Har du sett filmen 90 minutter? Vurderer å se den i kveld..

[Anonym bruker]

Er den bra? Er det bare dystert og vold!

 

Anonym poster: 206583100d9cad22ef190b536be658d1

[Gjest Julia1984]

Bra og bra......den viser virkeligheten til mange kvinner

[Gjest Skofantomet]

Helt elendig om du skal sitte deg ned å kose deg med en god film altså!!

[MammantilNurket]

Har ikke sett den, men det er ikke en veldig hyggelig film

[Anonym bruker]

Dårligste filmen jeg har sett på lenge. Mye vold, ingen handling.

 

Anonym poster: b22da84ceb405d2af4a795f980ed3166

[ma(G)ma med to små :)]

Hvilken film er det?

[Gjest Julia1984]

Dårligste filmen jeg har sett på lenge. Mye vold, ingen handling.

 

Anonym poster: b22da84ceb405d2af4a795f980ed3166

 

"Handlingen" er jo å vise hvordan mange familier har det. Ingen underholdningsfilm

[Anonym bruker]

Syns filmen var skuffene.Ikke en film jeg vil anbefale.

 

Anonym poster: 2fd9f8c0b9d3c2299cccdcc85493541e

[Anonym bruker]

Den var heslig. Ikke for sarte sjeler. Men veldig realistisk. MIshandling, voldtekter og drap. Og vær forberedt på at der er babyer og barn med. (Det var verst å se syns jeg)

 

Anonym poster: 6b77970708085640a5815083f324bbf0

[Anonym bruker]

Kan man leie den i "Go" og lignende nå?

 

Anonym poster: b12c55a14be28451cfab5eacb58ec354

[Anonym bruker]

Ble skuffet og syntes ikke det gjenspeilet hvordan mange kvinner lever i parforhold. F.eks vil jeg (HELDIGVIS) ikke si at det er så stor andel av kvinner som blir forgiftet av mannen sin eller mannen tar å skyter begge barna sine, konen og seg selv.

 

Syntes den setter Norge i et dårlig lys.

 

Anonym poster: 618a8aaac6e827a7fff95d503c9420fd

[Countess]

Ble skuffet og syntes ikke det gjenspeilet hvordan mange kvinner lever i parforhold. F.eks vil jeg (HELDIGVIS) ikke si at det er så stor andel av kvinner som blir forgiftet av mannen sin eller mannen tar å skyter begge barna sine, konen og seg selv.

 

Syntes den setter Norge i et dårlig lys.

 

Anonym poster: 618a8aaac6e827a7fff95d503c9420fd

 

Filmen setter Norge i et dårlig lys? Jøss!

Din naivitet setter deg i et dårlig lys.

Å hvor mange drap skal skje i Norge før du mener det er "nok" til at det skal bli tatt opp? Jeg har lest flere saker de siste årene der mannen har drept enten barna, kona eller hele gjengen. Men de sakene er kanskje ikke av betydning. Og det er ikke realitet bare om det skjer i Norge vet du, dette er en realitet for kvinner og familier over hele verden, og å være litt bevisst på hva som kan skje i mange hjem rundt deg er ikke dumt.

 

Når det kommer til filmen var den bra! Det er ingen direkte underholdningsverdi, men den er fortsatt viktig å se!

Svært virkelig, og den setter et støkk i deg..

[Anonym bruker]

Hvilken film er det?

 

Det er filmen 90 minutter. Det står i overskriften!

 

Anonym poster: b14b6dd75abb1b1912e1b06def98c116

[mrsrogaland.]

Ble skuffet og syntes ikke det gjenspeilet hvordan mange kvinner lever i parforhold. F.eks vil jeg (HELDIGVIS) ikke si at det er så stor andel av kvinner som blir forgiftet av mannen sin eller mannen tar å skyter begge barna sine, konen og seg selv.

 

Syntes den setter Norge i et dårlig lys.

 

Anonym poster: 618a8aaac6e827a7fff95d503c9420fd

 

 

Du syntes filmen setter Norge i et dårlig lys? Ikke veldig realistisk?

