Må få ut min frustrasjon angående min samboer!

[Anonym bruker]

Jeg er sammen med en som er 15 år eldre enn meg(jeg er 22). Han er snill og grei og alt det der. Han eier huset vi bor i og jeg betaler "husleie" på 2000 kr i mnd så det skal dekke det som det koster ekstra å ha meg i hus. Her mener han at jeg egentlig skulle vært med å dekke renter osv. på lånet, noe jeg er uenig i fordi han likevel bor i huset. Han tjener ca 600 000 i året og har alltid vært flink til å bruke pengene sine fornuftig, selv om han har både dyre biler, båt og dyre klær osv. Jeg betaler ofte maten og husartikler. Siden jeg får bare 8000 kr utbetalt i mnd har jeg ikke råd til å kjøpe fine ting til huset, reparasjoner av hvitevarer f.eks. etc.

 

Mamma og pappa(ikke sammen) mener begge at det bare skulle mangle at han forsørget meg, siden vi har et barn sammen og han tjener mye mer enn meg. Dette irriterer meg grønn at de mener, for der er jeg uenig. De sier da indirekte at han er gjerrig, noe han egentlig ikke er med tanke på at han betaler alt når det gjelder hus, forsikring osv.

 

Han er vant til at ting blir gjort for han, og forrige kjæresten var visst veldig flink til å holde huset ryddig, rent og pent til en hver tid. Jeg er ikke verdens mest ryddige person selv om jeg vil. Etter snart et år uten søvn er jeg kjempesliten og sliter med å holde det ryddig. Han selv tar et lite tak bare en gang i blant. Han kommenterer ofte at det er så rotete, men jeg orker ikke rydde hele tiden. Jeg tror at grunnen til at det ble slutt mellom de var at de var forskjellige når det gjaldt dette punktet. Han er strukturert når det gjelder jobb og sparing av penger, men ikke når det gjelder rydding.

 

Sammen har vi et barn som snart er 1 år. Han gledet seg veldig til å bli pappa, men tror nok ikke han skjønte hvor mye det faktisk innebærte. Det er ikke mange ukene siden jeg sluttet nattamming og fram til da har jeg tatt barnet hver eneste natt. Ammet annenhver time natten igjennom. Han måtte jo tidlig på jobb og jeg hadde permisjon så da ble det sånn. Når jeg sluttet å nattamme har han tatt 1-2 netter pr helg fram til klokken 6 og da har jeg overtatt. Han selv har ligget på annet rom enn meg og barnet helt siden fødselen og sovet stort sett uforstyrret. Resultatet er at jeg er dødssliten.

 

Når han har kommet hjem fra jobben har han sittet på nettet i godt og vel en time for og så gå å sove ett par timer. Da har han sett barnet i 2 t til sammen før barnet legger seg. Jeg har lagt barnet hver kveld siden fødselen fordi samboer ikke klarer det(sier han). Når han står opp så klager han over at det aldri blir noe ut av dagene, noe han kan til selv.

 

Det jeg irriterer meg mest over er at han tar så lite initiativ til å gjøre ting med barnet vårt. Det er jeg som mater, jeg rydder, jeg steller, jeg legger, jeg tar nattevåk hele veien... Jeg må mase skikkelig for å få han til å leke, gi han mat, gå å hente han om han gråter i vogna, osv. Han spretter ikke opp med en gang, men bruker gjerne 5 min før han gidder å gjøre det. Ååååå jeg blir så irritert! Så klager HAN over hvor sliten han er, noe som er forståelig for han har en krevende jobb. MEn herregud, JEG er den som virkelig er sliten!

