"Barnevakt"/hjelp om en av foreldrene er borte en ettermiddag/kveld?

[Anonym bruker]

Vet om flere foreldre som syns det er helt umulig å ha ettermiddagen med henting i barnehage/skole, middag og kveldsstell/legging alene med barna sine. Som får venner eller familiemedlemmer til å komme og hjelpe dem dersom den ene forelderen av en eller annen grunn må være borte.

 

Jeg tenker at om du ikke klarer å ta deg av dagligdagse gjøremål med barna alene i blant, har du kanskje fått litt for mange barn?

Hva tenker dere?

 

Jeg må legge til at det her ikke er snakk om barn med spesielle behov på noen måte. Og jeg har forståelse for problematikken om man f.eks. har en toåring og nyfødte tvillinger (eller tvillinger på to og en nyfødt).

 

Og for ordens skyld: Jeg har selv tre barn, begge de to minste under tre år, og er mye alene med dem pga. mannens jobb. Går helt fint (men jeg er sliten når de er lagt ja).

 

Er det ikke viktig både for selvfølelsen og den praktiske hverdagen å mestre sine egne barn alene? Hva om man blir alene?

 

Anonym poster: d0bc83617cd11eaba9de399adf4b4695

[Anonym bruker]

Hi hi, jeg skrev et omtrent identisk innlegg selv for noen måneder siden :-) Så ja, jeg er veldig enig med deg HI!

 

Synes det er direkte merkelig med folk som ikke takler sine egne barn alene? Enten er det noe galt med selvtilliten (stakkars, da synes jeg synd på dem), ellers så legger de lista for hverdagene sine aaaltfor høyt. Slik at de føler det er umulig å gjøre alt de tror de må gjøre på en god nok måte hvis de har ansvaret for barna alene?

 

Kan det være en litt større sjanse for at man blir en slik forelder hvis man sender barna i barnehage så tidlig som mulig, med fulltid, så lange dager og så lite ferie som mulig? Du vet, kvalitetstid er tull, det er kvantitet som gjelder, og øvelse gjør mester...

 

Anonym poster: 15334e2875f76b8ad704818e756466e4

[Kamomille]

Jeg har tre barn, og hadde gladelig tatt imot hjelp da jeg var hjemme alene om ettermiddagen med en nyfødt en ettåring og en 4åring:)

 

Klarte meg selvfølgelig segv, men hvis noen hadde villet komme og hjempe meg i kaoset, så JA TAKK!!

[Anonym bruker]

Er vel ikke så mange som ikke takler å være alene med f eks en 4- og en 7-åring, har du mange slike i bekjentskapskretsen altså? Syns det er noe helt annet med f eks en 8 mnd gammel baby som krabber rundt og river ned alt, kombinert med et søsken i sin verste 3-års trass.

 

Anonym poster: 10ce48bd4d9a2a77112fd0cd70a3d498

[Lammelåret]

Synes det er flott dersom man innser at det er for slitsomt å ha barna alene og så ber om hjelp!

[Anonym bruker]

Jeg har en svigerinne som har hatt hjelp til å legge(!) ungene hver gang hun er hjemme "alene", de har barnevakt så de får handlet inn dagligvarer, hun jobber redusert, for å "ha bedre tid til husarbeidet" -da stikker mor veldig ofte innom å hjelper til, de bor så nært svigers at ungene er det daglig, de spiser der og overnatter kjempeofte osv... Det er vanskelig for "oss andre" å be om f.eks barnevakt, da svigers må sjekke om de kan...

 

Jeg har brukt mye tid på å irritere meg over dette, da de etterhvert har valgt å få tre barn, uten å tilsynelatende greie oppgaven selv...Nå har jeg bare kommet frem til at det nok er litt synd på dem, og de må nok ha den hjelpen de får...

 

 

Anonym poster: d197a280cf2d014245c2edcbdce5f7d0

[Anonym bruker]

Man klarer som regel det man må - men om man er sliten og har noen å spørre, så er det kanskje en grei løsning.

 

Hadde jeg trengt- og hatt- denne muligheten, ville jeg nok brukt den som en mulighet til å puste litt og legge en strategi, for så å prøve alene igjen. For det er godt å vite at man får det til.

 

Anonym poster: 3c02505455c84ee9a20c584ebd229fe4

[Anonym bruker]

Jeg synes folk skal kjøpe seg et brett p-piller om de har så mange unger at de ikke klarer å passe dem selv en kveld eller helg. Og det spiller ingen rolle om "for mange" da betyr 2 eller 5.

 

Anonym poster: 61a96aa664ab9dfc1c1f0021cdfa9d1d

[Gjest ronja røverdatter]

Skjønner ikke at det er noe å irritere seg over. Det er vel bare fint om man er så heldig å ha besteforeldre eller andre som stiller opp med noen ekstra hender.

 

De hadde nok klart seg selv om de måtte.

[Anonym bruker]

Noen klarer ikke å sitte alene ett par timer med bare ett barn. Veldig individuelt.

 

Kanskje de avtaler sosialt samvær?

 

Anonym poster: 18a325fe2427eaa01b95b562f435ffbc

[Anonym bruker]

Jeg har en svigerinne som har hatt hjelp til å legge(!) ungene hver gang hun er hjemme "alene", de har barnevakt så de får handlet inn dagligvarer, hun jobber redusert, for å "ha bedre tid til husarbeidet" -da stikker mor veldig ofte innom å hjelper til, de bor så nært svigers at ungene er det daglig, de spiser der og overnatter kjempeofte osv... Det er vanskelig for "oss andre" å be om f.eks barnevakt, da svigers må sjekke om de kan...

 

Jeg har brukt mye tid på å irritere meg over dette, da de etterhvert har valgt å få tre barn, uten å tilsynelatende greie oppgaven selv...Nå har jeg bare kommet frem til at det nok er litt synd på dem, og de må nok ha den hjelpen de får...

 

 

Anonym poster: d197a280cf2d014245c2edcbdce5f7d0

 

Sånn har vi det her også. Vi bor vegg i vegg med mine foreldre og får omtrent like mye hjelp av dem som du beskriver, og vi har bare ett barn. Men vi trenger det virkelig, noe vi ikke visste før vi fikk barn. Likevel er det altså mange som mener det er egoistisk av oss å ikke gi dette barnet søsken "bare" fordi vi ikke klarer det, at vi "gir opp før vi har prøvd" ved å slutte på ett barn osv...

 

Det er jammen ikke lett å gjøre de riktige valgene i andres øyne når man er litt mindre ressurssterk enn gjennomsnittet.

 

(Men selvfølgelig, hadde mine foreldre hatt flere barnebarn, så måtte vi jo funnet en ordning for å "dele" litt mer på besteforeldrene...)

 

Anonym poster: 510f11f0fe6e0cd8271116bc2a0b0a6a

[Ikkesåallerværst]

Jeg ordner meg ofte sånn at jeg slipper å legge begge to hvis mannen er borte. Det er ikke det at det ikke går uten, men etter snart et år med baby som våkner hver time om natta (og som da våkner vrælende under leggingen av storebror), så er jeg ganske frynsete og prøver i det lengste å unngå situasjoner hvor jeg blir mer sliten og stressa. Klart ungene tåler sånne kvelder, men hvis jeg har muligheten til å la de slippe så hvorfor ikke? Er det virkelig så ille å hanke inn en onkel eller besteforeldre som leser bok for eldste før leggetid og er her kanskje en time tilsammen?

 

Svarte dette på den andre tråden om dette, som var for litt siden:

Hvorfor bry seg så mye med hva andre gjør, ikke får til og hvordan de ordner seg? Det kan ligge mye bak som dere ikke aner noen ting om.

[Gjest Sekretøsa]

Stemoren og barnefar til eldste klarer ikke være alene med 3 stk. så når en av de voksne skal bort plasserer de eldste (mitt barn) et annet sted....

[Anonym bruker]

Hos oss kommer mormor og farmor og henter titt og ofte, men det er ikke ofte pga at vi er avhengi av at de gjør det. Vi har to sett med besteforeldre som ønsker å ha besøk av de ofte, og da henter de om det passer de best i barnehagen og skolen.

 

Jeg ser ingen problem med at besteforeldre henter titt og ofte, jeg vil ikke nekte de å ha så bra kontakt med ungene som de har pga at andre kan tro vi ikke har tid til å hente våre egene unger.

 

Meg og min mann jobber turnus, vi prøver så godt vi kan å jobbe samme helger for besteforeldrene ønsker å ha de på overnatting, og om vi jobber samme helger har vi begge fri sammen med ungene og kan finne på ting. Dette må vi ikke, men siden besteforeldrene ønsker så mye kontakt med de som de gjør og ungene stortrives syns vi det er en grei løsning. Har ikke meg og min mann jobbet samtidig på noen helger ringer de for å høre om vi ikke jobber snart, for de vil ha besøk av barnebarna. I helga var vi på besøk hos mormor, og eldstejente ble igjen. Ikke planlagt men ei jente som ville kose seg hos mormor og morfar helt alene, og to besteforeldre som syns det var kjempe koselig.

Men det skal vel sies at ungene mine har over gjennomsnittet engasjerte besteforeldre. De har minimal kontakt med faren sin, men farmor og farfar har de masse kontakt med. Hadde ikke faren til in mann bodd på andre siden av landet så hadde de nok vært mye med han også. De har funnet tonen skikkelig, og de har faktisk mer kontakt enn hva in manns barn har med bestefaren sin.

 

 

 

Anonym poster: 63c01710dbaebb20dbb5002c1bbfaaf8

[Mamma til tre gutter]

At man kan få litt hjelpe av svigermor eller generelt besteforeldre viss man er aleine en periode ser eg ikkje på som galt i det hele tatt, alle veit kor travelt og slitsomt det kan være med små barn.. Min søster bur i nærheten så når det var på det verste med lillemann kunne hun komme over å legge 4 åringen min fordi eg prøvde iherdig å legge baby.. Føler meg ikkje som er dårlig mor eller at eg ikkje har ork til tre barn.. Men av og til stokker det seg litt, og da skal man være glad man kan få litt hjelp.. Og om du meiner dette er feil elle latskap, eller man har for mangen barn, det gir eg blanke f i... Men eg gjere det meste aleine,men som sagt litt hjelp i ny og ne er da jaggu meg lov... At du i det hele tatt kan sitte her å komme på en sånn tråd, da tenker du litt for mye på alle andre,, konsentrer deg om deg sjølv og ditt liv og la alle andre gjere som dei vil... Og ka er greie med å være anonym, når man har sånne meiniger syns eg jaggu meg du bør vise hvem man er, man skjuler seg jo bak anonym knappen.. Ja du er tøff..

[Anonym bruker]

Jeg er alene med begge både morgen og ettermiddag, fram til kl 18, og har mang en gang vært frustrert over å være alene. Mannen min kommer hjem til leggetid stort sett da. Men da minstefrøken var nyfødt og storebror 2 1/2 virket det nesten umulig å få til leggetid alene. 2-åringen sprang ut av senga gang på gang, mens babyen bare ville bæres. Da hadde jeg svigermor innom i blant ja. Nå når de er 4 /12 og 2 er det noe helt annet. Leggetid går helt greit, tar bare litt lenger tid selvsagt, men det hadde aldri falt meg inn å be om hjelp nå. Tiden mellom 16 og 18 derimot, kan ofte være litt frustrerende når 4-åringen vil hjelpe til å lage mat, perle, lese bøker osv mens 2-åringen saboterer, søler og roter, og ikke vil lese samme bøker som storebror. Men som regel går det jo helt fint, en må bare prøve å finne noe begge har det gøy med.

 

Jeg ber ikke lenger om barnevakt kun fordi jeg selv er alene med to, vi trenger mer enn nok barnevakt fordi vi begge er borte, men skulle selvsagt ønske at vi var to på morgen og ettermiddag, og tar gladelig i mot besøk. Besteforelderne bor i nabohuset, men de kommer aldri ubedt så da må jeg i tilfelle be dem på et eller annet og da blir det fort et stressmoment. Men det hender vi stikker innom der, met et eller annet "ærend"

 

 

Anonym poster: 6cd5daeab740284d2950264c9ad79f40

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt dere med flere tette småbarn, at dere gjerne vil ha hjelp i blant. Eller at dere lar besteforeldre som gjerne VIL få hjelpe til av hjertens lyst.

 

Det er de som planmessig avtaler, organiserer og styrer for å ordne "barnevakt" hver eneste gang en av foreldrene blir alene med ungene jeg ikke skjønner! Som ikke kan planlegge noe som helst av sosiale aktiviteter for en av foreldrene uten å sjekke om de har noen som kan stille som "barnevakt". Og som fortsetter med det til ungene er langt opp i skolealder?

 

De får jo aldri lære seg å takle situasjonen? Tror de at kaoset som ofte følger med er unormalt? Alle opplever litt kaos i hverdagene i blant, det er en styrke å vite at man takler slikt, både for barn og voksen.

 

Anonym poster: 15334e2875f76b8ad704818e756466e4

[Anonym bruker]

Min søster har to barn, og en mann som reiser veldig mye i jobben. De bor like ved våre foreldre.

Min mor kommer da å hjelper henne hver kveld, sitter å prater eller spiller spill med den eldste, gjerne gir en skive eller noe, mens min søster legger den minste.

 

Jeg ser ingen problemer med den. Koselig for bestemor, og koselig for den eldste, koselig for den som får god mamma tid på sengekanten.

 

Hadde jo gått fint uten og, hadde sikkert fått på TV for den som må sitte alene, og hastet seg mer igjennom leggerutinen med yngste.

 

Bare koselig det :-)

 

Har nesten aldri hjelp selv, men er skjeldent alene. Jeg har hjelp i dag. Kom hjem fra ferie i natt, og fått levert på skolen, jeg er trøtt, skal vaske klær, rydde opp, handle inn mat, og mange praktiske ting, og har ikke lyst å ha en fireåring hengende i skjørtekanten min.

 

Fireåringen er hos besteforeldre, forteller om ferien, og koser seg med sin mormor og morfar som er pensjonister. Hadde ikke lyst å gå i barnehagen, og ville heller dit.

 

Anonym poster: 19a668f556ab1a852591f2c71d45949f

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt dere med flere tette småbarn, at dere gjerne vil ha hjelp i blant. Eller at dere lar besteforeldre som gjerne VIL få hjelpe til av hjertens lyst.

 

Det er de som planmessig avtaler, organiserer og styrer for å ordne "barnevakt" hver eneste gang en av foreldrene blir alene med ungene jeg ikke skjønner! Som ikke kan planlegge noe som helst av sosiale aktiviteter for en av foreldrene uten å sjekke om de har noen som kan stille som "barnevakt". Og som fortsetter med det til ungene er langt opp i skolealder?

 

De får jo aldri lære seg å takle situasjonen? Tror de at kaoset som ofte følger med er unormalt? Alle opplever litt kaos i hverdagene i blant, det er en styrke å vite at man takler slikt, både for barn og voksen.

 

Anonym poster: 15334e2875f76b8ad704818e756466e4

 

Nå er det faktisk sånn at ikke alle takler slikt, og da er det vel bedre å ta konsekvensen av det enn å la barna lide?

 

Anonym poster: 510f11f0fe6e0cd8271116bc2a0b0a6a

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt dere med flere tette småbarn, at dere gjerne vil ha hjelp i blant. Eller at dere lar besteforeldre som gjerne VIL få hjelpe til av hjertens lyst.

 

Det er de som planmessig avtaler, organiserer og styrer for å ordne "barnevakt" hver eneste gang en av foreldrene blir alene med ungene jeg ikke skjønner! Som ikke kan planlegge noe som helst av sosiale aktiviteter for en av foreldrene uten å sjekke om de har noen som kan stille som "barnevakt". Og som fortsetter med det til ungene er langt opp i skolealder?

 

De får jo aldri lære seg å takle situasjonen? Tror de at kaoset som ofte følger med er unormalt? Alle opplever litt kaos i hverdagene i blant, det er en styrke å vite at man takler slikt, både for barn og voksen.

 

Anonym poster: 15334e2875f76b8ad704818e756466e4

 

Nå er det faktisk sånn at ikke alle takler slikt, og da er det vel bedre å ta konsekvensen av det enn å la barna lide?

 

Anonym poster: 510f11f0fe6e0cd8271116bc2a0b0a6a

Helt klart! Men burde de ikke tenkt litt på det før de fikk barn nr 3 eller flere i det minste da? Skjønner at de går for nr 2 likevel hvis de ikke vil at den eldste skal være alenebarn, men deretter...?

 

Anonym poster: 15334e2875f76b8ad704818e756466e4

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt dere med flere tette småbarn, at dere gjerne vil ha hjelp i blant. Eller at dere lar besteforeldre som gjerne VIL få hjelpe til av hjertens lyst.

 

Det er de som planmessig avtaler, organiserer og styrer for å ordne "barnevakt" hver eneste gang en av foreldrene blir alene med ungene jeg ikke skjønner! Som ikke kan planlegge noe som helst av sosiale aktiviteter for en av foreldrene uten å sjekke om de har noen som kan stille som "barnevakt". Og som fortsetter med det til ungene er langt opp i skolealder?

 

De får jo aldri lære seg å takle situasjonen? Tror de at kaoset som ofte følger med er unormalt? Alle opplever litt kaos i hverdagene i blant, det er en styrke å vite at man takler slikt, både for barn og voksen.

 

Anonym poster: 15334e2875f76b8ad704818e756466e4

 

Nå er det faktisk sånn at ikke alle takler slikt, og da er det vel bedre å ta konsekvensen av det enn å la barna lide?

 

Anonym poster: 510f11f0fe6e0cd8271116bc2a0b0a6a

Helt klart! Men burde de ikke tenkt litt på det før de fikk barn nr 3 eller flere i det minste da? Skjønner at de går for nr 2 likevel hvis de ikke vil at den eldste skal være alenebarn, men deretter...?

 

Anonym poster: 15334e2875f76b8ad704818e756466e4

 

Jo, det blir kanskje litt rart... Nå snakket jeg ut fra egen situasjon, og jeg stoppet på 1 barn nettopp fordi jeg ikke takler foreldrerollen så bra som jeg trodde, håpet og skulle ønske...

 

Anonym poster: 510f11f0fe6e0cd8271116bc2a0b0a6a