Tre uker tok det

[Anonym bruker]

å få mannen til å vaske gulvene her. Kjefter og smeller mens han holder på fordi det er så møkkete og dårlig støvsugd, osv, osv.

 

Jeg har operert kneet og gått på krykker i 4 uker. Støvsugd har det blitt gjort 2 ganger i uken når tenåringen har gjort det. Bør støvsuges hver dag siden vi har hund som røyter. For et par dager siden støvsugde jeg selv, var lei av lodde føtter. Haltet meg rundt med støvsugeren. Resultatet ble vondt i andre kneet og hoften pga feilbelastningen. Har halter i 1,5 år nå og har artrose i det kneet som ikke er operert og sterk artrose i det som er operert.

Har hele tiden gjort så mye og godt jeg har kunnet, men med leddgikt har jeg nå pga. krykkene en del mer vondt enn normalt.

 

Mannen er flink til å lage mat og ta seg av sønnen vår (skjemmer han bort etter min mening) samt stiller opp for tenåringen min fra før som egentlig er selvstendig. Mine turer med hunden har han ogaå tatt fra den dagn jeg ble operert. prøvde meg på tur med hunden her en kvelden. Tok ikke lange tiden før jeg måtte snu og halte meg hjem igjen pga. smertene. Det er når det kommer til renhold mannen ikke er noe særlig flink.

 

Kjenner jeg har liten sympati med han egentlig, er det slemt?

 

Jeg konsentrerer meg om å beherske jobben min, og det jeg vet jeg klarer her hjemme.

 

Anonym poster: 59e131a992650a85af69db986094d5b3

[Gjest Morn du]

Nei, det er ikke slemt. Har selv brukt krykker for noen måneder siden, ble ikke støvsugd mye av meg da.

 

Hadde han gjort dette for 2 uker siden, hadde jobben vært mye enklere nå.

[Anonym bruker]

Han gjør det iallfall.

Min mann hjelper meg ikke i det hele tatt og jeg halter rundt på smme måte. Klager over at det er skittent og støvete på golvet, men gjør ingenting med det selv. Lager ikke mat, rydder ikke etter mat, vasker ikke klær, legger ikke sammen klær, står ikke opp med unger, legger ikke unger. Står faktisk ikke opp, han sover ennå.

 

 

 

Anonym poster: 284b48cfe5992bbb14e46fe3d9164507

[Elsker livet]

Han gjør det iallfall.

Min mann hjelper meg ikke i det hele tatt og jeg halter rundt på smme måte. Klager over at det er skittent og støvete på golvet, men gjør ingenting med det selv. Lager ikke mat, rydder ikke etter mat, vasker ikke klær, legger ikke sammen klær, står ikke opp med unger, legger ikke unger. Står faktisk ikke opp, han sover ennå.

 

 

 

Anonym poster: 284b48cfe5992bbb14e46fe3d9164507

 

Hva er grunnen?

[Anonym bruker]

Han gjør det iallfall.

Min mann hjelper meg ikke i det hele tatt og jeg halter rundt på smme måte. Klager over at det er skittent og støvete på golvet, men gjør ingenting med det selv. Lager ikke mat, rydder ikke etter mat, vasker ikke klær, legger ikke sammen klær, står ikke opp med unger, legger ikke unger. Står faktisk ikke opp, han sover ennå.

 

 

 

Anonym poster: 284b48cfe5992bbb14e46fe3d9164507

 

Hva er grunnen?

 

Han er lat og han lever sitt egoistiske lille liv på siden av vårt.

Unnskyldningen hans i dag var at han var oppe til kl tre i natt. Helt alene, måtte ikke.

Jeg var oppe til halv to og sto opp for fire timer siden.

Ungene sov lenge i dag :-)

 

Anonym poster: 284b48cfe5992bbb14e46fe3d9164507

[Elsker livet]

Har dere ingen muligheter for å sette disse egoistene på plass? Enten på egenhånd eller ved hjelp fra noen? Hadde følt jeg hadde kastet bort noe av meg selv om jeg bare lot det skure og gå. Jeg forlanger/forventer respekt, omtanke, kjærlighet og teamwork i mitt forhold. Har dere lav selvtillit eller lite krefter til å ta tak i det? Jeg spør fordi jeg ikke forstår helt rett og slett. Er stadig lignende innlegg her inne. Syns synd på dere.

[Gjest Antarctica]

Han gjør det iallfall.

Min mann hjelper meg ikke i det hele tatt og jeg halter rundt på smme måte. Klager over at det er skittent og støvete på golvet, men gjør ingenting med det selv. Lager ikke mat, rydder ikke etter mat, vasker ikke klær, legger ikke sammen klær, står ikke opp med unger, legger ikke unger. Står faktisk ikke opp, han sover ennå.

 

 

 

Anonym poster: 284b48cfe5992bbb14e46fe3d9164507

 

Hva er grunnen?

 

Han er lat og han lever sitt egoistiske lille liv på siden av vårt.

