Tvinger du middag i barna dine?

[Anonym bruker]

Mine to gutter på 3 og 6 år er ekstremt småspiste til middag. Når de går fra middagsbordet ser det ofte ut som de bare har flyttet på maten selv om jeg har sett st de har smakt 1-2 biter. De spør ikke etter mat etter en time heller.

 

Mamma synes jeg skal tvinge i dem maten, men aldri i livet om jeg tvinger mat i mine barn

 

Anonym poster: 53a8a1155b13cdb067301b4df4e24ff1

[Gjest Julia1984]

Tvinger aldri i barna mine mat. Aldri. Kan oppfordre de til å spise men aldri om jeg bruker tvang uavhengig om de har forsynt seg selv, bedt om den mengden eller vi som har lagt maten på tallerken deres

[Gulltopp&Lillebjørn]

Tvang vil naturlig nok øke gleden ved måltid....?

[Anonym bruker]

Har en 1-åring, og det hender jeg "tvinger" han til å smake hvis han nekter det. Tar skjeen borti leppa hans, så han slikker det av og kjenner smaken. Vil han fortsatt ikke ha, så er det greit, men synes det er synd at han skal gå glipp av et måltid bare fordi han ikke vet at det er godt.

 

Anonym poster: 6c36b57535b90a171e7558a567466f55

[Anonym bruker]

Tvinger ikke, men sier (og nå vet de at) de må smake litt. De får ikke mye, men om de ikke liker det får det gå, bare de har spist det lille de fikk utdelt. Da er det ikke mat før kveldsmaten. Tror dette har ført til at barna må lære seg å smake på alt og derfor liker mer mat enn de som slipper. De er blitt ganske altetende nå.

 

Anonym poster: 259fea60ced79c8eaedd3f8c146aa379

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Aldri tvang med mat her i huset. Men heller ingen særbehandling.

[soleia]

Kan tvinge dei til å sitte ved bordet meir enn to minutt når dei har det travelt, men ikkje til å ete. Hender og eg insisterar på at den kresne eldstemann skal smake på maten før han seier han ikkje likar den.

[missme]

Jeg har vært på en god del kostholdskurs som er rettet mot barn og på samtlige kurs har de understreket viktigheten av og ikke tvinge i barna mat.

De sier at det skal være "smake-på-krav", men aldri "spise-opp-krav".

[Himmel og hav]

Tvinger som i "dette er det vi har å spise og du får ikke noe annet" - ja, det har vi alltid gjort. Jeg lager ikke middag bare for at noen skal bygge tårn av gulrøttene, og så spise seg mett på bananer. Om man ikke liker elementer i måltidet, så kan de alltids spise potetene, risen el. Men smake på ny mat, det må alle.

[Anonym bruker]

De må smake, og liker de ikke eller er mett, må de vente til neste måltid med mat.

 

EN ting er at man ikke skal tvinge barna til og spise opp, man skal være like forsiktig med og skryte av at bare er flinke til og spise, det være seg flinke til og spise opp alt eller til og like alt. Og spise mat skal hverken straffes eller belønnes mao. Det er en nødvendig del av livet,- om man kan si det slik

 

Anonym poster: 2b6a05946e122adf86f5365136c4fa71

[Gjest sussie77]

Nei tvinger aldri i dem mat. Den eldste her er veldig småspist til tider og jeg lar han spise det han vil spise. Jeg vet han spiser hvis han er sulten. Når moren min er på besøk så maser hun veldig mye med det at han ikke spiser og prøver til og med å mate han (han er 3 år). Har gitt henne streng bedskjed om at det må hun slutte med. Hun gjorde det samme med meg og jeg fikk anstrengt forhold til mat. Og vil ikke at det samme skal skje med han. Og han spiser jo bare mindre når man maser.

[Kortslutning]

Om frøkna ikke vil ha noe særlig middag, så er det greit. Å tvinge i barn mat kan få katastrofale følger!

