Dere som har mistet i uke 20-25

[Anonym bruker]

Kan dere fortelle om fødselen? Hadde en traumatisk opplevelse på føden, og lurer på om det jeg opplevde er vanlig.

 

Anonym poster: 3fbdaa519fa08d9053a34a6428b2145d

[Anonym bruker]

Jeg har ikke mistet så sent, så kan ikke hjelpe deg, men du vet at det er et eget forum for de som har mistet? Der har noen skrevet om det de har opplevd.

 

Vet ikke hvordan du ble behandlet på føden, men siden du skriver det var traumatisk antar jeg at det var veldig ille. Skriv ned det som skjedde, og evt ta det videre som sak hvis du ble behandlet dårlig. Inntrykket mitt er at svangerskap blir tatt lett på hvis en ikke er i risikokategorien fra før av. Dessverre. Er sikkert ikke sånn på alle sykehus selvsagt, eller hos alle leger.

 

Håper du får bearbeidet dine negative opplevelser og tør å prøve igjen. Ikke alle sykehus og leger er dårlige.

 

Anonym poster: 79445556cc5b729cee0b57883cee26cd

[Anonym bruker]

Har fått to barn siden, så siden dette var mitt første visste jeg ikke hva som var vanlig. Ankom sykehuset sammen med mannen min da vannet gikk. Jeg ble plassert på et undersøkelsesrom, mannen ble sendt ut med beskjed om å ta en kaffe. Ble alene med en lege, sykepleier eller hva han var. Han så sint ut, presenterte seg ikke, sa ikke ett ord til meg. Dro hardhendt barnet ut av meg, og la det på en benk. Så gikk han. Leste senere i journalen at barnet levde noen minutter etter, og skulle gjerne holdt det i armene mine til det døde. Og skulle gjerne hatt mannen min der inne hele tiden. Men jeg var ung, i sjokk, og visste ikke da hvordan det normalt foregår på en fødestue. Har også tenkt mye på at det ikke ble gjort et forsøk på å berge babyen. Vet jo at sjansene er små så tidlig, men likevel...

Etter dette har jeg bare hatt gode opplevelser, så stusser veldig på dette. Er vel ikke vanlig?

 

Anonym poster: 3fbdaa519fa08d9053a34a6428b2145d

[Anonym bruker]

Har fått to barn siden, så siden dette var mitt første visste jeg ikke hva som var vanlig. Ankom sykehuset sammen med mannen min da vannet gikk. Jeg ble plassert på et undersøkelsesrom, mannen ble sendt ut med beskjed om å ta en kaffe. Ble alene med en lege, sykepleier eller hva han var. Han så sint ut, presenterte seg ikke, sa ikke ett ord til meg. Dro hardhendt barnet ut av meg, og la det på en benk. Så gikk han. Leste senere i journalen at barnet levde noen minutter etter, og skulle gjerne holdt det i armene mine til det døde. Og skulle gjerne hatt mannen min der inne hele tiden. Men jeg var ung, i sjokk, og visste ikke da hvordan det normalt foregår på en fødestue. Har også tenkt mye på at det ikke ble gjort et forsøk på å berge babyen. Vet jo at sjansene er små så tidlig, men likevel...

Etter dette har jeg bare hatt gode opplevelser, så stusser veldig på dette. Er vel ikke vanlig?

 

Anonym poster: 3fbdaa519fa08d9053a34a6428b2145d

 

Dro barnet ut av deg?

 

Var mannen ute hele tiden? Hvor raskt gikk det?

 

Anonym poster: b4f4d3940245b72df08005b0fffff03f

[Anonym bruker]

Mener du må være i uke 23 hvis barnet kan prøves å redde. Hvor langt var du?

 

Anonym poster: 7fecc6e9d3a32e562931e2a8e79e9324

[Anonym bruker]

Min venninne fødte i uke 20, og hun sier det var en ok prosess. Hun fikk mofin og var ganske avslappet. Fikk også med seg et kort med fotavtrykk og et dikt.

 

Kanskje du skulle ha snakket med fastlegen din?

 

Anonym poster: 22b54354d8dc976be24f0d251f33aea5

[Anonym bruker]

Etter fødselen trillet pleierne meg gjennom den vanlige fødeavdelingen, for barnegråt skulle være bra terapi. Fastlegen ville ha meg raskt ut i jobb igjen på småbarnsavdelingen i bhg., også dette skulle være god terapi. Ble langtidssykemeldt, og begynte i en annen jobb uten babyer. Det var den beste for meg.

 

Anonym poster: 3fbdaa519fa08d9053a34a6428b2145d

[Cat.68]

Grøss, Grøss, og atter Grøss........ Du ble IKKE behandlet pent eller på en allright måte. Slik skal det IKKE være og du kan fint sende en klage på hvordan du ble behandlet. Jeg blir så sint når jeg leser om slike opplevelser, og slikt som dette er vel en av grunnene til at boken "små føtter setter også spor " ble til. Har du noen gang fått bearbeide opplevelsen din? Ellers kan jeg anbfale deg englesiden.com, som er et forum for dem som har mistet helt ifra uke 15-17 ( trur jeg det er) og oppover. Der finnes det flere med lignedes opplevelser som deg, kanskje det kan gjøre godt å snakke med dem??