 

I dag toppet det seg da jeg har mensen og vanligvis er veldig blid, men litt mindre i dag. Han har en stygg uvane med å banne foran ungen, og gjerne om ungen tar borti noe han ikke får lov til. Da sier han helvete for eksempel. Det tolererer ikke jeg! Ønsker ikke en unge som banner som 3-åring. Da ble han grinete når jeg snakket til han. Og siden har han vært grinete. JEg prøver å muntre opp men han bare lar være å svare når jeg spør hva som er galt eller hva som feiler han. Han forholder seg bare stum liksom. Så skulle han gi barnet mat mens jeg skulle lage mat til oss. Så presterer han og si at helgene er verst! De fleste setter jo pris på helgene, men neida han syns det er så ille fordi da har han jo fri fra jobben, men ikke fri fra pappajobben. Den kommentaren syns jeg var sårende. Da blir jo jeg så lei meg at jeg bryter ut at om du syns det er så ille så får du kaste oss ut! Jeg gikk og la ungen og begynte med middagen. Så hører jeg bare døren til soverommet bli lukket. Da hadde han gått og lagt seg uten å si noe. Er det rart jeg blir irritert?! Makan til utakknemmelighet.

 

Men på den andre siden elsker jeg den mannen så mye at jeg innerst inne ikke vil gå fra han:( Jeg ser jo hvordan han lyser opp når han snakker om sønnen når han har lært nye ting. Når han skal ta han med seg på båttur, fisking, bilmekking osv. Han gleder seg sånn til DEN alderen...

 

Huff langt og rotete, men trengte å rable ned frustrasjonen. Flere som har det lignende?

 

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

[Anonym bruker]

Du høres mer ut som hushjelp/barnevakt enn som en kjæreste/samboer.

Kanskje en tur til familievernkontoret hadde vært tingen tror jeg.

 

Anonym poster: bbd3554c43da328a31f2d4858dfaefeb

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si høres ikke ut som et jevnt forhold i hele tatt. Men det jeg vil si er at du faller i en veldig vanlig felle her for damer.

Du betaler mat og klær og slikt han kjøper alt av ting, den dagen dere (om det skulle skje) går fra hverandre sitter du ikke igjen med en dritt.

Mens han sitter der med hus og alt annet.

Selvsagt skal du ikke betale renter i forhold til huset det er han og kun han som sitter med verdien i dette. Det som er riktig er at du er med på å betale løpende utgifter som strøm. Om han eier alt av innbo bør han hovedsaklig stå for denne forsikringen, forsikring av hus og biler og båter og annet han eier skal han selvsagt betale selv. Eier du bil så betaler du din.

 

Det som er er at han sitter med alle verdier, hus, bil, møbler mens du betaler for det som bare blir borte. Dette er aldri særlig smart om dere ikke har samboerkontrakt.

 

I forhold til det andre så må du faktisk bestemme deg for hva du er villig til å akseptere og så snakke med han for at du ikke skal slite deg ut. Hans barn også.

Og jeg er enig med deg om banning foran barnet

Exen min har fått gjennomgå mang en gang på grunn av dette, her er exen enig med meg da men han banner uten å tenke over det alt for ofte de få gangene han er her og ser barna

 

Anonym poster: 9cffa014f7bed815c5d1e646c5b4fba8

[Anonym bruker]

Huff, dette hørtes ikke ut som et godt eller sunt forhold, HI.

 

Jeg synes samboeren din er urimelig. Hvis du skal betale renter osv. så må du også etter hver "kjøpe" deg inn i huset. Det virker som om dere trenger en samboeravtale - for det virker det som om dere ikke har.

Du bidrar til at han kan jobbe så mye som han gjør, det kunne han ikke gjort om du ikke gjorde så mye hjemme.

 

Det virker som om han bruker deg som gratis hushjelp også.

 

Denne mannen bidrar jo nesten ikke til noe, hverken i huset eller med barnet. Han kan ikke bare sitte på gjerdet og vente på at du skal gjør alt "drittarbeidet" inntil barnet er stort nok til at faren kan gjøre det som interesserer ham sammen med barnet. Det fungerer ikke slik å bli foreldre!

 

Jeg ville fått ham med på parterapi, familiekontoret eller lignende, for slik samboeren din oppfører seg så synes jeg han utnytter deg. Han tar ikke hensyn til deg, hjelper ikke til.

