Hvordan takler dere sykdom?

[Anonym bruker]

Jeg har født flere barn uten smertelindring og tåler generelt mye smerte, men når jeg blir syk, så blir jeg fullstendig slått ut. Hadde en kollega her som var på jobb og hadde feber og halsbetennelse, og hun så jo bleik ut, men jobbe skulle hun. Da jeg hadde halsbetennelse og feber sist var jeg så utslått at jeg nesten ikke kunne gå på do en gang uten å svimle og hvile meg lenge etterpå. Å gå på jobb eller ta meg av barn da er en glemmesak.

 

Ved spysyken er det enda verre. Jeg så så veldig kramper i magen etterpå at jeg faktisk ikke klarer å stå oppreist første døgnet. Jeg må enten gå helt sammenkrøpet som en med pukkelrygg, eller krype. Helt sant altså. Ser andre som spyr litt og så løper de rundt etterpå. Jeg er ikke nødvendigvis hjemme i 48 timer etterpå for å være snill og ikke spre smitte, men fordi jeg rett og slett ikke fungerer fysisk igjen før det.

 

Hva er det egentlig som gjør at vi takler sykdom så ulikt? Og dere som takler sykdom bra, klarer dere å ha forståelse for at andre blir slått helt ut av det? Føler nemlig at de som knapt ser ut til å la seg affisere av sykdom ser på meg som pinglete og lat som ikke jobber når jeg er syk... Dvs, en del sier at de synes det er latskap å være hjemme sånn og sånn uten å si noen navn, men det er jo lett å skjønne at de hinter.

 

Anonym poster: 62139b0bc52db07c1b2c30beba00f2a4

[Anonym bruker]

Jeg blir ikke slått særlig ut av sykdom, men nå i svangerskapet har jeg vært helt forferdelig dårlig, omtrent hele tiden! Så jeg har større forståelse for dem som er syke nå, men jeg har aldri "sett ned på", eller tenkt at folk er dovne når de blir slått mer ut av sykdom enn andre. Men jeg forstod det ikke, selv om jeg aksepterte at man er forskjellige.

 

Samboeren min derimot, han synes "slike som deg" er slappe og klagete. Tåler lite osv... Han lar folk gjøre som de vil, og sier ikke noe særlig på det med mindre det virker lite troverdig, men forståelse for det, har han ikke. Han finner det litt sånn irriterende.

 

Hvorfor man er forskjellige, vet jeg ikke, men det er vel fordi man bare ER forskjellige

 

Anonym poster: 409c3f389c34c37b9ae787c93413a951

[Babyønske ��]

Jeg har også høy smerteterskel og takler fødsler veldig godt.

 

Jeg takler også sykdom ganske bra, men er veldig sjelden syk. Har knapt hatt feber i voksen alder, så husker omtrent ikke hvordan det er.

 

Hadde spysyken for litt siden, for første gang på over 20 år. Jeg var utslått den dagen det stod på som verst, men kom meg raskt til igjen.

[Underveis -->]

Jeg tror alt er en blanding. Dersom du hadde hatt mine fødsler og jeg hadde hatt dine, så hadde det neppe vært det samme på smerteskalaen. Ingen fødsler er like, ei heller hvor vondt det faktisk er. Det samme tror jeg gjelder ved sykdom. Det kan godt tenkes at du hadde "løpt rundt" dersom du hadde hatt min omgangssyke og at jeg hadde ligget rett ut dersom jeg hadde hatt din.

 

Du tåler ikke mindre, tror jeg, dersom du trenger de 48 timene på å fungere igjen. Kroppen din kollapser bare i større grad enn hu som alikevel dro på jobb.

 

Kropper virker ikke likt ;-)

[Anonym bruker]

Jeg tåler bruddskader, omgangssyke etc bra. Forskjølelse dermot, da blir jeg syk som en mann! Synes synd på meg selv, alt er stusselig og fælt, ingen lider så ille som meg når jeg har sår hals, tett nese og tette tårekanaler, neseblodet drypper jevnt og trutt og det surkler og renner av nesa. Hodepine blir jeg også litt patetisk av.

 

Anonym poster: ccf1c238ba186f3731628ac11a02b751

[Anonym bruker]

Det spørs jo veldig hvilken sykdom det er. Jeg hadde ikke hatt influensa på mange mange år. Jeg ble syk i oktober og syns det var ganske trasig. Men det var bare vanlig forkjølelse. Så kom plutselig influensaen kastende over meg 1 uke før jul. Herregud jeg har aldri følt meg så dårlig. Var så kroppsklein at jeg trodde jeg skulle dø. Hodetrykk ut av en annen verden. Den satt i lenge også. Mest sannsynlig var det svineinfluensa som herjet akkurat da. Så ble jeg bare vanlig forkjølet med bihulebetennelse nå i slutten av januar. Den var grei å komme seg igjennom:)

 

Når det gjelder fødselen så hadde jeg en tøff fødsel som var langvarig vond. Men taklet det kjempebra selv om jeg sa jeg skulle hoppe ut vinduet og at de skulle drepe meg... haha. Men jeg pustet meg gjennom hver ri og 'freaket" ut bare 2 ganger...

 

Anonym poster: ba8c74f144c883a69146ff8725e19751

[stearin]

Det er ille for meg å være syk. Jeg blir alltid rammet av den såkalte mannesykdommen, og blir helt totalt slått ut. Heldigvis har det passet slik at vi har kunnet sove over hos min mor mens jeg har vært syk. Det hjalp veldig å ha noen andre som kan se til min datter mens jeg har vært syk.

 

Jeg tror mannesykdommen rammer meg fordi jeg er både mamma og "pappa" for min datter