Eksen kunne ikke delta i barnets bursdag, fordi.....

[Anonym bruker]

Dere som mener at man skal sette barnet i fokus og feire sammen, har dere opplevd samlivsbrudd? Eller snakker dere ut fra hva dere mener er best for barnet.

 

Jeg har en gutt på 11 år. Faren hans og jeg flyttet fra hverandre da han var 4 år. Han har hele tiden bodd 40% hos far og 60% hos meg. Både faren og jeg er gift på hver vår kant og har fått flere barn.

Når gutten har bursdag så steller vi i stans "barne"bursdag for han sammen. Det vil si at han stort sett har det hos den han er hos dne helgen. Vi samarbeider med innkjøp, kakebaking osv.

Når det kommer til familiebursdag så har vi hver vår. Han har en med hans familie og jeg har en med min.

Skulle vil slått sammen dette hadde det blitt en bursdag ikke jeg hadde klart å organiserere hvertfall. Med nye søsken på begge sider, 4 sette besteforeldre, oldeforeldre, faddere med familie og barn for å nevne noen. Tja, da er vi vel fort oppgi 40-50 personer, minst.

Eller skulle man kanskje droppe alle "nye" søsken. besteforeldre, tanter/onkler osv. fordi at de voksne skal legge deres "nye liv" tilside for å sette barnet i fokus den dagen. Litt som et blaff fra fortiden, "se hvor fint vi kunne hatt det". At søsken og steforeldre er endel av barnets hverdag og at det ville føles unaturlig for alle parter er kanskje ikke så nøye. Er det å ha barnet i fokus?

Nei, her fungerer det fint med to familiebursdager slik at gutten vår kan feire seg selv slik hverdagen er med de han har av søsken osv.

Tror ikke det er så mange barn som blir lei seg for en ekstra bursdagsfeiring.

 

Dette med at foreldrene feirer bursdag, jul osv sammen "slik det var før" er noe man gjør i maks 2 år. Og mest for å bøte på sin egen dårlige samvittighet. Jeg kan ikke helt se det er barnets beste bestandig å feire i en helt unaturlig setting.

 

 

 

Anonym poster: e34a03b601e5190b8d5159363b62dc94

 

Jeg var gift, så ja jeg har opplevd samlivsbrudd, vi greier nå likevel å stelle i stand bursdag for ungen sammen og være venner. og neste uke skal jeg på teater med min xmanns samboer.

Noen av oss greier å legge fortiden bak oss, og ingen føler at det er noe "uggent" i å feire en bursdag sammen. Handler vel litt om innstilling og.

 

 

 

Anonym poster: 7b9ea243485638869574ec20144dc507

 

Tipper at denne nye samboeren til eksen sin ikke er ei han har ligget med i 1 år bak ryggen din før det ble slutt mellom dere? For ellers hadde det vært andre boller tenker jeg. Alle kan ikke være venner, alle situasjoner er forskjellige. Og påstand fra en annen anonym om at "far må velge mellom barna sine". hvorfor det egentlig? Her hyles det at stebarnet skal inkluderes i absolutt alt som er morsomt, man kan ikke dra på sydenferie bare med fellesbarnet uansett hvor mange ferier stebarnet har hatt med moren sin. Mens fellesbarnet skal man drite i å invitere i bursdag til stebarnet, det er helt greit, dette barnet blir sikkert ikke like såret som stebarnet over å ikke bli inkludert.

 

Anonym poster: a8d2c725b54d3efbf45d8627ce0b6aa8

 

1 år nei tror da ikke det, men barnet ble født 8 mnd etter han flytta fra meg da. så de gikk bak ryggen på meg mens vi var sammen ja.

 

jeg så og den kommentaren at far måtte velge, antar siden HI skriver at barnets stemor arrangerte bursdag til barnets søsken på samme dag som barnets bursdag ble holdt så kunne ikke pappaen akkurat være to plasser samtidig.

 

sydenferiesituasjonen du snakker om aner jeg ingenting om, men her blir både stesøsken og halvsøsken invitert i bursdagene.

 

Anonym poster: 7b9ea243485638869574ec20144dc507

[Anonym bruker]

Dere som mener at man skal sette barnet i fokus og feire sammen, har dere opplevd samlivsbrudd? Eller snakker dere ut fra hva dere mener er best for barnet.

 

Jeg har en gutt på 11 år. Faren hans og jeg flyttet fra hverandre da han var 4 år. Han har hele tiden bodd 40% hos far og 60% hos meg. Både faren og jeg er gift på hver vår kant og har fått flere barn.

Når gutten har bursdag så steller vi i stans "barne"bursdag for han sammen. Det vil si at han stort sett har det hos den han er hos dne helgen. Vi samarbeider med innkjøp, kakebaking osv.

Når det kommer til familiebursdag så har vi hver vår. Han har en med hans familie og jeg har en med min.

Skulle vil slått sammen dette hadde det blitt en bursdag ikke jeg hadde klart å organiserere hvertfall. Med nye søsken på begge sider, 4 sette besteforeldre, oldeforeldre, faddere med familie og barn for å nevne noen. Tja, da er vi vel fort oppgi 40-50 personer, minst.

Eller skulle man kanskje droppe alle "nye" søsken. besteforeldre, tanter/onkler osv. fordi at de voksne skal legge deres "nye liv" tilside for å sette barnet i fokus den dagen. Litt som et blaff fra fortiden, "se hvor fint vi kunne hatt det". At søsken og steforeldre er endel av barnets hverdag og at det ville føles unaturlig for alle parter er kanskje ikke så nøye. Er det å ha barnet i fokus?

Nei, her fungerer det fint med to familiebursdager slik at gutten vår kan feire seg selv slik hverdagen er med de han har av søsken osv.

Tror ikke det er så mange barn som blir lei seg for en ekstra bursdagsfeiring.

 

Dette med at foreldrene feirer bursdag, jul osv sammen "slik det var før" er noe man gjør i maks 2 år. Og mest for å bøte på sin egen dårlige samvittighet. Jeg kan ikke helt se det er barnets beste bestandig å feire i en helt unaturlig setting.

 

 

 

Anonym poster: e34a03b601e5190b8d5159363b62dc94

 

Jeg var gift, så ja jeg har opplevd samlivsbrudd, vi greier nå likevel å stelle i stand bursdag for ungen sammen og være venner. og neste uke skal jeg på teater med min xmanns samboer.

Noen av oss greier å legge fortiden bak oss, og ingen føler at det er noe "uggent" i å feire en bursdag sammen. Handler vel litt om innstilling og.

 

 

 

Anonym poster: 7b9ea243485638869574ec20144dc507

 

Tipper at denne nye samboeren til eksen sin ikke er ei han har ligget med i 1 år bak ryggen din før det ble slutt mellom dere? For ellers hadde det vært andre boller tenker jeg. Alle kan ikke være venner, alle situasjoner er forskjellige. Og påstand fra en annen anonym om at "far må velge mellom barna sine". hvorfor det egentlig? Her hyles det at stebarnet skal inkluderes i absolutt alt som er morsomt, man kan ikke dra på sydenferie bare med fellesbarnet uansett hvor mange ferier stebarnet har hatt med moren sin. Mens fellesbarnet skal man drite i å invitere i bursdag til stebarnet, det er helt greit, dette barnet blir sikkert ikke like såret som stebarnet over å ikke bli inkludert.

 

Anonym poster: a8d2c725b54d3efbf45d8627ce0b6aa8

 

1 år nei tror da ikke det, men barnet ble født 8 mnd etter han flytta fra meg da. så de gikk bak ryggen på meg mens vi var sammen ja.

 

jeg så og den kommentaren at far måtte velge, antar siden HI skriver at barnets stemor arrangerte bursdag til barnets søsken på samme dag som barnets bursdag ble holdt så kunne ikke pappaen akkurat være to plasser samtidig.

 

sydenferiesituasjonen du snakker om aner jeg ingenting om, men her blir både stesøsken og halvsøsken invitert i bursdagene.

 

Anonym poster: 7b9ea243485638869574ec20144dc507

 

Vel, men da er vi alle forskjellige da. Jeg hadde aldri klart å være venninne med ei dame som bevisst pulte på eksen min med vitende om at han var opptatt. Sånne kvinnfolk har jeg dessverre ingenting til overs for. Hadde selvfølgelig omgås henne som voksen dame uten barnslige hevn-nykker, men aldri dratt på kino eller kafe med henne nei.

 

Anonym poster: a8d2c725b54d3efbf45d8627ce0b6aa8

[Anonym bruker]

Dere som mener at man skal sette barnet i fokus og feire sammen, har dere opplevd samlivsbrudd? Eller snakker dere ut fra hva dere mener er best for barnet.

 

Jeg har en gutt på 11 år. Faren hans og jeg flyttet fra hverandre da han var 4 år. Han har hele tiden bodd 40% hos far og 60% hos meg. Både faren og jeg er gift på hver vår kant og har fått flere barn.

Når gutten har bursdag så steller vi i stans "barne"bursdag for han sammen. Det vil si at han stort sett har det hos den han er hos dne helgen. Vi samarbeider med innkjøp, kakebaking osv.

Når det kommer til familiebursdag så har vi hver vår. Han har en med hans familie og jeg har en med min.

Skulle vil slått sammen dette hadde det blitt en bursdag ikke jeg hadde klart å organiserere hvertfall. Med nye søsken på begge sider, 4 sette besteforeldre, oldeforeldre, faddere med familie og barn for å nevne noen. Tja, da er vi vel fort oppgi 40-50 personer, minst.

Eller skulle man kanskje droppe alle "nye" søsken. besteforeldre, tanter/onkler osv. fordi at de voksne skal legge deres "nye liv" tilside for å sette barnet i fokus den dagen. Litt som et blaff fra fortiden, "se hvor fint vi kunne hatt det". At søsken og steforeldre er endel av barnets hverdag og at det ville føles unaturlig for alle parter er kanskje ikke så nøye. Er det å ha barnet i fokus?

Nei, her fungerer det fint med to familiebursdager slik at gutten vår kan feire seg selv slik hverdagen er med de han har av søsken osv.

Tror ikke det er så mange barn som blir lei seg for en ekstra bursdagsfeiring.

 

Dette med at foreldrene feirer bursdag, jul osv sammen "slik det var før" er noe man gjør i maks 2 år. Og mest for å bøte på sin egen dårlige samvittighet. Jeg kan ikke helt se det er barnets beste bestandig å feire i en helt unaturlig setting.

 

 

 

Anonym poster: e34a03b601e5190b8d5159363b62dc94

 

Her feires det med far og hans familie fordi barnet vil det slik, og fordi bf har samvær med tilsyn og ikke får være alene med barnet.

Det er jeg som dekker hele selskapet . Det har aldri falt bf inn , å bekoste et selskap for barnet eller å spleise på det som jeg arrangerer. Det er såvidt han gidder å betale inn bidraget som går gjennom nav innkreving..

 

Jeg skulle helst sett at jeg slapp å se bf igjen noen sinne, men vi har barn sammen og da er det uunngåelig..

 

Anonym poster: 01f7a8e1e310452f9999e8c2a5f04244

[Anonym bruker]

Dere som mener at man skal sette barnet i fokus og feire sammen, har dere opplevd samlivsbrudd? Eller snakker dere ut fra hva dere mener er best for barnet.

 

Jeg har en gutt på 11 år. Faren hans og jeg flyttet fra hverandre da han var 4 år. Han har hele tiden bodd 40% hos far og 60% hos meg. Både faren og jeg er gift på hver vår kant og har fått flere barn.

Når gutten har bursdag så steller vi i stans "barne"bursdag for han sammen. Det vil si at han stort sett har det hos den han er hos dne helgen. Vi samarbeider med innkjøp, kakebaking osv.

Når det kommer til familiebursdag så har vi hver vår. Han har en med hans familie og jeg har en med min.

Skulle vil slått sammen dette hadde det blitt en bursdag ikke jeg hadde klart å organiserere hvertfall. Med nye søsken på begge sider, 4 sette besteforeldre, oldeforeldre, faddere med familie og barn for å nevne noen. Tja, da er vi vel fort oppgi 40-50 personer, minst.

Eller skulle man kanskje droppe alle "nye" søsken. besteforeldre, tanter/onkler osv. fordi at de voksne skal legge deres "nye liv" tilside for å sette barnet i fokus den dagen. Litt som et blaff fra fortiden, "se hvor fint vi kunne hatt det". At søsken og steforeldre er endel av barnets hverdag og at det ville føles unaturlig for alle parter er kanskje ikke så nøye. Er det å ha barnet i fokus?

Nei, her fungerer det fint med to familiebursdager slik at gutten vår kan feire seg selv slik hverdagen er med de han har av søsken osv.

Tror ikke det er så mange barn som blir lei seg for en ekstra bursdagsfeiring.

 

Dette med at foreldrene feirer bursdag, jul osv sammen "slik det var før" er noe man gjør i maks 2 år. Og mest for å bøte på sin egen dårlige samvittighet. Jeg kan ikke helt se det er barnets beste bestandig å feire i en helt unaturlig setting.

 

 

 

Anonym poster: e34a03b601e5190b8d5159363b62dc94

 

Jeg var gift, så ja jeg har opplevd samlivsbrudd, vi greier nå likevel å stelle i stand bursdag for ungen sammen og være venner. og neste uke skal jeg på teater med min xmanns samboer.

Noen av oss greier å legge fortiden bak oss, og ingen føler at det er noe "uggent" i å feire en bursdag sammen. Handler vel litt om innstilling og.

 

 

 

Anonym poster: 7b9ea243485638869574ec20144dc507

 

Tipper at denne nye samboeren til eksen sin ikke er ei han har ligget med i 1 år bak ryggen din før det ble slutt mellom dere? For ellers hadde det vært andre boller tenker jeg. Alle kan ikke være venner, alle situasjoner er forskjellige. Og påstand fra en annen anonym om at "far må velge mellom barna sine". hvorfor det egentlig? Her hyles det at stebarnet skal inkluderes i absolutt alt som er morsomt, man kan ikke dra på sydenferie bare med fellesbarnet uansett hvor mange ferier stebarnet har hatt med moren sin. Mens fellesbarnet skal man drite i å invitere i bursdag til stebarnet, det er helt greit, dette barnet blir sikkert ikke like såret som stebarnet over å ikke bli inkludert.

 

Anonym poster: a8d2c725b54d3efbf45d8627ce0b6aa8

 

1 år nei tror da ikke det, men barnet ble født 8 mnd etter han flytta fra meg da. så de gikk bak ryggen på meg mens vi var sammen ja.

 

jeg så og den kommentaren at far måtte velge, antar siden HI skriver at barnets stemor arrangerte bursdag til barnets søsken på samme dag som barnets bursdag ble holdt så kunne ikke pappaen akkurat være to plasser samtidig.

 

sydenferiesituasjonen du snakker om aner jeg ingenting om, men her blir både stesøsken og halvsøsken invitert i bursdagene.

 

Anonym poster: 7b9ea243485638869574ec20144dc507

 

Vel, men da er vi alle forskjellige da. Jeg hadde aldri klart å være venninne med ei dame som bevisst pulte på eksen min med vitende om at han var opptatt. Sånne kvinnfolk har jeg dessverre ingenting til overs for. Hadde selvfølgelig omgås henne som voksen dame uten barnslige hevn-nykker, men aldri dratt på kino eller kafe med henne nei.

 

Anonym poster: a8d2c725b54d3efbf45d8627ce0b6aa8

 

dama er koslig hun, vi har endel tilfelles så ser ikke noe problem med det, ingen er feilfri heldigvis. Det var nå engang han som tok valget om å være utro, men gjort er gjort og spist er spist og ingen får gjort noe med fortiden, bare fremtiden.

 

 

Anonym poster: 7b9ea243485638869574ec20144dc507