 

Uansett hvor mye du elsker ham så fortjener du veldig mye mer enn det han gir deg. Forstår han ikke det så vil du enten gå til grunne i dette forholdet, eller han vil miste deg når du en dag ikke order mer og går.

 

En mann på 37 burde være mer voksen!

 

Anonym poster: c0c722b77709889262a28e1af434522f

[Anonym bruker]

Dere er ikke likeverdige.

 

Du er hushjelp, barnepasser og kokk, og skal tjene ham. Du tjener ikke penger og eier ingenting. Han er sjefen med pengene og makten. Du er alt for ung for ham

 

Dette er det jeg fikk ut av ditt innlegg.

 

Hadde aldri taklet et slikt forhold.

 

Anonym poster: 7f3562117fd75fafde6404afb110580c

[Anonym bruker]

Huff, vet ikke hva jeg skal si:( Er ikke gøy å bli sett på på denne måten. Jeg føler det liksom ikke sånn, men forståelig at det er lett å dra denne konklusjonen ut i fra det jeg skrev. Han er så mye mer altså. Vi har det utrolig bra sammen. Krangler uhyre sjeldent. Men selvfølgelig, jeg skal IKKE påstå at han er perfekt. Det er jeg inneforstått med.

 

Jeg vil jo gifte meg med han. Hva burde jeg få med i "avtalen" da? Bør jeg ha rett på noe ved skilsmisse for eksempel? Eventuelt om han dør?

Det er så vanskelig å snakke om penger fordi alt er jo hans og jeg føler jeg ikke har rett til å bare komme å ta noe som han har jobbet hardt for. Samtidig så syns jeg nesten at så mye som jeg gjør med barnet burde jeg nesten fått "lønn" av han for det. For han slipper jo å gjøre det selv...

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

[Anonym bruker]

Hva betyr HI forresten?

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

[Anonym bruker]

Jeg har liksom ingen å snakke med om dette ettersom både mamma og pappa mener han er gjerrig osv. Tør ikke ta det opp med svigermor heller selv om hun er veldig snill. Liksom redd for at han ikke vil være sammen med meg mer...

Huff gurimalla nå hørtes jeg jo ut som jeg blir skikkelig utnyttet...

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

[Elsker livet]

Fysj! Du har gått i en klassisk felle. Går han lei sitter du igjen med ingenting, bortsett fra å hatt til livsopphold som hushjelp døgnet rundt. Du må stille krav. Et forhold skal føles som et team. Et team som samarbeider om å få familien til å fungere best mulig. Der begges behov og ønsker skal tas hensyn til. Begge skal ta del i byrdene. Å tjene mer penger enn den andre kan ikke kjøpe en fri fra ansvaret en bør ha. Akkurat hvordan dere fordeler ting mellom dere betyr ikke så mye så lenge det føles riktig for begge.

[Elsker livet]

Huff, vet ikke hva jeg skal si:( Er ikke gøy å bli sett på på denne måten. Jeg føler det liksom ikke sånn, men forståelig at det er lett å dra denne konklusjonen ut i fra det jeg skrev. Han er så mye mer altså. Vi har det utrolig bra sammen. Krangler uhyre sjeldent. Men selvfølgelig, jeg skal IKKE påstå at han er perfekt. Det er jeg inneforstått med.

 

Jeg vil jo gifte meg med han. Hva burde jeg få med i "avtalen" da? Bør jeg ha rett på noe ved skilsmisse for eksempel? Eventuelt om han dør?

Det er så vanskelig å snakke om penger fordi alt er jo hans og jeg føler jeg ikke har rett til å bare komme å ta noe som han har jobbet hardt for. Samtidig så syns jeg nesten at så mye som jeg gjør med barnet burde jeg nesten fått "lønn" av han for det. For han slipper jo å gjøre det selv...

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

 

Når dere bor sammen og har barn sammen bør dere være likeverdige både praktisk og økonomisk. Penger dere drar inn bør være begges. En løsning er å dele alt 50/50, men det vil ikke jeg anbefale. Slik jeg ser det viser han deg ikke nok respekt og gjør ikke sin oppgave som far og mann.

For meg høres det ut som dere bør ha hjelp av en tredjepart.

[Anonym bruker]

Det er fryktelig vanskelig å snakke om det for jeg har ikke råd til at det går dårlig med oss. Dessuten ønsker jeg at det skal fungere mellom oss. Vil ikke være en av de som det går dårlig med pga. at man fikk barn sammen...

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

[Anonym bruker]

Jeg har liksom ingen å snakke med om dette ettersom både mamma og pappa mener han er gjerrig osv. Tør ikke ta det opp med svigermor heller selv om hun er veldig snill. Liksom redd for at han ikke vil være sammen med meg mer...

Huff gurimalla nå hørtes jeg jo ut som jeg blir skikkelig utnyttet...

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

 

Ingen å snakke med om dette? Snakk med HAM! Du hjelper å betale ned på boliglånet hans uten å eie en eneste flis av huset, du har eneansvar for barnet deres, du er hushjelp og kokk.

 

Men hva GJØR du til vanlig egentlig, siden du bare får 8000 kr i måneden? Hva jobber du med, eller studerer du? Virker som om han utnytter deg fordi du er ung og ikke vet bedre.

 

Anonym poster: 10575562c2ca3b7614938bbd31e7ac09

[Anonym bruker]

Du spør hva du bør ha med i en samboeravtale....

 

For din egen del bør du trolig få en advokat til å se over forslag hvis du får samboeren med på en slik kontrakt.

Du trenger en avtale for din egen del, og du trenger en avtale for barnets del. Hvis dere går fra hverandre (noe som ikke skal forundre meg at han gjør om du krever avtale av ham..) sitter du igjen uten noe som helst. Hvis han skulle dø vil hans verdier låses til barnet og overformynderiet blir koblet inn ift å ivareta barnets økonomiske interesser. Du har ingen rettigheter ift huset osv.

 

Få proff hjelp både til parterapi og til avtale!

 

By the way... du sier at dere nesten ikke krangler.... det er i grunn ikke så rart, for du tar jo alt av husarbeid, tar alle våkenetter.... hvorfor skulle han krangle med en som nærmest fungerer som en tjener for ham? Og du er jo så "avhengig" av ham og vil ikke fremstille ham som "urimelig eller gjerrig" at du ikke vil krangle med ham....

 

Måten du ordlegger deg på viser at du egentlig har mye ressurser, så jeg synes du skal begynne å stille krav til samboeren. Det er ikke noe urimelig i det overhodet.

Som Elsker Livet sider så er et forhold et lagarbeid hvor man samarbeider og ivaretar hverandres behov og ønsker og deler på ansvar og byrder.

 

 

 

Anonym poster: c0c722b77709889262a28e1af434522f

[Anonym bruker]

Jeg har liksom ingen å snakke med om dette ettersom både mamma og pappa mener han er gjerrig osv. Tør ikke ta det opp med svigermor heller selv om hun er veldig snill. Liksom redd for at han ikke vil være sammen med meg mer...

Huff gurimalla nå hørtes jeg jo ut som jeg blir skikkelig utnyttet...

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

 

Ingen å snakke med om dette? Snakk med HAM! Du hjelper å betale ned på boliglånet hans uten å eie en eneste flis av huset, du har eneansvar for barnet deres, du er hushjelp og kokk.

 

Men hva GJØR du til vanlig egentlig, siden du bare får 8000 kr i måneden? Hva jobber du med, eller studerer du? Virker som om han utnytter deg fordi du er ung og ikke vet bedre.

