Når barn spør om døden

[Ikkesåallerværst]

Gutten min på 3,5 år spurte meg "skal pappa dø?". Pappaen er ikke syk eller døende. Jeg har siden jeg fikk han, svart ordentlig og så ærlig som mulig på det han spør om. Så før jeg fikk tenkt meg ordentlig om, svarte jeg "ja, en gang om lenge lenge lenge, skal han det".

 

Og herregud som jeg angrer!! Jeg skulle vel bare jugd så det rant av meg?? Hva tenkte jeg med??

 

Han kom jo med flere spørsmål etterpå. Får jeg en ny pappa da? Hvor lenge er det til jeg er voksen? Osv, osv.. Klarte jo ikke ro meg bort heller, med gudene skal vite at det verket i armene etter å ha prøvd..

 

Hva hadde dere svart, og hva HAR dere svart hvis dere har blitt spurt?

[Anonym bruker]

Godt jobbet. Han kommer til å være dritredd for at dere skal dø fra han.

 

Anonym poster: 7013b172680c8a6047a080e76e0f7f35

[Ikkesåallerværst]

Godt jobbet. Han kommer til å være dritredd for at dere skal dø fra han.

 

Anonym poster: 7013b172680c8a6047a080e76e0f7f35

 

Ja nettopp, hvorfor tror du jeg angrer!

[Kjærepære]

Ja, for du sier nok aldri noe som ikke er helt perfekt formulert, anonym..

 

Tror det er viktig å få frem at han kommer til å være ganske gammel selv før noe sånt kommer til å skje. Kanskje det finnes noen gode barnebøker om temaet som dere kan lese sammen?

[Anonym bruker]

Heheh, huff jeg ler litt jeg Nei, jeg hadde kommet til å gjort det samme. Nå har jeg dog ingen barn. Men, døden er jo noe han kommer til å oppleve eller kanskje har opplevd allerede også (?) Nei,gud han kommer ikke til å være det. En på 3/4år skjønner ikke hva det å være død er...

 

 

 

Anonym poster: dc4f49d981a7d788e50b7f50a43ca151

[Anonym bruker]

Er da ikke noe galt å informere barnet om livets realiteter. Heller det enn barn som blir totalt ødelagt over plutselige dødsfall fordi foreldrene har skånet dem for noe som i bunn og grunn er like naturlig som å bli født.

 

 

 

Anonym poster: 6eca73fc92f7cbb753b9f96f462bee1e

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjort som deg hi. Min far er død og mine barn har spurt om hvorfor han døde osv. Har vært ærlig mot dem og det har ikke vært noe problem. De er mere redd for reven enn at min mann eller jeg skal død

 

Anonym poster: 61f412801010f14db097b5c375475711

[Ikkesåallerværst]

Takk for et svar uten moralisme

 

Ja, det var det jeg prøvde å få frem, at han kom til å være veldig gammel, enda eldre enn besteforeldrene er nå, osv. Huff.. Jeg tenke liksom at hvis jeg sier nei, så kommer han til å lure på hvorfor noen sier at alle skal dø, også var jeg jo på dypt vann.. Han har ikke snakket mere om det, og jeg vet ikke om jeg skal ripe opp i det heller.

[Ikkesåallerværst]

Tusen takk for svar alle sammen. Føler meg litt mindre dust nå. Men huff, ikke lett... Han har ikke opplevd at noen har dødd.

Endret 5. mars 2013 av Ikkesåallerværst

[Anonym bruker]

Svarte det samme som du skriver i begynnelsen, HI. Samme alder på barnet. Vinklet det videre til hva "lenge, lenge" er. Da har barnet selv barn etc og tenk så lenge det er å vente når du står opp på morgenen og vi skal på lekeplassen senere på dagen - f eks. kanskje når man blir så gammel så er man sliten og synes det er nok av livet... At barna alltid har mange rundt seg som er glade i dem og vil ta vare på dem om noe skjer med mamma eller pappa. De kommer aldri til å være alene. Og at vi hele tiden passer på slik at det ikke skal skje noe, men man vet aldri. Tok det i ungens tempo.

 

Videre til hva som skjer etter døden... spurte bare hva barnet trodde selv, at det er ingen som vet sikkert, selv om mange mener de vet det/tror det så sterkt, det er fint å tro på noe bla bla.

 

Noen år senere: ingen synlige mèn

 

Anonym poster: 39ca1e915bf18db5a934284a5f2d05ac

[*Lissi*]

Men,slik er det jo. Alle skal dø en dag. Jeg sier det akkurat som deg HI. Søsteren min døde for snart 3 år siden, og jeg har alltid vert veldig åpen om det. Vi er ofte på kirkegården og tenner lys og pynter.

Tror ikke gutten tar noe skade av å vite at vi alle skal dø.

[Anonym bruker]

Jeg har fått mange spørsmål om det, og jeg har valgt å være ærlig. Hun vet at alle skal dø en gang, men at vi ikke skal forlate henne før hun blir mye eldre enn det besteforeldrene er.

For oss er det blitt en liten del av hverdagen å prate om døden, da vi mistet to barn for ikke så lenge siden. Hun har mange spørsmål rundt det, og hun fortjener å få et ærlig svar. Vi skremmer henne ikke, og hun skjønner mer og mer hva det vil si.

 

 

Anonym poster: 1bab422a3b594bec72b729b20d4517ff

[Anonym bruker]

Døden er en del av livet, og det er best å svare helt ærlig på ting rundt dette.

 

Mine barn har mistet alle sine oldeforeldre i en alder hvor de forstod uten helt å forstå. De var med på "reisen" fra oppegående oldeforeldre, og så dem også som døde.

 

Helt ærlig har dette gjort det enklere for meg og barna å forstå døden, og hva den er. Den er ikke farlig eller skummel.

 

Jeg syns du svarte barnet ditt bra, jeg. Et så lite barn uten erfaring med døden, forstår heller ikke hva det å være død egentlig er. Det blir litt som "pang, du er død" i lek, og så reiser den "døde" seg og er med videre i leken

 

Anonym poster: 5ef8387683419d91680aab4c073242e8