Føler meg ensom

[Anonym bruker]

Er det vanlig under graviditet, å føle seg ensom?

 

Jeg føler ingen bryr seg. Og jeg har ingen venner, de har falt vekk for lenge siden. Jeg har bekjentskap, men de er 10-15 år eldre og har et annet liv.

 

Kjæresten min er kald og avvisende. Jeg prøver å oppføre meg, men han tar ikke hensyn til at gravide, i allefall jeg, kan ha ekstra behov for nærhet eller hensyn. At jeg kan bli lei meg eller sur for rare ting. Han oppfører seg som om jeg gjør sånt med vilje, at jeg er ond eller slem osv. Har snakket om det med ham.

 

Jeg føler at jeg bare har meg. Var i en dyp depresjon for noen år siden, er redd for å gå inn i en igjen.

 

Hver gang vi skal handle noe, er kjæresten sur. Han er aldri engasjert. Da vi skulle finne navn til babyen, var han ikke engasjert og begynte bare å tulle (komme med "stygge" navn osv). Han sier alltid "samme for meg" eller at han ikke bryr seg om vi skal kjøpe noe til babyen eller hva som helst.

 

Måtte bare få ut litt frustrasjon.

 

Anonym poster: 906e8a453bee7ebcdd0d54f7caa84d95

[Anonym bruker]

Du får si til han at han må skjerpe seg og vokse opp! At du gidder og være sammen med en sånn idiot

 

Anonym poster: cae0ddf9ecb6d9979f19874339502586

[Queenmee]

Jeg er heldig og har en god samboer, men føler meg alikevel ensom. Har ingen venner i samme situasjon, og er mye aleine.

Send meg gjerne en privat melding om du vil lufte tankene litt:)

[Anonym bruker]

Takk for tilbudet, Queenmee!

 

Jeg sa til kjæresten min i går hvordan jeg føler det. Men han ble innesluttet, tror ikke han forstår. Før var han ikke sånn.

Jeg vet han kan ha problemer og mye å tenke på selv, men jeg sa også at jeg tåler ikke at han er sånn mot meg.

 

Jeg vet at jeg har hormoner. Og jeg merket det ekstra godt da jeg for noen dager siden var på tur med kjæresten min og fikk se den gamle kjæresten min igjen. Den glade, hyggelige og omtenksomme kjæresten min, det er nok derfor jeg reagerer så sterkt.

 

For jeg vet han finnes der inne et sted. Jeg så ham. Og jeg skulle ønske meg tilbake til før vi flyttet hit..

 

Uff.. lei meg.

 

Anonym poster: 906e8a453bee7ebcdd0d54f7caa84d95

[Queenmee]

Takk for tilbudet, Queenmee!

 

Jeg sa til kjæresten min i går hvordan jeg føler det. Men han ble innesluttet, tror ikke han forstår. Før var han ikke sånn.

Jeg vet han kan ha problemer og mye å tenke på selv, men jeg sa også at jeg tåler ikke at han er sånn mot meg.

 

Jeg vet at jeg har hormoner. Og jeg merket det ekstra godt da jeg for noen dager siden var på tur med kjæresten min og fikk se den gamle kjæresten min igjen. Den glade, hyggelige og omtenksomme kjæresten min, det er nok derfor jeg reagerer så sterkt.

 

For jeg vet han finnes der inne et sted. Jeg så ham. Og jeg skulle ønske meg tilbake til før vi flyttet hit..

 

Uff.. lei meg.

 

Anonym poster: 906e8a453bee7ebcdd0d54f7caa84d95

 

Det er veldig vanlig å tenke sånn om xer. Kan dele historie på pm:)

Ellers skjønner jeg at situasjonen føles håpløs. Det er trist og vanskelig å stå i det aleine, og utenforstående som venninner etter samboer skjønner ikke alltid helt hva man mener.

 

Tilbudet står om du føler du trenger det, hadde bare vært hyggelig:)