 

Anonym poster: 10575562c2ca3b7614938bbd31e7ac09

 

Jeg er snart ferdig med mammapermisjon og går da over til å være dagmamma for at jeg skal få lengst mulig tid sammen med sønnen. Jeg sleit litt siste året på vgs med omtrent null venner og derav fikk jeg dårlige karakterer. Turte liksom ikke rekke opp hånden en gang. Fikk bare nye lærere som tydeligvis ikke var like begeistret for meg som de forrige var... Skal forbedre snittet og forhåpentligvis studere fra neste høst.

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

[Anonym bruker]

Du spør hva du bør ha med i en samboeravtale....

 

For din egen del bør du trolig få en advokat til å se over forslag hvis du får samboeren med på en slik kontrakt.

Du trenger en avtale for din egen del, og du trenger en avtale for barnets del. Hvis dere går fra hverandre (noe som ikke skal forundre meg at han gjør om du krever avtale av ham..) sitter du igjen uten noe som helst. Hvis han skulle dø vil hans verdier låses til barnet og overformynderiet blir koblet inn ift å ivareta barnets økonomiske interesser. Du har ingen rettigheter ift huset osv.

 

Få proff hjelp både til parterapi og til avtale!

 

By the way... du sier at dere nesten ikke krangler.... det er i grunn ikke så rart, for du tar jo alt av husarbeid, tar alle våkenetter.... hvorfor skulle han krangle med en som nærmest fungerer som en tjener for ham? Og du er jo så "avhengig" av ham og vil ikke fremstille ham som "urimelig eller gjerrig" at du ikke vil krangle med ham....

 

Måten du ordlegger deg på viser at du egentlig har mye ressurser, så jeg synes du skal begynne å stille krav til samboeren. Det er ikke noe urimelig i det overhodet.

Som Elsker Livet sider så er et forhold et lagarbeid hvor man samarbeider og ivaretar hverandres behov og ønsker og deler på ansvar og byrder.

 

 

 

Anonym poster: c0c722b77709889262a28e1af434522f

 

Hva mener du med: Måten du ordlegger deg på viser at du egentlig har mye ressurser?

 

Har vel egentlig tenkt det selv noen ganger også at jeg fungerer som hushjelp. Jeg har liksom alltid vært en av de som syns at egne hardt tjente penger ikke skal deles med andre. Men jeg har jo ikke muligheten(enda) til å tjene penger på den måten. Jeg er jo hjemme med barnet hans så han kan tjene penger og høste godene selv... Jeg ser jo at det blir veldig feil.

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

[Anonym bruker]

Jeg er 110% sikker på at du har overtatt eksen min..Dere bor vel ikke på landet også?

 

Anonym poster: 56cd398153c33b640cbed7a643118974

[Anonym bruker]

Jeg har liksom ingen å snakke med om dette ettersom både mamma og pappa mener han er gjerrig osv. Tør ikke ta det opp med svigermor heller selv om hun er veldig snill. Liksom redd for at han ikke vil være sammen med meg mer...

Huff gurimalla nå hørtes jeg jo ut som jeg blir skikkelig utnyttet...

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

 

Ingen å snakke med om dette? Snakk med HAM! Du hjelper å betale ned på boliglånet hans uten å eie en eneste flis av huset, du har eneansvar for barnet deres, du er hushjelp og kokk.

 

Men hva GJØR du til vanlig egentlig, siden du bare får 8000 kr i måneden? Hva jobber du med, eller studerer du? Virker som om han utnytter deg fordi du er ung og ikke vet bedre.

 

Anonym poster: 10575562c2ca3b7614938bbd31e7ac09

 

Jeg er snart ferdig med mammapermisjon og går da over til å være dagmamma for at jeg skal få lengst mulig tid sammen med sønnen. Jeg sleit litt siste året på vgs med omtrent null venner og derav fikk jeg dårlige karakterer. Turte liksom ikke rekke opp hånden en gang. Fikk bare nye lærere som tydeligvis ikke var like begeistret for meg som de forrige var... Skal forbedre snittet og forhåpentligvis studere fra neste høst.

