Anonym bruker Skrevet 2. mars 2013 #1 Skrevet 2. mars 2013 Min mor ble plutselig alene for litt siden. Han døde så brått. Moren min fikk akutthjelp noen dager senere da hun antydet at hun ikke ville leve mer... Men nå gråter hun så sårt igjen... Hun gråter og gråter... Hvordan skal jeg som datter trøste henne, og atpåtil klare å stå på egne ben selv, da dette er tøft for meg også som mistet en farsfigur.... Jeg sitter gjerne der med tårer i øyene og vet ikke helt hva jeg skal si... Hjelp..... Anonym poster: 25f76c7c85dc1af70241f1a303a4f8c9
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2013 #2 Skrevet 2. mars 2013 Hei. Kondolerer. Jeg mistet selv brått min far for noen uker siden, så kjenner godt på de samme følelsene som deg. Min mor har klart seg bra, hvertfall det hun viser oss. Hatt behov for sovetabletter en natt innimellom, men ellers ikke noe kontakt med noe hjelpeapparat. Det kan høres ut som at din mor trenger hjelp for å "takle" sorgen, for meg kan det virke som hun er eller er på vei inn i en depresjon. Ta kontakt med fastlegen hennes og hør hva han/henne mener. Det du kan gjøre er å være der for henne, men du har samtidig din egen sorg du må jobbe deg gjennom. Forsøk å få moren din med ut på en gåtur eller aktiviser henne på andre måter. Hjemme hos deg selv må du la dine følelser få plass, og du må få trøst/støtte fra noen du også. Sender deg en klem Anonym poster: a59550b6fc05d0d9a45a1bc902227aa9
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2013 #3 Skrevet 2. mars 2013 Takk for svar og kondolansjonen. Kondolerer til deg også. Hun har vært sykmeldt fra jobb i snart 1 år pågrunn av depresjoner, så det er klart det er verre nå Hun er hos psykolog og lege/arbeidsgiver-oppfølging hver mnd. Men ennå syns jeg det er vanskelig for hva jeg skal si... Det går i perioder bra, men iblant kræsjer alt. Klem tilbake Anonym poster: 1ce3412a857ccb2d2bd7c6eeb471b2dd
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2013 #4 Skrevet 2. mars 2013 Kondolerer! Sier som hun over. Få henne med på noe, om så en enkel gåtur. Hjelp henne til å av og til bryte ut av gråten og stillesittingen. Snakk om gode minner, men også om alt hun har å leve for. Barnebarn? Anonym poster: 8e8d699ca2f92834f631c1fad287e16c
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2013 #5 Skrevet 3. mars 2013 Huff, kondolanser og klemmer til deg. Det høres helt forferdelig ut, stakkars moren din. Hadde nok søkt om hjelp og hjulpet moren din ut av huset slik at tankene blir endret, Anonym poster: 07765ed327a94df3f4b97ff1ce97bca2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå