Føler at livet raser sammen rundt meg...:(

[PintSizedDictator]

Min mann gjennom 12 år har funnet ut at han ikke er glad i meg lenger og vil skilles. Jeg er helt ødelagt. Det gjør så sinnsykt vondt inni meg og samtidig må jeg sitte her og late som ingenting ovenfor barna, for de vet ikke noe enda.

 

Ikke har jeg god inntekt heller med min lave stilling. Det finnes ikke håp for meg å få lån til leilighet, med mindre NAV gir mye pengestøtte til enslige foreldre.

 

Så da sitter jeg her da, med to jenter på 5 og 10 år og en baby på 2 mndr. og aner ikke hvordan jeg skal klare meg videre her ifra. Jeg klarer ikke å tenke på noe annet enn at han faktisk ikke vil leve med meg mer. Det er så sårt. Jeg bare gråter og gråter. Hvordan takler man dette her? Føler liksom at smerten aldri vil gå over.

 

Jeg har ingen å snakke med om dette så jeg får det ut her. Dere -må- ikke si noe. Ville bare få delt det med noen, selv om dere er fremmede.

 

Hvis noen har erfaring med dette og klarte seg bra til tross så kom gjerne med noen tips, jeg trenger det virkelig.

[Gjest stårma]

Huff. Sender deg en god klem. Har ingen råd, men dette klarer du!

[Mia_73]

Unnskyld, men hva slags mann går fra en kvinne som nettopp har født hans barn?

 

Har dessverre ikke mye råd å komme med, men sender en klem.

[Anonym bruker]

Eier dere hus/leilighet nå? Kan du klare å sitte igjen med den? Det vil evt gjøre det enklere selv om du egentlig ikke tjener nok til å få lån på samme beløpet så er det annerledes når du allerede betjener lånet.

 

Hvordan blir samvær med barna? Tjener pappaen bra? Barnebidrag kan fort bli en god inntekt om du er heldig.

 

Anonym poster: 8acab1a245399a63f473f29b1329e4fe

[Anonym bruker]

Kjipt.. Og så medd så liten baby. Skjønner du er i sjokk.

Men du, jeg reagerer litt på at du sier at det er du som sitter der medd tre barn ossv., det er vel like fullt han som sitter der også med tre barn, er det gitt at du skal ha hovedomsorg allerede eller hva.

Dersom du er lavtlønnet kan du sikkert øke om både bostøtte og overgangsstønad, da har du jo mulighet til å ta utdanning og tjene bedre på sikt. Sikkert lurt å snakke med NAV.

Lykke til og stå på!

 

Anonym poster: fbe8887b3e631db491048381953b4ed7

[Anonym bruker]

Dette var forferdelig trist å høre Miip. Er det mulig at han rett og slett har en fødselsdepresjon? Babyen deres er jo helt nyfødt. Tror det første dere må gjøre er å få en time til familieterapi. Vet det er lang ventetid, så skal nå "banne i kjerka" som ateist og foreslå å snakke med en prest. De har masse kompetanse på dette.

Har han sagt at han vil flytte fra dere? Hvordan ser han for seg fremtiden? Er det mulig at dere bor hver for dere, men ikke bryter opp en liten stund?

Har du noen du kan snakke med, som kan komme å hjelpe deg litt nå? Din mor, en venninne, en god nabo?

Sender masse trøsteklemmer

 

 

Anonym poster: ae2d411b421f0ffeb7501e5712f72272

[Poteta]

Uff, dette var trist å høre. Ikke noe god situasjon i det heletatt. Og jeg skjønner at det er vanskelig å se noe lys i tunellen.

 

Det jeg vet er at du vil få barnebidrag hvis det er du som skal ha barna. Bostøtte, og diverse andre ytelser fra nav.

 

Ei jeg kjenner var midlertidig uføretrygdet og hadde ett barn. Hu fikk over 20.000 utbetalt i mnd med alt, mens jeg som jobbet 100% hadde utbetalt mellom 16 og 17.000.

 

Og jobbsituasjonen kan jo endre seg til det bedre på sikt.

 

Ønsker deg alt godt.

[Gemini77]

Vil sende deg en god og lang klem.. Jeg har vært i samme situasjon som dag for et drøyt år siden og vet hvor jævlig vondt det er. Jeg ante ikke at psykisk smerte kunne gjøre så fysisk vondt..

Men selv om man ikke greier å se det der og da så går det sakte med sikkert bedre.. Jeg er nå i et nytt forhold og er lykkeligere enn noen gang. Jeg har aldri vært så forelsket før eller så positiv til fremtiden. Eksen derimot er alene og har det ikke like bra..

 

Dette klarer du.. Jeg vet det er vondt og man tror man ikke skal greie å komme seg igjennom det, men det gjør du.. Plutselig våkner du opp en dag og gleder deg over mulighetene som nå er åpne..

Klem

[Anonym bruker]

Beklager skrivefeil over her, tastaturet løper løpsk, jeg mener MED og SØKE bostøtte.

 

Anonym poster: fbe8887b3e631db491048381953b4ed7

[Anonym bruker]

Å nei.. ikke du også..