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

 

Du må slutte å se på deg selv som et offer. Krev din rett og unngå et liv hvor du bare blir utnyttet! Holder du på med å forbedre snittet ditt nå, eller når har du planer om å gjøre det?

 

Anonym poster: 10575562c2ca3b7614938bbd31e7ac09

[Anonym bruker]

Jeg er 110% sikker på at du har overtatt eksen min..Dere bor vel ikke på landet også?

 

Anonym poster: 56cd398153c33b640cbed7a643118974

 

Nei hehe;)

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

[Anonym bruker]

Jeg har liksom ingen å snakke med om dette ettersom både mamma og pappa mener han er gjerrig osv. Tør ikke ta det opp med svigermor heller selv om hun er veldig snill. Liksom redd for at han ikke vil være sammen med meg mer...

Huff gurimalla nå hørtes jeg jo ut som jeg blir skikkelig utnyttet...

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

 

Ingen å snakke med om dette? Snakk med HAM! Du hjelper å betale ned på boliglånet hans uten å eie en eneste flis av huset, du har eneansvar for barnet deres, du er hushjelp og kokk.

 

Men hva GJØR du til vanlig egentlig, siden du bare får 8000 kr i måneden? Hva jobber du med, eller studerer du? Virker som om han utnytter deg fordi du er ung og ikke vet bedre.

 

Anonym poster: 10575562c2ca3b7614938bbd31e7ac09

 

Jeg er snart ferdig med mammapermisjon og går da over til å være dagmamma for at jeg skal få lengst mulig tid sammen med sønnen. Jeg sleit litt siste året på vgs med omtrent null venner og derav fikk jeg dårlige karakterer. Turte liksom ikke rekke opp hånden en gang. Fikk bare nye lærere som tydeligvis ikke var like begeistret for meg som de forrige var... Skal forbedre snittet og forhåpentligvis studere fra neste høst.

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

 

Du må slutte å se på deg selv som et offer. Krev din rett og unngå et liv hvor du bare blir utnyttet! Holder du på med å forbedre snittet ditt nå, eller når har du planer om å gjøre det?

 

Anonym poster: 10575562c2ca3b7614938bbd31e7ac09

 

Jeg har meldt meg opp til ett par eksamener til våren så jeg håper jeg får tatt de. Det er også et annet problem jeg har. Jeg sliter helt ekstremt med muntlige framføringer. Derfor klarte jeg ikke gjennomføre noen av eksamenene jeg har meldt meg opp til etter vgs. Jeg får totalt angst bare ved tanken. Knyter seg i magen mange måneder i forveien...

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

[Anonym bruker]

Så det finnes altså flere sånne typer på 37 år.. alt du beskriver kunne vært mitt tidligere liv med en mann som din... Jeg pakket sekken og forlot han. Orket ikke være mamma for en voksen mann , samt hushjelp osv...

 

Anonym poster: 56cd398153c33b640cbed7a643118974

[Anonym bruker]

Jeg høres jo helt idiot ut som vil være med han...

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

[Anonym bruker]

Jeg har liksom ingen å snakke med om dette ettersom både mamma og pappa mener han er gjerrig osv. Tør ikke ta det opp med svigermor heller selv om hun er veldig snill. Liksom redd for at han ikke vil være sammen med meg mer...

Huff gurimalla nå hørtes jeg jo ut som jeg blir skikkelig utnyttet...

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

 

Ingen å snakke med om dette? Snakk med HAM! Du hjelper å betale ned på boliglånet hans uten å eie en eneste flis av huset, du har eneansvar for barnet deres, du er hushjelp og kokk.

 

Men hva GJØR du til vanlig egentlig, siden du bare får 8000 kr i måneden? Hva jobber du med, eller studerer du? Virker som om han utnytter deg fordi du er ung og ikke vet bedre.

