Mulig samlivsbrudd - trenger sårt noen synspunkter

[Anonym bruker]

Det går svært dårlig i ekteskapet vårt for tiden, og det kan se ut til at det går mot samlivsbrudd. Kommunikasjonen er helt forsvunnet, og aktuelle problemer er derfor vanskelig å få ordnet opp i. Mannen sitter med pc'en hver ettermiddag og kveld, med øreklokker på, så er ikke så lett å få snakket med ham på noe vis.

 

Vi har 3 barn sammen, fra 4-8 år, felles enebolig og to biler. Han sier han vil beholde huset.

Problemet mitt er at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å finne meg et sted å bo i nærheten her. Markedet er dårlig akkurat her, ingen leiligheter, bare dyre eneboliger, som jeg ikke kommer til å klare med alene. Spørsmålet er da om jeg skal flytte på meg innenfor byen vi bor i (er da snakk om 1-2 mil unna nåværende bosted). Dette vil da innebære at eldstemann må skifte skole, og de minste må bytte barnehage. Dette er jo i utgangspunktet ikke noe jeg ønsker, da jeg tror særlig skolebarnet vårt vil ta dette svært tungt.

 

Han jobber i tillegg offshore, og er borte to uker i slengen. Han sier han vil vi skal dele omsorgen 50-50, og ha ungene 3 uker i strekk vær. Dette er jeg ikke enig i, da jeg har vært den stabile omsorgspersonen i livene deres i 8 år nå, og har ingen tro på at det vil være gunstig for dem at omsorgen deles slik. Jeg vil på ingen måte ta fra ham barna, men ser for meg en annen fordeling de ukene han er hjemme fra Nordsjøen. Vi må vel til mekling på familievernkontoret også, og får kanskje hjelp der til å utarbeide en plan.

 

Hvordan har dere andre som har gått gjennom samlivsbrudd taklet alt rundt og løst problemene? Trenger noen råd her. Er noe fortvilet og lei meg, og hadde jo selvfølgelig ikke trodd livet mitt skulle bli slik.

 

Anonym poster: 6463791bd2cfa51c9e77bd7e0d17605c

[Anonym bruker]

Hei, jeg er i en lignende situasjon:( Når det gjelder flytting har jeg ingen råd, vi skal begge bo i nærhet til barnehage og skole.

 

Mannen min jobber også offshore, og er borte 14 dager og hjemme 14 dager. Han mener også at han skal ha ungene de ukene han er hjemme, men det er jeg ikke enig av de samme årsakene som du beskriver. Vet ikke hva det eventuelt blir til enda. Vi har også tre barn sammen fra 3 - 8 år.

 

Har visst ingen gode råd jeg, er ny situasjon for meg også. Ingenting er avklart enda, vi skal på familievernkontoret om noen uker. Er også usikker og lurer på hva slags samværsordninger andre med ekser med lignende turnus har.

 

Klem fra meg

 

Anonym poster: 166b7b8e59c277d6eafd29febdc9ac70

[Anonym bruker]

Jeg har gått gjennom det samme, mitt største råd er faktisk å snakke med barna om hvordan de kunne tenke seg å ha det. Den yngste på 3 år kan kanskje ikke svare så godt. Men den eldste kan hvertfall si sin mening. Det er viktigere å lytte å høre på de, enn å tenke på sitt eget. Vi voksne tror ofte vi gjør det beste, noen ganger må vi kanskje ofre litt kjøring osv for at barna skal få det best

 

Lykke til, å det er veldig bra med mekling på familiekontoret. De får dere ofte til å komme på løsninger som dere ikke har tenkt på selv

 

Anonym poster: 6efcf17936236869d33551a7300f5edb

[Anonym bruker]

Takk for svar og godt råd:)

 

Ikke HI, men anonym 2

 

Anonym poster: 166b7b8e59c277d6eafd29febdc9ac70

[Anonym bruker]

Ikke gå på så lange perioder. Erfaringen herfra er at ei uke borte fra mor er greit, når det først skal være slik, men to uker er allerede for mye og går bra bare fordi det er ferie (i ferien har vi lengre sammenhengende samvær). Å være borte lenger fra far er ikke et problem, derimot, fordi det er noe barnet er vant med fra før siden far alltid har prioritert seg selv før familien og dermed har vært fraværende mye.

 

Anonym poster: f48b17576f8b9a4f362defd245b289ff

[Gjest yrild]

Jeg forstår ikke at det beste for barna skal være at far blir sittende med huset (når han uansett er borte tre uker av gangen), er det ingen muliget for at du kan beholde huset? (vil tro at han tjener godt og at du vil få bra med barnebidrag hvis du har barna 70%.

 

Vil heller ikke tro at 50/50 løsning er det beste når du frem til nå har vært hovedpersonen i barnas liv, men dere får dra på familievernskontoret og prate om det med tredjepart tilstede.

[Anonym bruker]

jeg er sånn generelt mot 50/50 deling fordi jeg mener at alle barn fortjener å ha kun ett hjem og ikke bare hjemme hos mor/far.

 

klart man må snakke med barna om det, MEN jeg synes man skal være forsiktig med å sette barna i en situasjon der de føler de må velge,det kan være tøft for et barn å si at det foretrekker å ha ett bosted og bare besøke den andre forelderen, om det er slik det føler, fordi de da er redde for å såre noen.

 

Mine foreldre kunne ikke ha 50/50 deling til det var avstanden for stor, men jeg ble bedt om å velge mellom dem i en alder av 9. Hvem vil du bo hos? ikke mye gøy, jeg var jo glad i begge, hvordan velger man bort noen man er glad i når man er 9?

 

 

 

Anonym poster: 7d6ab0465c321cae735a02c60c55991e

[Anonym bruker]

For det første tenker jeg at 50/50 er stressende for en fireåring, de anbefaler ikke dette før barn under sju år. For det andre synes jeg tre uker på og av virker lenge. Jeg ville prøvd å fått hovedomsorgen for dem og latt far fått Samvær.

 

Forskning viser at i et samlivsbrudd er det best for barna at mest mulig forblir stabilt i starten, dvs at barn som både går gjennom bruddet, må flytte, og skifte skole/Bhg er i den største risikosonen. Du har ikke mulighet for å holde på huset selv?

 

Jeg er enig med hun over, ta med barna i dikusjonene, men det er veldig viktig at du på ingen måte legger ansvaret for avgjørelsen på barna, da de sannsynlig vil være lojale mot begge og da kommer i en lojalitetskonflikt. Vær klar på at dette er mamma og pappas valg, at det ikke er deres skyld, men at du gjerne vil høre hva de mener selv uten å skulle ta noen avgjørelse.

 

Jeg leste at det er dårlig med leiligheter i nærmiljøet, men jeg ville prøvd å lett så godt jeg kan og håper det kommer noe. Foreldre som bor i samme nærmiljø kan gi barna mye mer fleksibilitet til å dra en tur til mamma/pappa hvis de vil det, de har samme venner hos begge, og barna slipper å skifte skole/Bhg.

 

Jeg forstår at dette er vanskelig, men jeg ville prøvd å ikle flyttet for langt unna. Ta en god prat med familievernskontoret og ev NAV for å høre om rettigheter etc.

 

Lykke til!

 

Ps: forskning viser også at barn med skilte foreldre som klarer å samarbeide godt, gi barna forutsigbarhet og fleksibilitet på sikt klarer seg like godt som andre barn.

 

 

Anonym poster: 34e7330c6162215924d9eb8bfe1ad8d2