Ta sjansen?

[Anonym bruker]

Min mann har fått en godt betalt jobb, det gir plutselig muligheten for meg å være mer hjemme. Jobber fullt nå, pluss litt til i perioder, og to voksne med såpass store utfordringer i jobb er virkelig ikke kvalitet for familien. Jeg ønsker å være mer til stede, men vet at dette ikke er så lurt med tanke på egen sikkerhet. Det er ikke sikkert jeg bare kan gå tilbake til denne type jobb jeg har utdannet meg innen. Jeg blir økonomisk avhengig av min mann. Det frister å tenke mer i nuet.

 

Anonym poster: 1d5f7accd0aec11dcecab844fc4d6009

[Anonym bruker]

Ville aldri gjort meg økonomisk avhengig av andre

 

Anonym poster: 67ae214315e316cec3469a85441905c8

[Gjest yrild]

Jeg ville gjort det hvis jeg hadde hatt lyst og i tillegg mulighet, men da må dere betale på privat pensjon til deg og sikre deg på en del vis.

 

Finnes sikkert advokater som kan rådføre dere i hva som er nødvendig å gjøre for at du skal sikres.

[Anonym bruker]

Hva er verst, økonomisk avhengig eller kronisk ulykkelig. Det er i hvert fall det jeg er nå. Jeg stoler på mannen min, at han setter pris på min innsats hjemme slik at han får friere tøyler på jobb. At han ikke lar oss i stikken sånn sett. Han vil jo være avhengig av min innsats også. Men mulig jeg er blind....

 

Anonym poster: cb5859ed75cc698e6d9c4dd7c03e787b

[Anonym bruker]

Hei

 

Kan du ikke begynne med å gå ned i stilling, og se hvprdan det fungerer en periode først? Eventuelt ta et år ulønnet permisjon (om arb.giver lar deg)? Da får du følelsen av hvordan dette vil fungere for dere, uten at du har gjort et irreversibelt valg

 

Om dere bestemmer dere for å gå for at du er hjemmeværende, støtter jeg oppunder dem som skriver at du må sørge for din økonomiske situasjon (pensjon ect). Det er ikke sikkert din innsats i hjemmet vil bli belønnet om det skulle en dag ikke fungere mellom dere voksne lenger *bank i bordet*

 

Anonym poster: 5d4c0e9e6b9122cc65e98cbf16eae4ae