 

Anonym poster: 10575562c2ca3b7614938bbd31e7ac09

 

Jeg er snart ferdig med mammapermisjon og går da over til å være dagmamma for at jeg skal få lengst mulig tid sammen med sønnen. Jeg sleit litt siste året på vgs med omtrent null venner og derav fikk jeg dårlige karakterer. Turte liksom ikke rekke opp hånden en gang. Fikk bare nye lærere som tydeligvis ikke var like begeistret for meg som de forrige var... Skal forbedre snittet og forhåpentligvis studere fra neste høst.

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

 

Du må slutte å se på deg selv som et offer. Krev din rett og unngå et liv hvor du bare blir utnyttet! Holder du på med å forbedre snittet ditt nå, eller når har du planer om å gjøre det?

 

Anonym poster: 10575562c2ca3b7614938bbd31e7ac09

 

Jeg har meldt meg opp til ett par eksamener til våren så jeg håper jeg får tatt de. Det er også et annet problem jeg har. Jeg sliter helt ekstremt med muntlige framføringer. Derfor klarte jeg ikke gjennomføre noen av eksamenene jeg har meldt meg opp til etter vgs. Jeg får totalt angst bare ved tanken. Knyter seg i magen mange måneder i forveien...

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

 

Høres ut som om du er veldig usikker og at du har dårlig selvtillit. Er også derfor du finner deg i et forhold hvor du behandles som en mindreverdig tjener. Jeg håper du klarer å finne din indre styrke snart, finne en god samtalepartner (tydeligvis ikke sambo) som kan hjelpe deg å få ut det beste i deg selv. Prøv å gjøre det for den nydelige sønnen din, slik at han kan være stolt av deg. Og slik at han slipper å vokse opp med å se sin mor bli utnyttet fordi hun er for ressurssvak til å klare seg selv.

 

Anonym poster: 10575562c2ca3b7614938bbd31e7ac09

[Anonym bruker]

Takker for svar. Skal se om jeg får rotet meg til å snakke med han om det. Begeret mitt er i allefall snart fullt. Kan jo ikke leve på denne måten om han ikke verdsetter det jeg gjør for han:)

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

[Anonym bruker]

Jeg høres jo helt idiot ut som vil være med han...

 

Anonym poster: 2fc30db832f5f84a332b057a2173c4db

 

Nei du er ingen idiot som ønsker å være sammen med faren til barnet ditt. Og her er det nok deg selv som er det største problemet og ikke samboeren din. Fordi du ikke våger å stille krav eller å stå opp for deg selv. Om du stilltiende tar alt husarbeid og alle våkenetter så hadde nok de aller fleste menn latt deg få gjøre nettopp det og tenkt at du var tilfreds med å ha det slik. Men du er faktisk nødt til å kreve å bli behandlet som en likeverdig part i forholdet. Du oppdrar sønnen deres, du holder orden i huset, dine opgaver er like viktige som hans jobb. Han drar inn feriepenger, pensjonsrettigheter, skattefordeler og ansiennitet mens du ikke får noe som helst. Du sier at du prøver å høyne karaktersnittet ditt men at du ikke tør å ta eksamener. Du må faktisk legge en plan for fremtiden...

 

Anonym poster: 10575562c2ca3b7614938bbd31e7ac09

[Anonym bruker]

Du høres ikke idiot ut.

 

Var ingen som kunne skjønne meg heller da jeg ville fortsette samlivet med min eks.

Jeg var en evig opptimist, jeg trodde at en dag ville alt bli så mye bedre..., men det ble det jo ikke.

Men det er jo lov å håpe:)

 

Er glad jeg ikke giftet meg med han, forholdet tok slutt før vi kom så langt. Her var det ikke jeg som ville gifte meg, var faktisk han som var veldig på akkurat det..

 

Dere kan jo evt prøve familieterapi hos familievernkontoret, hvis det ikke fungerer å ta problemene opp med mannen direkte. Kanskje dere trenger en 3.person til å kunne forklare mannen ting og tang?

 

 

 

 

Anonym poster: 56cd398153c33b640cbed7a643118974