Jeg kan bli så sint

[Anonym bruker]

Det hender ganske ofte at jeg blir så sint. Har to unger på 3 og snart 2 år, og er så redd for at mitt sinne skal ødelegge dem. Dersom de f.eks krangler, nekter å ete, kaster mat på gulvet, ikke vil sove, sammerbeider ikke på badet under legging etc. Jeg blir så sint, kan hyle og hoppe opp ned, slå hånda i veggen, slå med dører etc. Men har ALDRI slått mine barn. Aner ikke hva jeg skal gjøre med sinne mitt, de er to forsvarsløse barn som ikke har behov for å se mora så sint. Prøver å telle til ti etc. men ofte så hjelper ikke det.

 

Er lei hverdagen, jobber to dager i ein barnehage, og helgestilling på sjukeheim, samt at far har kreft og samtidig som har søkt lærling som sekretær. Trives ikke veldig godt i de jobbene jeg har, og er med. sekretær av yrke (og trivdes veldig godt med det), men finnes ikke mange jobber som det her vi bor og har dermed bestemt meg for å ta sekr. lære. Har vært mobbeoffer i ca. 6 år, og har mye innestengt raseri. Men ingenting av dette er mine unger sin feil. Får så dårlig samvittighet etter et sinneutbrudd. Hva gjør jeg?

 

Anonym poster: a6defa5c5a5219cfe4ca1b1a69ad3d61

[Anonym bruker]

Det der er som å høre meg. Får også dårlig samvittighet etterpå. Merker selv at lunta er mye kortere når man er sliten og har fått for lite søvn.

 

Anonym poster: 58af1a121c096381346ff421dac22690

[Anonym bruker]

Sånn er jeg og :S

Mister beherskelsen idag når barnet slo meg hardt med en hard leke,å skreik til den stakkars lille 1 åringen

Jeg har altfor liten tolmodighet og blir altfor fort sint og skriker til han.

Jeg kan ikke skylde på sovnmangel heller ettersom han sover til minst klokken 8 om morgenen og sover hele natten.

Skulle ønske de hadde selvberskelsekurs der du var anonym så du ikke plutselig har noen som er sååå beskymret for barnet pga du innrømmer at du har problemer med sinne.

 

Jeg har selv en far som har slått meg gjennom oppveksten så er livredd for å bli som han.

Nå når jeg blir så sint så går jeg bare litt vekk fra barnet å tar meg noen minutter alene for å komme til hektene igjen.

 

 

Anonym poster: 82f23bbb4f3af899e3679b96248858fa

[Anonym bruker]

Ta en tur til legen, psykolog er kanskje en ide? + Få en jobb som du trives i!

 

Anonym poster: 68986219b7c884b767c868111e91601c

[mamma'n til 2 :)]

Familievernkintoret arrangerer sinnemestringskurs, og kan også gi individuelltimer. Gruppene er rene kvinne- eller mannegeupper. Min eks skal i en sånn gruppe etter 15 timer med alenetimer.

Mitt inntrykk er at de ikke løper rett til barnevernet når man ber om hjelp selv. Da innser du jo selv probkemet, og da er du allerede på rett spor i mine øyne.

[Anonym bruker]

mannen min et ganske lik. han ble sluk når det ble for mye for han. jeg tar mer ansvar for barna , han sliter, jobber hardt med å ikke bli slik i evig tid. få oversudd. spis sunnere.

 

Anonym poster: 6a8b9872ee81967ae7b19a58e94dfb13