Det er vel bare å innse at dette aldri blir noe av??

[Anonym bruker]

Har "holdt på" med en type nå i 2 år (ja, 2 ÅR!), vi har det kjempefint sammen. Men, problemet hans er at jeg har 3 barn (han har ingen)... Han har litt angst for å gå inn i et skikkelig forhold med meg pga de 3 små. Men nå har det altså gått 2 år....hverken han eller jeg er interessert i noen andre, det er kun oss to. Men hvor lenge skal vi holde på slik da? Føler ting er så usikkert når ting ikke blir definert! Så nå tenker jeg at jeg bare må kutte han ut og innse at vi ikke har noen seriøs fremtid sammen...

 

Anonym poster: 4f8a3ee5ea5cca5cb24ca5ea9a8267fa

[*SommerFrisk*]

Det tenker jeg også. Ungene dine går først, ikke en umoden guttevalp. Beklager, men jeg blir så provosert

[Anonym bruker]

Han er ikke interessert i annet enn sex, dessverre. Dump ham og begynn å lete etter noen som er seriøse. Alvorlig talt, 2 år med roting og sex uten å definere seg som kjærester ER pulekompisforhold, og det er det han vil. Hadde han hatt følelser for deg så hadde det faktum at du har 3 barn ikke vært noe problem overhode.

 

Anonym poster: 63118c617ade125b2eacb624808731d1

[Anonym bruker]

? Jeg er uenig med de over. Jeg synes ikke to år er så lenge i det hele tatt. Har han sagt noe? Jeg skjønner godt at han er skeptisk til å "overta" tre barn, for så å kanskje få to til med deg senere.

Det er fint hvis du kan få ham til å prate med deg om disse tingene, så vet du bedre hvor du står. Men da må du ikke være klandrende, ellers tør han sikkert ikke være ærlig.

 

 

Anonym poster: 295c80a0815c06ee83d78b1da0f9f7a3

[Anonym bruker]

Pulekompis tenker jeg.. Han vet at du har 3 barn, det har han vel visst hele tiden. Synest 2 år var lang tenkepause, hvis han ikke er klar nå, så blir han det aldri.

 

Anonym poster: f53917176c23d5c2263b9776621e3add

[<3 2G <3]

Dere må snakke om hva dere vill fremover i livet. Er du ferdig med å få barn, vil han ha barn? Høre mest ut som dere trenger å ta den store praten.

[Anonym bruker]

2 år er ikke lenge når det gjelder å flytte sammen noen som har barn men det er veldig lenge å bare skulle være på dating stadiet.

Høres ikke ut som om han er typen for deg nei. Jeg hadde aldri i verden kastet bort så lang tid på en som ikke ville se på meg som kjæresten sin.

 

Akkurat nå har han deg og jeg antar han får sex ofte nok derfra men samtidig har du ingen hold på han, kan ikke forlange at han ikke går ut med andre og ikke har sex med andre. med andre ord han får i pose og sekk. Du blir en pulekompis som andre her har sagt.

 

Det er opp til deg om du føler det er greit å ha det slik eller ikke men det er helt klart på tide å innse at han ikke vil være i et forhold med deg.

 

Anonym poster: 137d7cc6fb25a858c7f71fc435682bc9

[Anonym bruker]

Jeg klandrer han ikke i hele tatt. Jeg sier til han at jeg skjønner at det er vanskelig pga barna, og at han ikke er klar for det enda..men det er det jeg synest er så vanskelig..han sier han er ikke klar for å gå inn i rollen som familie "far", men hvor lenge skal jeg vente? Og plutselig finner han ut han ikke blir klar noen gang feks..er jo redd for det. Han sier han vil ha barn selv, var liksom ikke slik han såg for seg at livet hans skulle bli (3 små på kjøpet). Har sagt jeg kunne fått flere barn for hans del, så det vet han. Det som er vanskelig er at han vil jo ikke gi slipp på meg, men heller ikke bli seriøst sammen. Føler jeg blir sittende og ikke vite.Han sier alt er utrolig vanskelig for han også...Hjertet sier ja, menst hodet sier noe annet..

 

HI

 

Anonym poster: 4f8a3ee5ea5cca5cb24ca5ea9a8267fa

[Anonym bruker]

Han sier jo til deg at han ikke ønsker å bli stefar, han ser ikke for seg livet hvor han tar til seg 3 små.

 

Det sier vel svaret for deg, han er muligens glad i deg men ikke glad nok til at han er villig til å ta dine barn inn i livet sitt også.

Du må jo sette barna først, selv om han skulle velge å bli sammen deg vil jo tydelig barna være et problem og en plage for han........

 

Anonym poster: 137d7cc6fb25a858c7f71fc435682bc9

[Anonym bruker]

Enig med deg. Er det jeg også tenker, at den kjærligheten han føler ikke er sterk nok. Men det er jammen ikke enkelt for meg å si stopp når jeg er så glad i han. Føler jeg kan vente på han i evigheter..føles som om det alltid kun vil være han for meg. Er liksom redd for å gi slipp på han også... Men jeg vet at det hadde vært til det beste. Dess lenger dette pågår, dess verre blir det for meg om han skulle finne en annen

 

HI

 

Anonym poster: 4f8a3ee5ea5cca5cb24ca5ea9a8267fa

[Anonym bruker]

Føler med deg Er liitt i samme situasjon.. Eller kan fort bli det. Jeg har ett barn, og er kjæreste med en som før han møtte meg aldri ville ha barn. Vi har vært sammen i ett år, men samboerskap ol er fortsatt ikke interessant fra hans side fordi han ikke er helt klar for noe familieliv. Men vi elsker hverandre, så jeg vil ikke gi slipp på han heller..