 

Min onkel to livet sitt da han satte pistolen til hodet sitt, min bestefar gjorde det samme. Min biologiske morfar drakk seg til døde og min bestemor var pillemissbruker. Min far vokste opp i et voldelig hjem og ble banket av sin far. Min mor vokste også opp i et alkoholisert hjem hvor morfar banket mormor. Min mor ble voldtatt av sin onkel da hun var 15 år. Det var samme året som hennes bror tok livet av seg.

 

Jeg har vokst opp i et hjem hvor min mor har FIRE selvmordsforsøk bak seg. Piller selvsagt, så hukommelsen ble rimelig fucka opp, men hun klarte seg også den siste gangen etter 2 dager i koma. Det har forresten min far også. Da min mor var utro satt han seg i bilen meg hagla i munn- klar til å trekke av. Det eneste som stoppet han var tanken på oss 3 barna. De skilte seg da jeg var 10 år gammel.

 

Du syntes ikke det er realistisk? Vel, da må jeg desverre skuffe deg, for det er ikke sant. Veldig mange lever faktisk i et voldshelvette.

 

Jeg våknet midt på natten, nok en gang da jeg var 9 år gammel. Roping, dunking og hyl fra andre etasje dro meg opp fra drømmeland. Jeg skvatt opp av sengen, sprang opp så fort jeg klarte og der ser jeg mamma og pappa sitter i sofaen, DRITINGS. Jeg skjelver, hyler og skriker at de må stoppe! Pappa tar knyttneven sin og slår den inn i annsiktet på mamma. Mamma begynte å blø og fikk et digert kutt i øyebrynet. Flaks at han ikke knakk nesen denne gangen, sånn som han gjorde sist.

 

Min lillebror på 2 år lå å sov i sprinkelsengen på soverommet sitt. Mamma og pappa fortsetter å sloss.. Pappa løfter mamma opp etter håret og hun blir dinglende i lufta. Jeg springer bort til pappa, ser oppover og drar alt jeg kan i bokseren hans for å få han til å sleppe mamma mens jeg roper NEEEEEEI pappa, slutt- i full panikk og angst.

 

Så husker jeg ikke så mye mere fra det øyeblikket. Husker senere på kvelden.. Jeg og mamma sto på soverommet og pappa prøvde å bryte seg inn. Mamma hadde låst døren. Lillebroren min på 2 år lå å hylskrek i sengen sin og var livredd. Pappa tok springfart fra stua og løp alt han klarte inn i døra for å få seg inn. Det er DERFOR døra måtte byttes ut og nå er døra til boden, som ingen kan se. Jeg gjemte meg under dyna, tok lillebroren min og hoppet ut av vinduet, midt på natten. Og jeg var mørkeredd. Så husker jeg ikke mere helt til neste glimt fra den kvelden.

 

Mamma sto med trappa med en hagle. Hun skulle å ned skyte pappa. Etter en lang natt med angst og slossing hadde pappa gått å lagt seg nede på gjesterommet. Jeg gråt og ba til gud, ba mamma og å stoppe. Hun fortalte meg at hun sikkert ikke fikk så mange år i fengsel og alt kom til å gå bra. Jeg husker jeg tenkte at nå kom mamma eller pappa til å dø så nå må jeg si til mamma at jeg elsker henne! Hun ba meg velge hvem hun skulle skyte. Seg selv eller han. For hun klarte ikke mere. Jeg valgte pappa. Mammajente som jeg var, livredd for å miste mamma, så valgte jeg faktisk pappa, i en alder av 8-9 år.

 

Hun ba meg vente oppe. Jeg turte ikke annet så jeg ble stående oppe å hyperventilere, klikka helt, gråt og hylte. Jeg husker enda følelsen av tennene mine som hakket så fort, og ofte i flere timer etter ting hadde roet seg. Så gikk mamma ned for å skyte pappa. Husker ikke hva som skjedde etter det, men hun gjorde det ikke.

 

Det var blitt tidlig på morgenen og pappa lå fremdeles å sov. Mamma ba meg gå å legge meg på soverommet, og jeg gjorde det. Synet som møtte meg har jeg aldri klart å glemme. Det var blod på veggene og under dyna mi lå hagla og patroner. Det gikk en lang stund og jeg syntes det ble så stille at jeg gikk å sjekket på mamma. Da lå hun på kjøkkengulvet. På kjøkkenbenken lå det hauevis med tomme pillebrett.