 

Jeg ble forlatt av min mann nylig etter 15 år. Han var ikke 'nok' glad i meg lenger.. Hvilket hans gjøren og laden den siste tiden tydelig beviste (utroskap).

 

Du klarer det, men vær forberedt på at du kommer til å få det kjempetungt en periode. At du kommer til å føle deg utslettet. Hvem er vel jeg dersom ikke engang mannen min vil leve med meg? Hva har jeg gjort galt? Vil jeg noen gang finne en ny mann jeg kan elske? Tør jeg? Vil jeg..?

 

Det økonomiske går som det går.. Du får diverse støtte fra NAV + bidrag fra far. Dette bidraget avhenger jo av fars inntekt, så dere må finne ut av hva han kan og er villig til å betale til deg/dere. Jeg er fremdeles der at jeg er usikker på om jeg klarer de mål jeg har satt meg økonomisk eller om jeg er på vei utfor stupet. Men man må bare prøve å klare seg..

 

Og gråt. Masse.. Og vær sint og prat med alle som vil høre. Hver gang du får ut historien, så hjelper det litt på.. Men det kommer til å ta tid. Lang tid..

 

Skulle ønske du slapp dette.. for jeg vet hvor grusomt vondt det er..

 

*klem*

 

Anonym poster: ea395527ace3748e148357733eca809f

[MammantilNurket]

Å kjære deg, så leit å lese Sender deg en god klem <3

Så fint at du deler - vi er her, vet du, så det er bare å spy ut eder og galle!

 

[Anonym bruker]

Huff, Miip, dette var trasig. Jeg har opplev det samme som deg, kjæresten gikk da babyen var 2,5 mnd. Det var grusomt der og da, og det tok meg tre mnd å ikke ha vondt hele tiden. Men det går over, og du vil etterhvert se at han ikke var den rette for deg.

Hva med å søke overgangsstønad? Det og bostøtte har du jo krav på. Klem til deg!

 

Anonym poster: 5f4a245c40840bdc29a61f2f21c07e69

[Heihånåerdetjuligjen]

Uff, trist å høre :-( Klem til deg!

[SurreGuri]

Huff og huff, skjønner dette er svært vondt. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, du sitter liksom fast uansett synes det er dårlig gjort av mannen din og slippe en sånn bombe så kort tid etter fødsel, når det er så mye å ta hensyn til. Du skal jo i utgangspunktet fokusere på å komme deg til hektene og stabilisere livet med den lille. Viss han ikke vil leve med deg syns jeg du skal tenke at du heller ikke vil leve med noen som ikke vil leve med deg, han aner nok ikke sin dumhet. Du vet ikke hva du har mistet før det er borte. Hans tap. Det beste du kan gjøre er og sammarbeide, for dine barns skyld og deg selv. Håper mannen din tar og viser hensyn i forhold til at du må kunne klare deg og ha økonomi og tak over hodet. Sett fra en verre side kunne han bedratt deg og levd på en løgn bak ryggen din, så det beste er jo til syvende og sist og være åpen og ærlig om det vi føler, og så gjør det beste ut av det. Jeg vet at dette var nok ikke det du ønsket og hørre, men jeg vil tro at du vil komme deg gjennom dette viss du ikke mister fokus. Ta kontakt med NAV, og fyll ut all nødvendig papirer. Jeg har flere enselige venner med barn, di klarer seg fint og har det greit. Klart det var tøft når di sto oppi bruddet, men når du får ting på avstand kommer du som oftest styrket ut av det. Ha litt tro på deg selv. Du klarer dette!

[Gjest sussie77]

Skjønner at dette er tøft. Har opplevd noe lignende en gang. Og det første sjokket var det verste...Men dette klarer du! Klem

[Anonym bruker]

Dette var leit å høre. Jeg har opplevd noe lignende. Vi var nygifte og hadde en baby på 3 mnd da han stakk. Den smerten og sorgen som man går gjennom er utrolig vond, men det blir gradvis bedre. Nå har det gått 6år og jeg har blitt mer selvstendig og trygg på meg selv. Det har vært hardt til tider, men nå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har utviklet meg til en bedre og sterkere utgave av meg selv.

 

Det er når det gjelder, at man finner skjulte ressurser hos seg selv. Det økonomiske vil falle på plass. Dersom du har mer enn 50 % av den daglige omsorgen for barna, så har du krav på overgangsstønad.

Tillat deg å sørge, men ikke la barna se ditt sinne og bitterhet over faren . Dette klarer du!

klem

 

Anonym poster: d46260e4d15122fdeacab17e81d22b4f

[Gjest yrild]

Jeg blir sint jeg!!! Gå fra kona si som man har tre barn med når yngste er to måneder???

 

Dra ham med deg til familieterapi på familievernkontoret. Be om å få en hastetime.

 

Sender deg masse lys og gode tanker. Du kommer til å klare deg fint uansett hva som skjer, selv om det ikke er slik livet var planlagt.

