

Men guttungen hadde ikke tenkt å stille seg i noen kø han, så han braste gjennom køen, gjennom kassen og ut med handlevognen sin. Jeg snakket til han flere ganger at han skulle snu og komme å stå sammen med meg. Men han ropte bare nei. Kom meg etter han, snakket hardt til han og tok han i armen og fikk han inn igjen i butikken, for da var jeg ikke god.

Folk kikket og tenkte nok sitt, men det fikk de bare gjøre.

 

Egentlig burde jeg bare gått ut med han, men med baby liggende i handlekurv inne i butikken, så kunne jeg ikke det heller.

Dette var bare en av flere episoder den dagen, så var nok derfor jeg ikke godtok noe mer tull.

 

Anonym poster: 1f48dc60048d51a99f30c4cbdc21a84c

[Anonym bruker]

Takk for svar! Godt å vite at jeg ikke er alene.

Er veldig paranoid av meg og er redd for hva andre tenker og tror om meg. Slitsomt.

 

Anonym poster: 5cabe67833890580d7c70ede5e306506

[Anonym bruker]

Ja en sjelden gang. Gjorde det faktisk med 4åringen i helgen da jeg fikk nok. Hun er trassig som få og når hun lukket ørene å begynte å klatre på rekkverket inni et kjøpesenter ( maaaaaaaaange meter ned) så fikk jeg nok og sa at hvis du ikke skjerper deg nå så er det rett i bilen!! SA DET HØYT. Tok henne ikke i armen, men det var som kikket fælt på meg. Slik er det. Bedre jeg i fra enn at hun hadde falt ned å blitt drept. Hun er snart 5 år. På tide å høre etter mener jeg!

 

Anonym poster: c3b7e16470460df9572bbe2d3680a85e

[Anonym bruker]

Ikke redd for å snakke hardt til barna mine, men å gjøre det med andre som tilskuere er å ydmyke barnet - tenker da på de som høylytt kjefter eller skriker!!

 

Skriker ALDRI til barna mine

 

Anonym poster: 5f99868d520d1d0d8ade31b1b645a3d9

[Anonym bruker]

Sikkert, jeg må innrømme at jeg ikke husker alt som har skjedd. Har hatt et skikkelig trassetroll (har kommet seg nå), men i en periode var det episoder i ett sett. Husker særlig en gang han var 2-3 år. Han hadde liten handlevogn i butikken. I likhet med barnet til hun som skriver over her så ville han ikke stå i kø, så han bråsnudde og løp innover i butikken mens jeg sto i kø. Vogna hans veltet, og varene trillet utover gulvet. Jeg gikk fra handlevogna mi for å plukke opp, og mens jeg holdt på med det så han sitt snitt til å løpe gjennom kassa og ut av butikken. Der er det jo parkeringsplass og stadig biler i bevegelse (og traffikkert vei like ved), så jeg måtte hive alt jeg hadde i hendene og sette etter ham. Nådde ham igjen og måtte hive meg over ham for å hindre at han løp ut foran en bil. Så sikkert grusomt ut, jeg regelrett hev meg etter ham. Så måtte jeg ta den vrælende ungen under armen, gå inn og betale, og slepe unge og varer ut til sykkelen (har ikke bil) og prøve å få festet ham i setet. Syklet deretter hjem med rasende unge i setet. Skal si jeg følte meg høy i hatten! Var alenemor på den tida, og har også et eldre barn. Skjønner i dag ikke hvordan jeg kom meg gjennom både hverdag og studie.

 

Anonym poster: 1b48936424d734866422284dec128307

[Anonym bruker]

Ja

Måtte innimellom løfte eldstemann opp og bære han til ett rolig sted, og tvinge han til å være rolig.

Pokker heller hvor mange som klikket på det.

 

Hadde nok vært enklere om han hadde downs eller en annen synlig funksjonshemming.

 

(Han har aspergers)

 

Anonym poster: ac2131310d341cd02384a0d01d0c3022

[Anonym bruker]

Ikke redd for å snakke hardt til barna mine, men å gjøre det med andre som tilskuere er å ydmyke barnet - tenker da på de som høylytt kjefter eller skriker!!

 

Skriker ALDRI til barna mine

 

Anonym poster: 5f99868d520d1d0d8ade31b1b645a3d9

Her er jeg veldig enig. Men kan dessverre ikke si det ikke har skjedd, for det har det noen ganger . Prøver å unngå kjefting offentlig, og irettesetter ikke kraftig foran noen hun kjenner. Da er det heller en mildere reaksjon, og så snakker vi heller om det etterpå.

 

Anonym poster: 6c0c2696c715ed5f13661165b19bf301