 

Hun hadde tatt overdose. Hun bestemte seg for å ikke leve. Jeg ringte sykebilen, fikk forklart veien og 20 minutter senere i redsel for å miste mamma, da kom sykebilen. Pappa lå fremdeles dritings nede å sov. Sykebilen pumpet mamma på kjøkkengulvet før de tok henne med og dro. Jeg pakket klær til lillebroren min. Jeg hadde løyet og sagt jeg var alene hjemme. Var så redd pappa skulle våkne, så jeg måtte ta meg av min lillebor på 2 år. Sykebilen ringte ei veninne av mamma og hun kom å hentet oss.

 

Foreldrene mine er skilt i dag. Hverken mamma eller pappa har klart seg veldig bra, men det er det ikke så mange som vet. Mamma er psykisk syk og pappa er høyt utdannet. Ingen vet hva som egentlig har foregått i vårt hjem og min barndom.

 

 

jeg kan love deg at det er veldig, veldig mange kvinner og menn som lever slik. Høres det sykt ut? Dette var litt av min historie, og i minnene mine ligger det veldig mye mere av samme kaliber.

 

Tenk hvor mange flere det er?

Endret 5. mars 2013 av mrsrogaland.

[Anonym bruker]

Jeg sitter med tårer i øynene etter å ha lest historien din. INGEN skulle hatt det slik som deg og din familie. Hjertet mitt blør for deg, lillebroren din og for foreldrene dine (ja, jeg synes synd på dem også, som er/var ofre for sine egne demoner).

 

Håper du og lillebroren din har det bra i dag.

 

Anonym poster: 07a69aa026f4b8b741c350dd0792a6ba

[Anonym bruker]

Forferdelig

 

Anonym poster: e5338673f7c9b793b14c12af7cd7f996

[Anonym bruker]

Ble skuffet og syntes ikke det gjenspeilet hvordan mange kvinner lever i parforhold. F.eks vil jeg (HELDIGVIS) ikke si at det er så stor andel av kvinner som blir forgiftet av mannen sin eller mannen tar å skyter begge barna sine, konen og seg selv.

 

Syntes den setter Norge i et dårlig lys.

 

Anonym poster: 618a8aaac6e827a7fff95d503c9420fd

 

 

Du syntes filmen setter Norge i et dårlig lys? Ikke veldig realistisk?

 

Min onkel to livet sitt da han satte pistolen til hodet sitt, min bestefar gjorde det samme. Min biologiske morfar drakk seg til døde og min bestemor var pillemissbruker. Min far vokste opp i et voldelig hjem og ble banket av sin far. Min mor vokste også opp i et alkoholisert hjem hvor morfar banket mormor. Min mor ble voldtatt av sin onkel da hun var 15 år. Det var samme året som hennes bror tok livet av seg.

 

Jeg har vokst opp i et hjem hvor min mor har FIRE selvmordsforsøk bak seg. Piller selvsagt, så hukommelsen ble rimelig fucka opp, men hun klarte seg også den siste gangen etter 2 dager i koma. Det har forresten min far også. Da min mor var utro satt han seg i bilen meg hagla i munn- klar til å trekke av. Det eneste som stoppet han var tanken på oss 3 barna. De skilte seg da jeg var 10 år gammel.

 

Du syntes ikke det er realistisk? Vel, da må jeg desverre skuffe deg, for det er ikke sant. Veldig mange lever faktisk i et voldshelvette.

 

Jeg våknet midt på natten, nok en gang da jeg var 9 år gammel. Roping, dunking og hyl fra andre etasje dro meg opp fra drømmeland. Jeg skvatt opp av sengen, sprang opp så fort jeg klarte og der ser jeg mamma og pappa sitter i sofaen, DRITINGS. Jeg skjelver, hyler og skriker at de må stoppe! Pappa tar knyttneven sin og slår den inn i annsiktet på mamma. Mamma begynte å blø og fikk et digert kutt i øyebrynet. Flaks at han ikke knakk nesen denne gangen, sånn som han gjorde sist.