 

Her i huset er regelen grei, spiser du ikke middag så er det ikke mat før til kvelds! (2 timer å vente...)

[Anonym bruker]

Nei, men maser gjerne da barna er svært kresne. De får ikke mer mat før kvelds hvis ikke, og noen ganger har jeg sagt de ikke får mer mat den dagen om vi spiser middag sent, 5-halv 6. De legger seg halv 7 og 7.

 

Anonym poster: 98a5595cf474fe8b5353a9c38705f248

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg har en ekstremt kresen femåring, han liker stort sett ikke middag, annet enn pasta, pølser etc. Han får ingen særbehandling, jeg tvinger han av og til til å smake på maten hvis han ikke rører noe av det på tallerkenen. Han "sparer" seg gjerne til kveldsmat et par timer senere, da spiser han gjerne tre knekkebrød...

 

Noen ganger sier jeg at hvis han ikke spiser middagen sin, får han den til kveldsmat. Det er hvis vi har noe jeg vet han egentlig liker litt (f.eks. fiskekaker).

[Anonym bruker]

Det kommer ann på hva du kaller tvang. De nå smake på maten og spise en liten bit, men ikke mye. De må i utgangspunktet også spise det de forsyner seg med når de forsyner seg selv.

Vi spiser middag som siste måltid om kvelden. Spiser de veldig lite da blir de i hvertfall sultne til frokost.

 

Anonym poster: b5c3a5ad5538326019dd2099e5db48e3

[Countess]

Men dere sier at dere tvinger ingen, men alle må smake! Hvordan i alle dager får dere dem til å smake da, siden de MÅ, om dere ikke bruker en form for tvang?

 

Er oppriktig nysgjerrig på det, og temmelig rådvill. Har ei som nesten ikke liker noe. Men hun smaker ikke på nye ring heller. Jeg kan fortelle henne så mye jeg vil at alle må smake litt, men hun gjør det jo ikke uansett!

Så om jeg skulle fått henne til å smake, så måtte jeg faktisk ha holdt henne fast og matet henne.

[Anonym bruker]

Nei, tvinger ikke. Og dersom man ikke spiser middag er det ikke mat for kvelds. Maks to brødskiver, så det lønner seg å spise seg mett til middag

 

Anonym poster: 235199f26d86c4222ec86834e3d61696

[Kortslutning]

Men dere sier at dere tvinger ingen, men alle må smake! Hvordan i alle dager får dere dem til å smake da, siden de MÅ, om dere ikke bruker en form for tvang?

 

Er oppriktig nysgjerrig på det, og temmelig rådvill. Har ei som nesten ikke liker noe. Men hun smaker ikke på nye ring heller. Jeg kan fortelle henne så mye jeg vil at alle må smake litt, men hun gjør det jo ikke uansett!

Så om jeg skulle fått henne til å smake, så måtte jeg faktisk ha holdt henne fast og matet henne.

 

Joda, smake må hun. Hun kan ikke påstå hun ikke liker noe før hun har smakt på det. Frøkna er lett å lure(enda) så jeg bruker heller små triks før jeg sier at nå skal du spise. Hvis hun er litt kresen en periode, så gjør vi spisingen til en "konkurranse". "Hvem spiser en bit først" "Du får vel ikke hele den biten i munnen" "En bit til så går vi og ser litt på barnetv/går og bader/går og leker på rommet" etc.

Men jeg vet hvor grensen går, og presser henne minst mulig. Hun vet vi har regler om at vi skal smake på maten og at det ikke blir mat før til kvelds. Av og til er hun bare ikke særlig sulten, og det er helt greit. Da maser jeg ikke om at hun skal spise. Jeg er slik selv av og til, er ikke hver dag man er like sulten.

 

Og jeg velger heller ikke å fokusere så mye på et måltid, for det er totalen i løpet av en dag som teller for oss. Og så lenge hun spiser greit de andre måltidene, så er det greit at hun velger å spise litt mindre til middag innimellom.

