Anonym bruker Skrevet 4. mars 2013 #1 Skrevet 4. mars 2013 Datteren min har blitt kalt inn til operasjon og vet at jeg ikke takler sånne situasjoner, men hva kommer folk til å tro når mor ikke "gidder" møte opp på sykehuset før etter operasjonen?? Anonym poster: b6dc03a6782a9ab2981f0bb0ee7c6d64
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2013 #3 Skrevet 4. mars 2013 Det er MYE bedre at barnet følges av en tante, bestefar eller lignende om mor/far har sykehusskrekk. Jobber selv på operasjonsstue og det er uheldig for barnet å ha med en overnervøs ledsager, utryggheten smitter fort over på barnet og vips så er sykehusskrekken videreført til neste generasjon. Flere ganger vi har hatt onkel, bestemor eller lignende i stedenfor forelder og da tenker vi bare at det er flott at barnet har med en person som er til hjelp og ikke til skade. Anonym poster: 736a54b1eaf82c0a62079398277a7375
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2013 #4 Skrevet 4. mars 2013 Barn må følges av foreldrene eller foresatte. Hvis det skjer noe under operasjonen er det bare foresatte som kan informeres og bestemme over barnet. Det kan hverken tante eller bestemor. Så hvis faren ikke følger, så må faktisk du gjøre det. Anonym poster: 748375f88e94f4ba1f6eadd1ae0b9b27
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2013 #5 Skrevet 4. mars 2013 Helt ærlig så tenker jeg at det er rart at mor ikke klarer sette sin egen redsel/ tanker til side og være der for barnet. Men i egoismens tidsalder er det sikkert ok. Er mor fornøyd er vel barn fornøyd. Var det ikke sånn det var? Anonym poster: 63480d229adae039bbc6aff28284221e
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2013 #6 Skrevet 4. mars 2013 Helt ærlig? En sånn mor tenker jeg dårlig om.....sorry men du spurte! Jeg takler slike ting særs dårlig, men mellomste har måtte operere to ganger og jeg greid det. Tar meg sammen før han får narkose og svimer omtrent av etterpå. Anonym poster: edbec0ece6b7c89effbb50061918a3d7
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2013 #7 Skrevet 4. mars 2013 Jeg jobber på en kir. avd for barn og er vant med at andre enn mor ikke følger. Dvs mor blir igjen på rommet eller sitter i kafeterian å venter. Ofte er det far eller en av besteforeldrene som følger med inn til operasjonssalen og er sammen med barnet til det sovner. Har møtt mange mødre som blir dårlige av hele settingen og ikke klarer å se barnet sitt i den situasjonen og det er helt normalt Men noen bør følge barnet ned til operasjon da. Jeg har noen få ganger blitt med bort da foreldrene ikke har vært tilgjengelig og opr. måtte skje akutt og barna trenger virkelig en person de stoler på når de skal gjennom dette. Men en god bestemor/bestefar/tante/onkel eller såklart far kan være vel så bra så lenge barnet er trygg på den personen. Barnet trenger også noen hos seg på postoperativt. Anonym poster: 13e96343db32acfbc2e7118b8b5d517d
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2013 #8 Skrevet 4. mars 2013 Det spiller da ingen rolle så lenge far er der. Anonym poster: 8ef98c52b812fe43d0a1ae9ef382a0e2
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2013 #9 Skrevet 4. mars 2013 Så at jeg ikke leste godt nok. Du bør nok bli med til sykehuset hvetfall. men du trenger ikke være med inn på oprasjonssalen vis du tror du f.eks kommer til å svime av. Da er det mye bedre at noen som kan gi barnet trygghet blir med. Men barnet bør ha mor/far eller den som har omsorgen tilgjengelig før/under og rett etter opr. Hvem tenkte du skulle følge barnet da? Anonym poster: 13e96343db32acfbc2e7118b8b5d517d
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2013 #10 Skrevet 4. mars 2013 Jeg har aldri fulgt mine til operasjon, rett og slett for det jeg ikke takler sykehus. Har brukt far/ste-far onkler og tanter. Det viktigste er vel at barnet har med en person de er trygg på og som ikke gjør dem ekstra nervøs.?. Anonym poster: 4219dc5443bbaf52a4b884e7ca963ea7
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2013 #11 Skrevet 4. mars 2013 Jeg er anestesispl og fra mitt ståsted er det mye bedre at mor da ikke er med. Redsel smitter utrolig fort, ofte blir barnet også redd og da er sirkuset i gang. Ikke får vi lagt nål, ikke får vi satt på overvåkningsutsyr og det blir til at vi må klemme maska med gass ned på ansiktet til barnet som da sovner under ville protester... Ikke godt for noen. Kjøre deg mor, ikke ha dårlig samvittighet for dette. Send noen andre barnet stoler på. Bare tull det hun over her sier ifht informasjon hvis noe skulle skje. Foreldre kan selv bestemme hvem som skal ha opplysninger om barnet, så det er ikke noe problem. Masse lykke til - Anonym poster: 0b15859b645a9a8cd0509e5033c5a294
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2013 #12 Skrevet 4. mars 2013 Helt ærlig så hadde jeg tenkt at du var helt idiot. Jeg har selv hatt barn som måtte opereres, tilogmed så tidlig som 5 dager gammel! Liker jeg det, nei. Men jeg tar meg sammen, følger og gir støtte og omtanke, og når barnet har sovnet- ja da blir jeg et nervøst nervevrak, og tårene står til alle kanter. Så ta deg sammen kvinnfolk! Herregud. Det er din datter det er snakk om her. Og du vet ikke om du takler slike situasjoner? Prøv før du trekker deg. Og om du ikke drar, bør du ikke sende med en tante eller en venn eller hva du tenker, men en person din datter er veldig trygg på! Anonym poster: 9a9f7a6a92a866c908435c80f35e66e3
what a drittkjerring Skrevet 4. mars 2013 #13 Skrevet 4. mars 2013 Tenker at da er det en grunn til at mor ikke er med og ferdig med det! Min mor var ikke med meg da jeg skulle opereres som 8-åring og det var helt greit. Pappa var jo der. Selv ville jeg prøvd å tilrettelagt så langt det lot seg gjøre om det hadde vært mitt barn men hvis det hadde vært umulig hadde jo far(eventuelt besteforeldre) vært der. Hvorfor undervurdere alle andre enn mor?