 

Min lillebror på 2 år lå å sov i sprinkelsengen på soverommet sitt. Mamma og pappa fortsetter å sloss.. Pappa løfter mamma opp etter håret og hun blir dinglende i lufta. Jeg springer bort til pappa, ser oppover og drar alt jeg kan i bokseren hans for å få han til å sleppe mamma mens jeg roper NEEEEEEI pappa, slutt- i full panikk og angst.

 

Så husker jeg ikke så mye mere fra det øyeblikket. Husker senere på kvelden.. Jeg og mamma sto på soverommet og pappa prøvde å bryte seg inn. Mamma hadde låst døren. Lillebroren min på 2 år lå å hylskrek i sengen sin og var livredd. Pappa tok springfart fra stua og løp alt han klarte inn i døra for å få seg inn. Det er DERFOR døra måtte byttes ut og nå er døra til boden, som ingen kan se. Jeg gjemte meg under dyna, tok lillebroren min og hoppet ut av vinduet, midt på natten. Og jeg var mørkeredd. Så husker jeg ikke mere helt til neste glimt fra den kvelden.

 

Mamma sto med trappa med en hagle. Hun skulle å ned skyte pappa. Etter en lang natt med angst og slossing hadde pappa gått å lagt seg nede på gjesterommet. Jeg gråt og ba til gud, ba mamma og å stoppe. Hun fortalte meg at hun sikkert ikke fikk så mange år i fengsel og alt kom til å gå bra. Jeg husker jeg tenkte at nå kom mamma eller pappa til å dø så nå må jeg si til mamma at jeg elsker henne! Hun ba meg velge hvem hun skulle skyte. Seg selv eller han. For hun klarte ikke mere. Jeg valgte pappa. Mammajente som jeg var, livredd for å miste mamma, så valgte jeg faktisk pappa, i en alder av 8-9 år.

 

Hun ba meg vente oppe. Jeg turte ikke annet så jeg ble stående oppe å hyperventilere, klikka helt, gråt og hylte. Jeg husker enda følelsen av tennene mine som hakket så fort, og i flere timer etter ting hadde roet seg. Så gikk mamma gikk ned for å skyte pappa. Husker ikke hva som skjedde etter det, men hun gjorde det ikke. Det var blitt tidlig på morgenen og pappa lå fremdeles å sov. Mamma ba meg gå å legge meg på soverommet, og jeg gjorde det. Synet som møtte meg har jeg aldri klart å glemme. Det var blod på veggene og under dyna mi lå hagla og patroner. Det gikk en lang stund og jeg syntes det ble så stille at jeg gikk å sjekket på mamma. Da lå hun på kjøkkengulvet. På kjøkkenbenken lå det hauevis med tomme pillebrett.

 

Hun hadde tatt overdose. Hun bestemte seg for å ikke leve. jeg ringte sykebilen, fikk forklart veien og 20 minutter senere i redsel for å miste mamma, da kom sykebilen. Pappa lå fremdeles dritings nede å sov. Sykebilen pumpet mamma på kjøkkengulvet før de tok henne med og dro. Jeg pakket klær til lillebroren min. Jeg hadde løyet og sagt jeg var alene hjemme. Var så redd pappa skulle våkne, så jeg måtte ta meg av min lillebor på 2 år. Sykebilen ringte ei veninne av mamma og hun kom å hentet oss.

 

Foreldrene mine er skilt i dag. Hverken mamma eller pappa har klart seg veldig bra, men det er det ikke så mange som vet. Mamma er psykisk syk og pappa er høyt utdannet. Ingen vet hva som egentlig har foregått i vårt hjem og min barndom.

 

 

jeg kan love deg at det er veldig, veldig mange kvinner og menn som lever slik. Høres det sykt ut? Dette var litt av min historie. Tenk hvor mange flere det er?

 

Dette ble så langt at jeg orka ikke lese det. Men selv om du har hatt maks uflaks med "ALLE" i din familie, så gjenspeiler fortsatt ikke filmen hvordan kvinner i norge har det.

 

Hadde faktisk vært mer troverdig om hun dama med babyen stod på kjøkkenet med oppvaskhansker og mannen så fotballkamp og klødde seg på ballene, og at hun bad om skilsmisse på slutten av filmen. En hel film der hun blir slått og voldtatt, babyen blir ignorert, og når han slipper henne løs så later hun som om alt er ok. Hvem som helst ville dratt derfra.

 

Helt mongo film og absolutt ikke noe man bør se bare for å få en forståelse for noe som helst...

 

Anonym poster: b22da84ceb405d2af4a795f980ed3166

[mrsrogaland.]

Ble skuffet og syntes ikke det gjenspeilet hvordan mange kvinner lever i parforhold. F.eks vil jeg (HELDIGVIS) ikke si at det er så stor andel av kvinner som blir forgiftet av mannen sin eller mannen tar å skyter begge barna sine, konen og seg selv.

 

Syntes den setter Norge i et dårlig lys.

 

Anonym poster: 618a8aaac6e827a7fff95d503c9420fd

 

 

Du syntes filmen setter Norge i et dårlig lys? Ikke veldig realistisk?

 

Min onkel to livet sitt da han satte pistolen til hodet sitt, min bestefar gjorde det samme. Min biologiske morfar drakk seg til døde og min bestemor var pillemissbruker. Min far vokste opp i et voldelig hjem og ble banket av sin far. Min mor vokste også opp i et alkoholisert hjem hvor morfar banket mormor. Min mor ble voldtatt av sin onkel da hun var 15 år. Det var samme året som hennes bror tok livet av seg.

 

Jeg har vokst opp i et hjem hvor min mor har FIRE selvmordsforsøk bak seg. Piller selvsagt, så hukommelsen ble rimelig fucka opp, men hun klarte seg også den siste gangen etter 2 dager i koma. Det har forresten min far også. Da min mor var utro satt han seg i bilen meg hagla i munn- klar til å trekke av. Det eneste som stoppet han var tanken på oss 3 barna. De skilte seg da jeg var 10 år gammel.

 

Du syntes ikke det er realistisk? Vel, da må jeg desverre skuffe deg, for det er ikke sant. Veldig mange lever faktisk i et voldshelvette.

 

Jeg våknet midt på natten, nok en gang da jeg var 9 år gammel. Roping, dunking og hyl fra andre etasje dro meg opp fra drømmeland. Jeg skvatt opp av sengen, sprang opp så fort jeg klarte og der ser jeg mamma og pappa sitter i sofaen, DRITINGS. Jeg skjelver, hyler og skriker at de må stoppe! Pappa tar knyttneven sin og slår den inn i annsiktet på mamma. Mamma begynte å blø og fikk et digert kutt i øyebrynet. Flaks at han ikke knakk nesen denne gangen, sånn som han gjorde sist.

 

Min lillebror på 2 år lå å sov i sprinkelsengen på soverommet sitt. Mamma og pappa fortsetter å sloss.. Pappa løfter mamma opp etter håret og hun blir dinglende i lufta. Jeg springer bort til pappa, ser oppover og drar alt jeg kan i bokseren hans for å få han til å sleppe mamma mens jeg roper NEEEEEEI pappa, slutt- i full panikk og angst.

 

Så husker jeg ikke så mye mere fra det øyeblikket. Husker senere på kvelden.. Jeg og mamma sto på soverommet og pappa prøvde å bryte seg inn. Mamma hadde låst døren. Lillebroren min på 2 år lå å hylskrek i sengen sin og var livredd. Pappa tok springfart fra stua og løp alt han klarte inn i døra for å få seg inn. Det er DERFOR døra måtte byttes ut og nå er døra til boden, som ingen kan se. Jeg gjemte meg under dyna, tok lillebroren min og hoppet ut av vinduet, midt på natten. Og jeg var mørkeredd. Så husker jeg ikke mere helt til neste glimt fra den kvelden.

 

Mamma sto med trappa med en hagle. Hun skulle å ned skyte pappa. Etter en lang natt med angst og slossing hadde pappa gått å lagt seg nede på gjesterommet. Jeg gråt og ba til gud, ba mamma og å stoppe. Hun fortalte meg at hun sikkert ikke fikk så mange år i fengsel og alt kom til å gå bra. Jeg husker jeg tenkte at nå kom mamma eller pappa til å dø så nå må jeg si til mamma at jeg elsker henne! Hun ba meg velge hvem hun skulle skyte. Seg selv eller han. For hun klarte ikke mere. Jeg valgte pappa. Mammajente som jeg var, livredd for å miste mamma, så valgte jeg faktisk pappa, i en alder av 8-9 år.