[Anonym bruker]

Vil ikke at barnet skal få et negativt forhold til mat, så ville aldri ha tvunget i han mat. Men hvis de spiser sen ettermiddagsmat/frukt i barnehagen, så kan jo det påvirke matlysten til middagen

 

Anonym poster: 75850949f1b01453911072bef99915fd

[Sunnybeach4gull :)]

Aldri.

 

Men om de ikke spiser f.eks middag får de ikke noe mat/snacks før kvelds.

 

Oppmuntrer til å smake på alt,men de tvinges ikke til å spise noe

[stinen ♀ ♂ ♂]

Nei, tvinger ikke. Og dersom man ikke spiser middag er det ikke mat for kvelds. Maks to brødskiver, så det lønner seg å spise seg mett til middag

 

Anonym poster: 235199f26d86c4222ec86834e3d61696

 

Maks to brødskiver??? Er det virkelig vanlig å ha begrensning på hvor mye barna får spise til kveldsmat?

 

Her i huset er det ikke lov til å klage på maten; si "æsj, det liker jeg ikke", lage sånne "kvalmelyder" etc.

 

Vi prøver også å få til at alle barna skal ha litt av alt på tallerkenen selv om de ikke spiser det. Prøver å gjøre minst mulig styr ut av et måltid, og er ikke så opptatt av "dette MÅ du smake på". For oss fungerer det best å snakke om andre ting. Dersom ett av barna skaper seg, prøver vi heller å spørre et av de andre barna eller hverandre om hvordan dagen har vært osv. Da får vi fokuset vekk fra klagingen, og det barnet som skapte seg pleier å kaste seg med i samtalen. Ofte snakker vi positivt om maten vi har laget, hva den kan hjelpe kroppen med osv.

 

Disse tipsene gjelder mest for 5-åringen foreløpig. Det er ekstremt sjeldent at 8-åringen skaper seg, og den minste er jo bare 1,5 år så der går det meste ned (så lenge han får det samme som oss andre er han fornøyd).

 

Har ingen tro på truing og tvang i forhold til mat. Men alle barn er forskjellige, så at andre kan være nødt til det for å få i barnet næringsstoffer er fullt mulig

[stinen ♀ ♂ ♂]

Nei, tvinger ikke. Og dersom man ikke spiser middag er det ikke mat for kvelds. Maks to brødskiver, så det lønner seg å spise seg mett til middag

 

Anonym poster: 235199f26d86c4222ec86834e3d61696

 

Maks to brødskiver??? Er det virkelig vanlig å ha begrensning på hvor mye barna får spise til kveldsmat?

 

Her i huset er det ikke lov til å klage på maten; si "æsj, det liker jeg ikke", lage sånne "kvalmelyder" etc.

 

Vi prøver også å få til at alle barna skal ha litt av alt på tallerkenen selv om de ikke spiser det. Prøver å gjøre minst mulig styr ut av et måltid, og er ikke så opptatt av "dette MÅ du smake på". For oss fungerer det best å snakke om andre ting. Dersom ett av barna skaper seg, prøver vi heller å spørre et av de andre barna eller hverandre om hvordan dagen har vært osv. Da får vi fokuset vekk fra klagingen, og det barnet som skapte seg pleier å kaste seg med i samtalen. Ofte snakker vi positivt om maten vi har laget, hva den kan hjelpe kroppen med osv.

 

Disse tipsene gjelder mest for 5-åringen foreløpig. Det er ekstremt sjeldent at 8-åringen skaper seg, og den minste er jo bare 1,5 år så der går det meste ned (så lenge han får det samme som oss andre er han fornøyd).

 

Har ingen tro på truing og tvang i forhold til mat. Men alle barn er forskjellige, så at andre kan være nødt til det for å få i barnet næringsstoffer er fullt mulig

 

Ja, og så vil jeg forresten presisere at vi ikke tar hensyn til alle barna (eller voksne) når vi lager middager. Selv om eldste ikke liker grøt, har vi det innimellom fordi de andre to liker det. Er det mellomste som ikke liker noe lager vi det innimellom likevel. Dette gjelder oss voksne også, men vi er ikke så kresne;) synes det er greit at de venner seg til at man Ikke alltid kan lage middager som alle liker.

[Anonym bruker]

Nei, tvinger ikke. Og dersom man ikke spiser middag er det ikke mat for kvelds. Maks to brødskiver, så det lønner seg å spise seg mett til middag

 

Anonym poster: 235199f26d86c4222ec86834e3d61696

 

Maks to brødskiver??? Er det virkelig vanlig å ha begrensning på hvor mye barna får spise til kveldsmat?

 

Her i huset er det ikke lov til å klage på maten; si "æsj, det liker jeg ikke", lage sånne "kvalmelyder" etc.

 

Vi prøver også å få til at alle barna skal ha litt av alt på tallerkenen selv om de ikke spiser det. Prøver å gjøre minst mulig styr ut av et måltid, og er ikke så opptatt av "dette MÅ du smake på". For oss fungerer det best å snakke om andre ting. Dersom ett av barna skaper seg, prøver vi heller å spørre et av de andre barna eller hverandre om hvordan dagen har vært osv. Da får vi fokuset vekk fra klagingen, og det barnet som skapte seg pleier å kaste seg med i samtalen. Ofte snakker vi positivt om maten vi har laget, hva den kan hjelpe kroppen med osv.

 

Disse tipsene gjelder mest for 5-åringen foreløpig. Det er ekstremt sjeldent at 8-åringen skaper seg, og den minste er jo bare 1,5 år så der går det meste ned (så lenge han får det samme som oss andre er han fornøyd).

 

Har ingen tro på truing og tvang i forhold til mat. Men alle barn er forskjellige, så at andre kan være nødt til det for å få i barnet næringsstoffer er fullt mulig

 

Ja, trenger ikke mer enn to brødskiver til kvelds, vi spiser som regel middag sent, kvelds er to timer senere enn middag.

Uten den regelen så droppet barnet heller å spise middag for å spise masse kvelds og drøye i evigheter med å spise. Mye lettere nå, nå vet han at han må spise middag og spiser som regel kun en brødskive til kvelds.

Vi ser det jo an, og er ikke nazi på det, men det er hovedregelen.

 

Anonym poster: 235199f26d86c4222ec86834e3d61696

[stinen ♀ ♂ ♂]

 

Ja, trenger ikke mer enn to brødskiver til kvelds, vi spiser som regel middag sent, kvelds er to timer senere enn middag.

Uten den regelen så droppet barnet heller å spise middag for å spise masse kvelds og drøye i evigheter med å spise. Mye lettere nå, nå vet han at han må spise middag og spiser som regel kun en brødskive til kvelds.

Vi ser det jo an, og er ikke nazi på det, men det er hovedregelen.

 

Anonym poster: 235199f26d86c4222ec86834e3d61696

 

Ja, barn er jo veldig forskjellige, og dere kjenner jo deres barn best:) jeg tror ikke en sånn regel hadde funket hos oss, ettersom vi har flere barn i ulik alder. Tidligere hadde mellomste en periode der han kun spiste ett større måltid om dagen. Til de andre måltidene spiste han veldig lite/ingenting. Det hendte en sjelden gang at dette var middagen, men som regel var det enten kveldsmat eller frokost.

 

Tor det er viktig å huske på at de fleste slike "matproblemer" barna har går over igjen av seg selv etter en liten periode:)

[Anonym bruker]

Niks. Om de ikke spiser får de gå fra bordet når de andre er ferdige. Om de blir sultne etter 30 minutter må de pent vente til neste måltid. Problemet med småspiste unger er ikke veldig stort her og jeg er helt sikker på at vi har behandlet det rett med og gjøre det slik :-)

 

Anonym poster: be7df27c5047eb03aa3d0cf63deb775d