Huff, ser ut som forholde ryker....igjenn.

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg ble separert for ca 1 år siden. Men bestemte oss for noen mnd siden å prøve å få ting til å bli bra igjenn....

 

Så nå sitter jeg her tårevåt med et blødende hjerte med tanke på datteren vår på 3:(

 

Det kom i samtale om å heve seperasjon, men det ville ikke han, han ville heller bli skilt, men forbli samboere.

 

Mye av problemete de siste mnd er at jeg sliter med å stole på ham pga tillitsbrudd(utroskap i mine øyne).

 

Men jeg har hatt troen på at kan komme oss gjennom dette, så lenge han er villig til å ofre litt for å komme dit. Men tror egentlig ikke han mener det er noe han kan gjøre med dette.....mens jeg mener det er han som må ta den tyngste biten for å komme dit vi var.

 

 

 

Anonym poster: bbfa0affa6bfb4ed9a3dfd17ae324f29

[Anonym bruker]

Det var ikke lett å gi deg noe konstruktivt svar på dette innlegget.

 

Går dere i terapi, vil anbefale det i tilfelle. Dere snakker tydeligvis litt forskjellig språk.

 

Anonym poster: fd10005f153791cb119eb9788a397ce8

[Anonym bruker]

Noen tips til hvordan man kan bli kjærester igjenn....finne på ting å få det fysiske forholde tilbake?

 

Hi

 

Anonym poster: bbfa0affa6bfb4ed9a3dfd17ae324f29

[Anonym bruker]

Prøv terapi! Og jeg tenker at det å "bare" være samboere, og ikke gift kan jo være en ide.. dersom han føler at ekteskapet blir for tett?

 

Anonym poster: 5ff3b8156049488ec234291e0f3d88a2

[Anonym bruker]

Føler med deg!

 

Men det jeg reagerte mest på er at mannen vil skilles og liksom likevel fortsette samboerskapet?! Hvis man er gift eller separert og ønsker å fortsette forholdet, forblir man ikke da gift?

Det at mannen vil ha en skillsmisse uansett ville jeg sett som et stort varsel om at han sansynligvis ikke ønsker å forplikte seg fullt ut og at han vil sørge for en rask utvei om det likevel skjærer seg. Spesielt hvis det er snakk om tillitsbrudd i klasse utroskap er det viktig at den som har brutt tilliten virkelig viser at den ønsker å forplikte seg igjen, for at den som føler seg sveket skal få nok trygghet til å fortsette forholdet.

 

Vet det ikke er det du ønsker å høre, husk at det bare er slik jeg ville ha følt det om jeg var i din situasjon.

 

Angående å bli kjærester igjen... jeg tror det er viktig å bruke tid sammen, på hverandre. Vise den andre at man setter pris på hverandre. Kjærtegn i hverdagen, også uten at det må lede mot sex. Stryke litt på hverandre når man går forbi hverandre, en klem, et kyss, vise at man gleder seg til å se den andre igjen. Om dere har muligheten, få barnevakt og bruk litt tid på hverandre. Hva gjorde dere da dere var forelsket i begynnelsen? Noe brakte dere sammen, kan dere finne tilbake til det?

Hvis dere ikke har mulighet for barnevakt, så finn likevel små lommer i hverdagen. Lag en god middag, kanskje med litt vin etter at barnet har sovnet om kvelden. Fortell den andre hva du setter pris på med han. Prøv å se for deg den kjæresten du først falt for og se hva som fremdeles er der - for noe er trolig der selv om dere ikke ser det så godt midt i all hverdagen.

 

Men selv om du er glad i ham, vil du virkelig ha en mann som først bryter tilliten din slik og deretter ikke vil fortsette å forplikte seg til deg?

 

Jeg ville ha skaffet hjelp i form av parterapi. Mannen må forstå at han nå bryter din tillit på nytt når han på ene siden vil kreve gjennom en skillsmisse og på andre siden prøver å hevde at han vil fortsette forholdet. DET er ikke troverdig i det hele tatt i min verden! Derfor trenger dere en tredjepart som er nøytral som kan lose dere gjennom den nærmeste tiden.

 

Lykke til!

 

Anonym poster: cf64c0a85ad31089ece9a38b2769b34b

[Anonym bruker]

Parterapi. Og selv om noen har gått over streken er full rapport og innestenging ikke et alrternativ. Da blir det garantert nye tillitsbrudd.

Gå til terapi. Og om du har tilgitt må du enten velge å stole på han og vise det eller slå opp.

 

Anonym poster: 8f079acabbe2d4909afc84f230220083

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg ble separert for ca 1 år siden. Men bestemte oss for noen mnd siden å prøve å få ting til å bli bra igjenn....

 

Så nå sitter jeg her tårevåt med et blødende hjerte med tanke på datteren vår på 3:(

 

Det kom i samtale om å heve seperasjon, men det ville ikke han, han ville heller bli skilt, men forbli samboere.

 

Mye av problemete de siste mnd er at jeg sliter med å stole på ham pga tillitsbrudd(utroskap i mine øyne).

 

Men jeg har hatt troen på at kan komme oss gjennom dette, så lenge han er villig til å ofre litt for å komme dit. Men tror egentlig ikke han mener det er noe han kan gjøre med dette.....mens jeg mener det er han som må ta den tyngste biten for å komme dit vi var.

 

 

 

Anonym poster: bbfa0affa6bfb4ed9a3dfd17ae324f29

 

Det er dere som sammen må ta den tyngste biten. Det er ikke slik at han skal gå rundt på glasskår og trygle og be i årevis for noe definisjonsmessig som dere er uenig om. Du mener han har vært utro, han er tydeligvis ikke enig i dette. Om du vil fortsette ekteskapet ditt, tror jeg terapi er en god ide.

 

LYKKE TIL

 

Anonym poster: ce94555f37dc7a71b3ad2f1e2a6470f8

[Anonym bruker]

gå i terapi. få hjelp til å snakke samme språk.

kan du stole på han om han har hvert utro?

kommer du til å klare å stole på han fult igjen.?

jeg og mannen har fått hjelp. vi kranglet mye. snakker to ulike språk som dere. vi har det mye bedre nå. men jeg tenkt meg nøye om jeg klarer å tilgi han.

å være gift og bo sammen går jo ut på det samme.

han slipper ringen på finger. (noe som viser til andre at han er ledig)

 

Anonym poster: 32df9c878ae7e92b91a409138239274d