Unnskyldningen hans i dag var at han var oppe til kl tre i natt. Helt alene, måtte ikke.

Jeg var oppe til halv to og sto opp for fire timer siden.

Ungene sov lenge i dag :-)

 

Anonym poster: 284b48cfe5992bbb14e46fe3d9164507

 

Blindpassasjer, kaller man en sånn. Du ville ha hatt det bedre uten ham.

[Anonym bruker]

Har dere ingen muligheter for å sette disse egoistene på plass? Enten på egenhånd eller ved hjelp fra noen? Hadde følt jeg hadde kastet bort noe av meg selv om jeg bare lot det skure og gå. Jeg forlanger/forventer respekt, omtanke, kjærlighet og teamwork i mitt forhold. Har dere lav selvtillit eller lite krefter til å ta tak i det? Jeg spør fordi jeg ikke forstår helt rett og slett. Er stadig lignende innlegg her inne. Syns synd på dere.

 

Det nytter ikke å ta tak i det, jeg har prøvd utallige ganger. (Og han er snart 40 år, så ingen guttunge det er snakk om)

Eneste måten jeg ser mulighet for endring, er at jeg går fra han.

Og akkurat det har jeg ikke overskudd til nå...

 

Har lest flere av dine innlegg, Elsker Livet, og er passe misunnelig på livet du lever. Mulighet til å være hjemme med ungene og når de kommer hjem fra skolen... En mann som bryr seg om deg og ditt ve og vel.

Er vel ikke helt enig i alle 'regler' dere har, men tror likevel forholdet dere imellom er veldig bra.

 

Anonym poster: 284b48cfe5992bbb14e46fe3d9164507

[Elsker livet]

Har dere ingen muligheter for å sette disse egoistene på plass? Enten på egenhånd eller ved hjelp fra noen? Hadde følt jeg hadde kastet bort noe av meg selv om jeg bare lot det skure og gå. Jeg forlanger/forventer respekt, omtanke, kjærlighet og teamwork i mitt forhold. Har dere lav selvtillit eller lite krefter til å ta tak i det? Jeg spør fordi jeg ikke forstår helt rett og slett. Er stadig lignende innlegg her inne. Syns synd på dere.

 

Det nytter ikke å ta tak i det, jeg har prøvd utallige ganger. (Og han er snart 40 år, så ingen guttunge det er snakk om)

Eneste måten jeg ser mulighet for endring, er at jeg går fra han.

Og akkurat det har jeg ikke overskudd til nå...

 

Har lest flere av dine innlegg, Elsker Livet, og er passe misunnelig på livet du lever. Mulighet til å være hjemme med ungene og når de kommer hjem fra skolen... En mann som bryr seg om deg og ditt ve og vel.

Er vel ikke helt enig i alle 'regler' dere har, men tror likevel forholdet dere imellom er veldig bra.

 

Anonym poster: 284b48cfe5992bbb14e46fe3d9164507

 

En 40-åring er ikke for gammel til å endre seg. Endre seg gjør man gjennom hele livet, og for de fleste, til det bedre. Men han må jo ønske det selv, og først og fremst innse at slik han behandler deg ikke er bra. Men du har kraft nok til å få han til å innse det, det er jeg sikker på.

[LillaGorilla♥♥]

Når du er dårlig er det jo en spesiell situasjon, og da må mannen din nesten regne med å måtte stille opp og gjøre det meste.

 

Her har jeg feks slitt i graviditeten, og vært innlagt på sykehus pga komplikasjoner etter fødsel. Da har mannen vært nødt til å gjøre ALT. Det vil si både støvsuging, gulvvask, ta seg av eldstemann, gå tur med hunden og det hele. Vanligvis deler man selvsagt på slikt, men når den ene er syk, så må jo den andre bare finne seg i at det meste faller på dem.

Sånn er det bare, det er det som er å være et team- man hjelper hverandre.

[LillaGorilla♥♥]

Har dere ingen muligheter for å sette disse egoistene på plass? Enten på egenhånd eller ved hjelp fra noen? Hadde følt jeg hadde kastet bort noe av meg selv om jeg bare lot det skure og gå. Jeg forlanger/forventer respekt, omtanke, kjærlighet og teamwork i mitt forhold. Har dere lav selvtillit eller lite krefter til å ta tak i det? Jeg spør fordi jeg ikke forstår helt rett og slett. Er stadig lignende innlegg her inne. Syns synd på dere.

Har dere ingen muligheter for å sette disse egoistene på plass? Enten på egenhånd eller ved hjelp fra noen? Hadde følt jeg hadde kastet bort noe av meg selv om jeg bare lot det skure og gå. Jeg forlanger/forventer respekt, omtanke, kjærlighet og teamwork i mitt forhold. Har dere lav selvtillit eller lite krefter til å ta tak i det? Jeg spør fordi jeg ikke forstår helt rett og slett. Er stadig lignende innlegg her inne. Syns synd på dere.

 

Jeg forundres også stadig over dette. For meg er det utenkelig å akseptere noe slikt.