[Gjest sug lut]

Det var veldig leit å høre. Er det mulig å gå i terapi og finne ut av det - i det minste finne ut noe om veien videre? Familievernkontoret er gode - bestill time til samtale så snart du kan og om han ikke er villig til å være med (han MÅ på mekling, men det er det eneste han må) så gå alene og få snakke med en som kan mye om både det praktiske og det følelsesmessige du står oppe i nå.

Du klarer deg alene. Det vet du innerst inne. Det kan bli økonomisk trangt og fysisk og mentalt overveldende i perioder, og det kan gjøre mye med deg som menneske som du gjerne skulle vært foruten, men du klarer deg. Men det er nok godt å ha noen å snakke med - enten det er her inne eller profesjonelle.

Sender deg en klem.

[PintSizedDictator]

Tusen takk for svar alle sammen.

 

Det hjelper litt å få delt det med noen andre. Føler meg helt maktesløs.

 

Jeg vet at NAV gir visse ytelser, men jeg vet ikke hvor mye og om jeg i det hele tatt får når jeg jobber, selv om stillingen er liten. Det er muligheter for ekstravakter men det blir aldri nok til at jeg kan klare meg noe særlig økonomisk. Men det er vel ikke vits i å søke på noe før jeg har seperasjonspapirene i orden?

 

Det er ekstra smertefult dette her fordi hans familie har blitt min på den tiden vi har vært sammen. Jeg har nesten ingen familie selv. Kun pappa og en bror.

 

Uff føler at det rakner for meg. Jeg har ingen kontroll overhode i dette. Hadde det bare vært mulig å fikse, men man kan ikke tvinge noen til å være glad i seg.

[Anonym bruker]

Skal du ha hovedomsorgen for alle barna?

 

Ellers blir det lite barnebidrag og stønader :S

 

Anonym poster: cc25d894d748d63b695aec5e78736987

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Huff da!! Så ufattelig trist å høre

Jeg vet akkurat hva du går igjennom, og selv om du ikke klarer å se det akkurat nå så VIL det bli bedre med tiden. Men akkurat nå må du gi deg selv tid til å sørge, bruk venner og familie, offentlige instanser (spebarnsteamet, helsesøster, fvk, psykolog) bruk dem for alt det er verdt! Du trenger å snakke, gråte, rase, sørge..

 

Ang økonomi, søk utvidet barnetrygd, overgangsstønad, tilskudd til barnetilsyn, bostøtte, og ikke minst, barnebidrag (husk bidragsforskudd).

 

Om du trenger noen å snakke med som vet hva hun snakker om, så ikke vær redd for å kontakte meg, ok?

Det du går igjennom nå er en sorg og smerte jeg ikke unner min verste fiende engang, og hvis det er noe jeg kan si eller gjøre som kan gi deg håp eller kan hjelpe deg, så gjør jeg det med glede!

 

Sender deg en klem

[Himmel og hav]

Kjære Miip - så leit, og så utrolig dårlig timing av dustemannen. Prøv å ta en ting av gangen, og så får du og mannen snakke sammen om hvordan du og barna skal klare dere, om barna skal bo hos deg. Han kan ikke bare slippe tak i dere og seile sin vei.

 

Bruk oss for alt vi kan hjelpe deg med. Vi er en brokete forsamling damer her inne, men det er mye livserfaring og kompetanse her også!

 

Klem til deg!

[PintSizedDictator]

Skal du ha hovedomsorgen for alle barna?

 

Ellers blir det lite barnebidrag og stønader :S

 

Anonym poster: cc25d894d748d63b695aec5e78736987

 

Jeg satser jo på at jeg får det. Han har ikke tid til dem uansett. Han har ihvertfall aldri prioritert dem over seg selv. Jeg har alltid tatt meg av dem, med og uten hans hjelp.

[Anonym bruker]

Du trenger meklingsattest og bekreftelse på at dere har forskjellige adresser. Du kan fint motta supplerende OS selv om du jobber.

http://www.nav.no/Familie/Enslig+mor+eller+far/Overgangsst%C3%B8nad

 

Men håper at dere kan finne ut av det uten å gå fra hverandre. Enig med de over her som foreslår parterapi. Uansett hvordan det går så kommer du til å klare det!

 

Hilsen # 16

 

Anonym poster: d46260e4d15122fdeacab17e81d22b4f

[stearin]

Jeg kan ikke forestille meg følelsen av å sitte med tre barn der ett barn er en baby fremdeles... Sender stor trøsteklem!

 

Du sier at du ikke har stor familie selv, men føler deg ganske nær hans familie, husk - du har ikke gjort det slutt med familien hans, de er fremdeles deres barns tanter, onkler og besteforeldre. Du kan fremdeles holde kontakten med dem og spørre de om barnepass når du trenger det.

 

Du kan også få overgangsstønad (de regulerer etter inntekt, det er opp til ca. 13 000 kr), dobbel barnetrygd, tilskudd til barnetilsyn, barnebidrag og eventuelt sosialstønad for en periode.

Du vil ikke sitte igjen helt uten penger når du har barn, det er ihvertfall sikkert så lenge du bor i Norge

 

Ønsker deg masse lykke til!