 

Hun ba meg vente oppe. Jeg turte ikke annet så jeg ble stående oppe å hyperventilere, klikka helt, gråt og hylte. Jeg husker enda følelsen av tennene mine som hakket så fort, og i flere timer etter ting hadde roet seg. Så gikk mamma gikk ned for å skyte pappa. Husker ikke hva som skjedde etter det, men hun gjorde det ikke. Det var blitt tidlig på morgenen og pappa lå fremdeles å sov. Mamma ba meg gå å legge meg på soverommet, og jeg gjorde det. Synet som møtte meg har jeg aldri klart å glemme. Det var blod på veggene og under dyna mi lå hagla og patroner. Det gikk en lang stund og jeg syntes det ble så stille at jeg gikk å sjekket på mamma. Da lå hun på kjøkkengulvet. På kjøkkenbenken lå det hauevis med tomme pillebrett.

 

Hun hadde tatt overdose. Hun bestemte seg for å ikke leve. jeg ringte sykebilen, fikk forklart veien og 20 minutter senere i redsel for å miste mamma, da kom sykebilen. Pappa lå fremdeles dritings nede å sov. Sykebilen pumpet mamma på kjøkkengulvet før de tok henne med og dro. Jeg pakket klær til lillebroren min. Jeg hadde løyet og sagt jeg var alene hjemme. Var så redd pappa skulle våkne, så jeg måtte ta meg av min lillebor på 2 år. Sykebilen ringte ei veninne av mamma og hun kom å hentet oss.

 

Foreldrene mine er skilt i dag. Hverken mamma eller pappa har klart seg veldig bra, men det er det ikke så mange som vet. Mamma er psykisk syk og pappa er høyt utdannet. Ingen vet hva som egentlig har foregått i vårt hjem og min barndom.

 

 

jeg kan love deg at det er veldig, veldig mange kvinner og menn som lever slik. Høres det sykt ut? Dette var litt av min historie. Tenk hvor mange flere det er?

 

Dette ble så langt at jeg orka ikke lese det. Men selv om du har hatt maks uflaks med "ALLE" i din familie, så gjenspeiler fortsatt ikke filmen hvordan kvinner i norge har det.

 

Hadde faktisk vært mer troverdig om hun dama med babyen stod på kjøkkenet med oppvaskhansker og mannen så fotballkamp og klødde seg på ballene, og at hun bad om skilsmisse på slutten av filmen. En hel film der hun blir slått og voldtatt, babyen blir ignorert, og når han slipper henne løs så later hun som om alt er ok. Hvem som helst ville dratt derfra.

 

Helt mongo film og absolutt ikke noe man bør se bare for å få en forståelse for noe som helst...

 

Anonym poster: b22da84ceb405d2af4a795f980ed3166

 

Jeg skjønner hva du mener. Nå er det jo ikke sånn at filmen vil vise hvordan ALLE kvinner i Norge har det. Jeg er helt enig med deg i at det på ingen måte er normalt, men det skjer. Det gjennspeiler jo ikke parforhold og livet til de fleste småbarnsfamilier.

 

Filmen er helt syk, og mye av det kan virke urealistisk. Men det skjer faktisk veldig mye sykt. Filmen viser mye av hvordan NOEN kan ha det. Og veldig mange lever i et voldshelvette uten like.

 

Hadde du lest det jeg skrev så hadde du sett at det var ren flaks at min familie ikke endte opp som den i filmen. Flaks at mamma ikke trakk av hagla og drepte pappa. Flaks at pappa ikke drepte mamma en av de gangene han banket henne.

 

Jeg vet at det på ingen måte er normalt, men det betyr ikke at det ikke skjer i noen familier. Og det er naivt og litt sårende å høre folk si at det ikke er sånn i virkeligheten. For noen mennesker, inkludert meg, så var det virkelighet.

Endret 5. mars 2013 av mrsrogaland.