 

Anonym poster: f0e859d1b50d2a3c19c6175be69f4906

[Anonym bruker]

Hvorfor skal han gå, han har det helt perfekt. Sex får han og ingen ansvar. Ta du å gjør det rette å gå fra han. Som sagt har du tre små barn, finn en som vil ha deg med de tre barna dine.

 

Slutt å oppføre dere som dørmatter, dere er verd så mye mer enn det.

 

Anonym poster: c6031feff8b6f75c29847c46d2f4464a

[wanda71]

Nå synes jeg ikke at noen som helst fortjener å bli behandlet dårlig men dette gjelder spesiellt alenemødre, man bare kødder ikke med dem.Kødder han med deg så kødder han med ungene dine også.

 

Hvis han synes at du er mindre verdt å satse på fordi at du har barn så bør han ha baller nok til å trekke seg ut av forholdet. Han vet nok ganske godt hva du ønsker deg og da er det rett og slett egoistisk av han å bli slik som det er nå.

 

Vil råde deg til å avslutte dette forholdet og nyt livet som den beste og ikke nestbest.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Etter to år så burde han ha blitt husvarm for lenge siden. De leste menn holder ikke MOT en kvinne det kjæreste hun eier og har i livet, dvs barna hennes. Han har tydeligvis aldri tenkt å være en farsfigur for dem heller så det er på tide at du går videre.. Med mindre du heller vil leve alene enn med ham som en kjæreste som aldri vil bli glad nok i deg til å flytte inn og/eller elske barna dine.

 

Anonym poster: c0621de25d63154025b4dd1c8511deb0

[Anonym bruker]

? Jeg er uenig med de over. Jeg synes ikke to år er så lenge i det hele tatt. Har han sagt noe? Jeg skjønner godt at han er skeptisk til å "overta" tre barn, for så å kanskje få to til med deg senere.

Det er fint hvis du kan få ham til å prate med deg om disse tingene, så vet du bedre hvor du står. Men da må du ikke være klandrende, ellers tør han sikkert ikke være ærlig.

 

 

Anonym poster: 295c80a0815c06ee83d78b1da0f9f7a3

 

Du synes ikke det er lenge å pule i 2 år uten å definere hverandre som kjærester, hvis man IKKE ønsker pulekompisforhold?

 

Anonym poster: 63118c617ade125b2eacb624808731d1

[Anonym bruker]

Huff, for en vanskelig situasjon... Jeg tror ikke dette leder noe sted hen nei. Veldig trist for dere begge. Jeg har full forståelse for kjæresten din, tror ikke det finnes noe som kunne få meg til å ta på meg 3 stebarn, det høres ut som et mareritt fra helvete. Samtidig er han tydeligvis glad i deg.

 

Kjærlighet overvinner faktisk ikke alt.

 

Dere som sier at HI må prioritere barna over mannen, jeg er enig i det. Men akkurat der er jo problemet, hvem ønsker å dele livet sitt med en som aldri vil være i stand til å elske deg like mye som du elsker henne, fordi det er tre andre som alltid er mye viktigere enn deg?

 

Anonym poster: a7444ba96a0b9e29dbeef1dcccc7fb25

[Anonym bruker]

Kjære HI, her må DU ta et valg og fortelle denne mannen hva DU vil først og fremst. Hva forventer du av ham? Vil du bo med han, inngå ekteskap, ha et familieliv og kanskje få flere unger? Da må du fortelle ham dette, og hvilket tidsperspektiv du ser for deg at dette skjer, 1, 2, 3...5 år?

 

Så, når han svarer at han ikke er klar for det (for det kommer han opplagt til å gjøre) da sier du at han må bestemme seg for hvor stor hinding barna dine er. De er jo der for alltid, og kommer aldri til å forsvinne. Da må han ta et valg på grunnlag om han kan etterkomme dine forventninger.

 

Du må rett og slett stille krav til denne mannen, gi han et ultimatum. Men selvfølgelig, vær klar over at han kan gå

 

Lykke til HI

 

Anonym poster: fe6a9e2faac12accfdfbda53a73a5a8c

[Anonym bruker]

Tusen takk til dere alle for gode og fine svar! Jeg vet at han er glad i meg, og han er ikke med meg kun for å få sex. Har kjent han siden før jeg fikk barn, og vi har alltid hatt en veldig god kjemi. Han var interessert i meg før jeg fikk barn, men når jeg fikk barn og samboer så holdt han selvsagt avstand. Da det ble slutt mellom meg og samboer tok kontakten seg opp igjen, og ting utviklet seg.. Har spurt han om han forventer at jeg bare skal gå og vente. Og da sier han at dette har han veldig dårlig samvittighet for, for han vet han kan ikke be meg om det. Men dere har rett..jeg må stille han et ultimatum..men er nok redd for at han skal gå,ja. Og jeg er ikke sterk nok til å klare å holde avstand..det vet jeg Vi er forresten ikke noe par, altså vi definerer hverandre ikke som kjærester heller..

 

HI

 

Anonym poster: 4f8a3ee5ea5cca5cb24ca5ea9a8267fa