☆☆☆ Skrevet 4. mars 2013 #14 Skrevet 4. mars 2013 Eg tenker at det er nok med ein av foreldra, og helst den av dei som taklar slikt best..
MammaMø84 Skrevet 4. mars 2013 #15 Skrevet 4. mars 2013 Jeg var med når minste skulle opperere di hadde glemt å smøre på bedøvelsekrem på handa hans å vi hadde ikke fått noe plaster med bedøvelse heller så då måtte jeg holde gutten min mens sykepleier holt maska over munn å nase, heilt grusom å sjå lille gutt kjempa i mot å så plutseligt ligga heilt i ro. Å når ha våkna på oppvåkninga starta det akkurat likt som før opperasjonen. Så vis du mener at noen andre er betre å følge enn deg så gjør du det å ikke hå dårlig samvittighet for det,
Gjest FinogFjong Skrevet 4. mars 2013 #16 Skrevet 4. mars 2013 Da tenker jeg at mor innser sine egne begrensinger å tar konsekvensen av det. Barnet må følges av noen som greier å "holde maska" og gi barnet mot og trygghet i situasjonen. Vil ikke mor (eller far) greie det, bør man komme etterpå. Forutsetter at NOEN barnet kjenner godt og er trygg på følger da. Har ikke mor noen andre å sende, ja, da må hun selv om hun ikke tør...
Gjest FinogFjong Skrevet 4. mars 2013 #17 Skrevet 4. mars 2013 Da tenker jeg at mor innser sine egne begrensinger å tar konsekvensen av det. Barnet må følges av noen som greier å "holde maska" og gi barnet mot og trygghet i situasjonen. Vil ikke mor (eller far) greie det, bør man komme etterpå. Forutsetter at NOEN barnet kjenner godt og er trygg på følger da. Har ikke mor noen andre å sende, ja, da må hun selv om hun ikke tør...
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2013 #18 Skrevet 4. mars 2013 Jeg syns mor eller far skal følge barnet. Iallefall noen som barnet kjenner godt. Det er viktig. Jeg har sykehus skrekk og er iallefall redd for narkose, alikevel ble jeg med barnet. Jeg måtte svelge min skrekk og late som at alt gikk bra for barnet mitt sin del fordi jeg er den barnet mitt er mest knyttet til. Ikke er det en far som kunne fulgt istedenfor meg heller. Men, med en gang barnet mitt var sovnet på operasjons bordet knakk jeg sammen! Jeg syns det var helt forferdelig! Er alikevel glad jeg ikke viste den skrekken før barnet mitt gikk i narkose. Anonym poster: cad01d52414d10da28fbdce956d19c35
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2013 #19 Skrevet 4. mars 2013 Tenker at det er OK så lenge far er med eller kanskje bestemor? Er man redd så er man redd, ja man kan ta seg sammen, men barn vil uansett ofte merke redselen da og bli enda mer nervøs! Kan far stille? Hvis ingen andre nære kan stille så må du jo nesten, jeg hadde gjort det for barnet mitt. Anonym poster: 89dac88d30d78cf1415547f819fb3b32
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2013 #20 Skrevet 4. mars 2013 Da min sønn brakk beinet for noen år siden var det far som fulgte han til operasjonen. Jeg "hoppet" av på vei opp. Orket ikke. Viste at det var store sjanser for at jeg kunne knekke sammen og da gjøre det da nesten 3 år gammle barnet urolig. Det hadde vært et døgn med helvette etter at han brakk beinet. Ble utrolig dårlig behandlet på Ahus. Legevakta i Oslo sendte oss til akuttmottaket på Ahus og da begynte det. Vi satt i timer og venter for hver eneste ting gutten måtte gjennom. Skjedde aldri noe før vi ble sinte. Ene gangen tok jeg fysisk en mannlig sykepleier i kraven og ba han til helvette om å sørge for at ungen kom på avdelingen og at han fikk mat og en seng. Å se sitt barn ha så store smerter er helt jævlig. Utrolig vanskelig og skjule følelser og frustrasjon ovenfor barnet. Så nei, jeg tenker ikke dårlig om en mor som holder seg unna i en sånn situasjon. Anonym poster: 8c0e02cf3823c4d90e0b70a22acd1640
nagini Skrevet 4. mars 2013 #21 Skrevet 4. mars 2013 Hvis far er med tenker jeg ingenting om det. Hvis du blir stresset i situasjonen er det jo mye bedre for alle at far følger barnet
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå