Mann og svigermor. Langt....

[Anonym bruker]

I flere tråder her inne oppfordres det stadig til å la mannen ta ting med svigermor(altså hans mor), det gjelder feks når svigermor blander seg inn i ting vi jenter mener hun ikke har noe med. Men hva gjør man når mannen syns at det ikke gjør noe at hun blander seg? Jeg sitter med gråten i halsen, nok en gang, og kunne så inderlig ønske at mannen kunne stå på min side. I stede føler jeg meg så alene og hjelpeløs, min familie bor langt av sted og er her ikke i hverdagen, så det kjennes ut som at jeg er helt alene mot denne familien.

Kort fortalt: svigermor og svigerinne har en mening om det meste. Alt fra mitt kosthold, min mage(er gravid med første nå), våre gardiner, hvorvidt jeg skal kjøpe brystpumpe, når vi skal ringe føden, dåpskjole, sengehimmel, alt mulig. Den dagen vi skulle handle inn babyutstyr dukket svigerinnen opp i butikken, og hun sender melding hver uke og ber om bilder av magen. Svigermor er av typen som kommer uanmeldt på besøk og blir sur hvis hun ikke får kaffe, fordi vi står på tur ut. Alle disse rådene og meningene og innblandingen er sikkert godt ment og springer ut i fra omsorg, men jeg vil ikke ha meninger når jeg ikke har bedt om det!! Hvis jeg trenger råd, så spør jeg!

Mannen min har alltid vært lillegutt til mamman sin, og ser ikke problemet mitt. Han syns det er fint å få råd, de vet jo mer enn oss, og syns jeg er vanskelig og sur, og blir lei seg når jeg forsøker å forklare. Det eneste jeg vil er at vi skal stå sammen som par, snakke om ting oss i mellom før vi evn spør andre om råd og at han hjelper meg litt når hans mor/søster styrer alt for mye. Er dette mye å be om? Noen som har noen tips om hva jeg kan si for å få han til å forstå at denne innblandingen er utidig, og at nå er det vi som skal bestemme ting sammen?

 

Anonym poster: 2c93d95d700c5f07aa6b65b39c5e6f5b

[Anonym bruker]

Be dem klappe igjen, enkelt og greit. Så får mannen din heller synes du er vrang.

 

Anonym poster: 129a0808a5eaa6c67dbc80b02baf9a97

[Anonym bruker]

Du kan si til dem at "jeg tror dere mener det godt, men vi ønsker å være voksne mennesker, ta egne valg og finne ut ting selv Dere må holde litt avstand og la oss klare dette selv. Trenger vi råd, spør vi, hvis vi ikke spør så er alt i orden og vi klarer oss".

 

Skjønner deg godt jeg altså. Er ikke så lett å bare lukke ørene..

 

Anonym poster: 475b9f91f0fab284658168ea59810400

[Gjest Visten Vrangskapning]

Lukk ørene, tør å være uenig og gå. Kommer de når dere er på vei ut, forventer kaffe og mannen synes det er grei, så gå. Ikke demonstrativt, men fordi du var på vei og mannen din kan velge selv hva han vil. Mannen min ser heller ikke det problematiske i svigermors framferd, så jeg sier selv ifra. Velg dine kamper med omhu, du vil faktisk ha et best mulig forhold til dem. Inn ene øret og ut det andre kan fungere, og så lar du deg ikke tråkke på. Nei betyr nei, poengter det gjerne dersom noen kjører over deg med sine menknger om ditt hjem, din kropp og deres barn.

[Anonym bruker]

Hva med å snu det litt for han , hva om din mor og søster kom å blandet seg på den måten. Eller din Bror og far kom å skulle styre hvordan han gjør ting enten han skulle sette opp gjerde eller mekke bil eller hva det nå er.

Men vanskelig å vite antar jeg når han bare må tenke seg til det og ikke faktisk får kjenne på det.

 

Men du må faktisk si klart fra til mannen din at du forventer han står på din side i ting, så får han heller fortelle deg han er uenig senere. At han ikke skal fortelle familien sin når dere er ute og handler slik at de ikke kan dukke opp i butikken.

Gi klar beskjed om at du ikke kommer til å sende magebilder for du ikke føler for å gjøre dette om dette blir krevd og du ikke selv ønsker det.

Gi beskjed at du ønsker å velge selv innredning og ikke ønsker deres meninger om du ikke faktisk spør.

Nekte kaffe om dere er på vei ut døra.

 

Ja du kommer til å bli snakket om som sær og egen i en liten periode, og det blir nok litt surmuling men noen ganger må man bare stå på sitt og kjempe de kamper man finner verdt det slik at man ikke havner der hen at man blir styrt og blir ulykkelig av det.

Jeg hadde hatt mye mer sjelefred med å stå opp for meg selv og si fra når noen tråkker over grensene mine samme hvem det er. Selv om den eller disse personene var sinte og sure på meg.

En om jeg hadde latt de tråkke over meg og styre som de selv vil mot mine ønsker.

 

 

 

Anonym poster: 6cdb07e59d0d27c3c70a7a28434c38c3

[Anonym bruker]

Det er du og barnet som er hans familie nå. Gi han et ulltimatum.

Jeg hadde ikke vart lenge i et sånt forhold ,det er nå helt sikkert.

 

Anonym poster: e0ad71bf837a54cddb5095487b12cb2e

[Anonym bruker]

Huff da, det hørtes fryktelig slitsomt ut - selv om de sikkert bare prøver å hjelpe. Synes også du bare skal si ifra på en hyggelig måte, at det bare rett og slett blir litt i overkant med anbefalinger og at du synes det er litt vanskelig å si nei. Bedre at du gjør det nå enn å la dem fortsette også etter at babyen er født - DA kan jeg love meg at du får råd i hytt og pine! Og hva angår mannen din må du få ham på din side. Det er du og babyen som er nærmeste familie, ikke de lengre.

 

Anonym poster: 8724180902434bc7ff8ba9dc84f3a7e6

[Anonym bruker]

Be ham flytte tilbake til mora si, eller faktisk velge din side. Balleløse mannfolk er det verste jeg vet!

 

Anonym poster: 1aef1f7c12ceeb3a8988ebec8b42b2d6

[Anonym bruker]

Du kan si til dem at "jeg tror dere mener det godt, men vi ønsker å være voksne mennesker, ta egne valg og finne ut ting selv Dere må holde litt avstand og la oss klare dette selv. Trenger vi råd, spør vi, hvis vi ikke spør så er alt i orden og vi klarer oss".

 

Skjønner deg godt jeg altså. Er ikke så lett å bare lukke ørene..

 

Anonym poster: 475b9f91f0fab284658168ea59810400

 

Det kan du faktisk ikke si, for det er ikke dere som ønsker å finne ut av ting selv, det er kun du.

 

Men bortsett fra bruken av "vi" er jeg enig, du må nesten bare si fra. Jeg hadde også blitt gal om svigers holdt på sånn. Svigers blander seg absolutt ikke, men min mor gjør, og jeg synes det er veldig vanskelig, for det ER bare godt ment, men for meg føles det som kritikk av det jeg gjør, og at hun har null tiltro til at jeg klarer morsrollen. Når hun presterer å se ting som "dere må ikke brøle til babyen" (den er ikke født enda, så det er ikke som at hun har sett oss gjøre det), eller "dere må ikke drikke dere fulle på ferie når barnet er med" (seriøst? hva TROR hun om oss???)

 

Jeg har måttet si fra at det er sårende med slike kommentarer fordi det da virker som du tror vi er helt tilbakestående, du må la oss prøve og feile litt selv så lenge du ikke ser at vi gjør noe som du mener er skadelig eller farlig for barnet.

 

Anonym poster: 399b0fd9efdd52610ba30688f4a311a8

[Anonym bruker]

Jeg føler jeg hadde pakket sakene mine og flyttet langt vekk.

 

Mannen min var også slik i begynnelsen, det moren sa var lov. Men hun var ikke sånn før babyen kom, men når den var her så forandret hun seg totalt. Blandet seg inn og satt og hakket på meg hvert eneste besøk. Det var så ille at jeg faktisk ble deprimert av det. Han trodde aldri at HUN kunne være urimelig. Jeg holdt faktisk på å reise fra han da det hele forandret seg når vi kranglet om nok en urimelig ting som moren hans tok som en selvfølge. Ba ham ta dette opp med et av sine søsken og en kompis og ektefeller, og de tok faktisk mitt parti. Fra den dagen så forsto han at moren også kunne være urimelig.

 

Hadde det ikke skjedd så hadde jeg flytta langt vekk.

 

Anonym poster: 81198a750b5e59b6272e1ae2ca60df95

[Elsker livet]

"Det står i Bibelen, Matteus 19,5-6. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett".

 

Kanskje ikke så religiøse noen her, men dette bør gjelder for alle uansett. Så på tide at mannen din forstår at han ikke er at barn lengre, men en mann som er forpliktet i et forhold. Da bør han være mann nok til å stille opp for deg først og fremst. Det er han som skal sette sin mor på plass om hun går for langt. Samtidig syns jeg du bør tåle litt. Forstår det er vanskelig, spesielt når en gravid. Men rådene som kommer trenger du ikke følge, bare ta i mot dem og deretter gjøre som det passer dere.

[Anonym bruker]

Du og mannen trenger faktisk ikke være "ett" hele tiden heller, du kan være deg selv og svare for deg selv, snakke for deg selv.

 

Kommer svigermor akkurat når dere er på vei ut kan du faktisk si at du er nødt til å dra, men kanskje mannen heller vil være hjemme sammen med henne også får han velge for seg selv.

 

Kommer de med råd angående brystpumpe, gardiner, kosthold eller hva det måtte være trenger du ikke se på mannen din og vente på at han skal svare for dere, du kan svare for deg selv.

 

Du skal leve i denne familien resten av ditt liv, du må finne din plass i den. Være deg selv, svare for deg selv og forlange respekt. Du skal selvfølgelig ikke være ufin, og du skal behandle svigerfamilien din med respekt, men du skal ikke la deg overkjøre.

 

Jeg har selv en svigermor som er litt av en matrone, hun er familiens overhodet og meget bestemt. Men jeg har aldri latt meg styre av henne og selv om vi kanskje ikke har verdens tetteste forhold har hun respekt for meg, behandler meg greit og finner seg i at jeg ikke alltid er enig med henne (resten av familien jatter utrolig mye med henne, for det er et helvete å bli uvenner med henne, intrigemakerske av verste sort er hun).

 

Jeg er alltid blid mot svigermor, spøker gjerne litt og har ofte en humoristisk vri på det jeg sier, men at jeg mener alvor og ikke lar meg dirigere forsto hun tidlig og aksepterte det.

 

Anonym poster: 2d82a51ed407fbc1978c7442cbdb8390