Er det mulig å være mer glad i det ene barnet?

[Anonym bruker]

Eldste her trasser som bare juling, kan nesten ikke prate til henne uten at hun kjefter og spytter etter oss. Hun er bare 4 år.

Så er det lille "babyen" min på 2 da, som jeg bare elsker. Er det pga trassen dette? At jeg ikke orker å kose med hun på 4, hun tar bare knekken på meg..

 

Anonym poster: 9092a16bb72918bef709b20be0aa1880

[Anonym bruker]

Jeg tror desverre at det er fullt mulig. Noen mennesker går bedre over ens med hverandre, noen liker man bare bedre enn andre. Alle mennesker er forskjellige, også barna dine. En ting er å vite at man kanskje er mer glad i den ene enn den andre, en annen ting er å vise det. Det burde man absolutt ikke gjøre. Å forskjellsbehandle barn er greit, for alle barn har ulike behov. Men her gjelder det å finne en balansegang.

 

Anonym poster: 190f90a9f8df831f48055b10ff6c6e8c

[Anonym bruker]

Kanskje 4.åringen er sjalu? Prøver å få din oppmerksomhet fra toåringen? At hun merker at du er annerledes med, og mer glad i toåringen? Og toåringen kan vøre ekkel mot din eldste uten at dere ser det eller legger merke til det. Ha fokus på positiv oppmerksomhet mot 4 åringen og gi mer ros enn negativ kritikk. Bruk tid på 4 åringen alene, så skal du se at du får et helt annet barn. Det er oftest ikke barna det er noe galt med, det er osd foreldre.

 

Anonym poster: 457240a831b3fd917ba082bdb9cd2eb6

[Anonym bruker]

NEI- jeg kan ikke være mer glad i det ene barnet enn det andre!!

 

Anonym poster: ae7ded1a32435abf8624274e783fb85d

[Anonym bruker]

Nei, absolutt ikke. Motbydelig tankegang.

 

Anonym poster: 27829892ff5d11a8a5e6e985d2176aba

[Anonym bruker]

Foreldre og barn hadde en artikkel om dette for en god stund siden. De hadde problemer med å få folk til å stille opp for ingen ville inrømme at de forskjellsbehandlet barna og kunne ha et bedre forhold til den ene enn den andre. Men det er visst ganske vanlig, men ingen som tør inrømme det. Ikke for seg selv en gang. Derfor spyr man ut ting som "motbydelig tankegang" osv. Forsvarsmekanisme, helt normalt det og.

 

Anonym poster: 190f90a9f8df831f48055b10ff6c6e8c

[Anonym bruker]

En ting er forskjellsbehandling og å ha forskjellige forhold til barna sine, barna er jo ulike !! Men mer gla i det ene barnet enn det/de andre?? Høres rart ut, stemmer ikke her ihvertfall... Umulig tanke for meg!!

 

Anonym poster: ad85b06148b253b723856f4b30e777ba

[Anonym bruker]

Det er helt vanlig å være mer glad i det ene barnet enn i det andre, men det er likevell vanlig å være uendligh glad i det barnet du er minst glad i. Det er også vanlig at det veksler litt hvem som er favoritten opp gjennom årene.

 

Det som ikke er bra er hvis du forskjellsbehandler ungene dine og ikke behandler dem like godt. Det er nærmest utilgivlig.

 

Anonym poster: 5595367711f02fe9333c3a929992dc43

[Gjest yrild]

Tror ikke det er uvanlig å foretrekke et barn foran det andre, men at du foretrekker en kosete toåring fremfor en trassete 4 åring har ikke nødvendigvis noe med hvem du egentlig foretrekker å gjøre.

 

4 årige trasstroll kan være en prøvelse, men jeg sier som de over her at det er viktig å prøve å gi ham/henne litt alenetid med foreldrene. Gjøre ting som minste er for liten til så h*n føler seg spesiell.

 

Jeg koser også ekstra mye med 4 åringen når det trasses som værst (altså ikke imens han trasser, men når det er ro imellom.

 

Det er ikke så lett for en sint fireåring å vinne sjarmetappen mot en lubben og selvtilfreds toåring...

[Gjest sussie77]

Det behøver jo ikke å bety at du er mer glad i 2 åringen men at du foretrekker kos fremfor trass.

[Gjest yrild]

På den annen side... hadde jeg aldri godtatt å bli spyttet på... hun er fire og ikke to!

[stinen ♀ ♂ ♂]

På den annen side... hadde jeg aldri godtatt å bli spyttet på... hun er fire og ikke to!

 

At man ikke godtar det betyr ikke at barnet vil slutte med det sånn helt plutselig;) alle barn er forskjellige, og noen trenger mer tid på å lære å "tøyle seg selv" enn andre.

 

 

[stinen ♀ ♂ ♂]

Jeg har forskjellige forhold til våre tre barn, og jeg elsker de over alt på jord på hver sin måte:)

 

Selv om jeg blir sliten, sint, frustrert og irritert på de til tider elsker jeg de like høyt bestandig.

 

Hvis du føler at 4-åringen gjør deg maktesløs innimellom, og du kjenner at du er irritert også etter at konflikten er over..... Gå inn og kikk på barnet ditt etter at hun har sovnet. Da vil all irritasjon gå over i takknemlighet for at akkurat du fikk akkurat dette barnet:)

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke å se for meg at jeg skulle vært mer glad i det ene barnet enn det andre, men det er helt sikkert mer vanlig enn vi vet. Når det er sagt, det at du foretrekker det ene barnet fremfor det andre nå som hun er ekstremt vanskelig tror jeg ikke betyr at du er mindre glad i henne.

 

Anonym poster: 853c35da1783bd099db6d42f68ae342a

[Anonym bruker]

Jeg har to barn, og har samme følelsene som deg. Jeg har to vidt forskjellige barn, og jeg merker jo hva det ene gjør med oss vs det andre. Jeg er veldig bevisst på at de skal ha en likeverdig behandling, og det går faktisk veldig greit.

 

Har slitt litt med at jeg rett og slett har følt at jeg er mer glad i det ene enn det andre, men så tenkte jeg at viss jeg av en eller annen grunn skulle bli nødt til å velge bort det ene barnet (urealistisk, men bare tenk litt på det), ville da valget sagt seg selv? Jeg har grublet litt på dette, og det hadde ikke vært et selvsagt valg i det hele tatt. Jeg er akkurat like gla i begge barna, men det ene barnet har en fantastisk personlighet og så mange gode egenskaper at det trollbinder oss alldeles. Jeg kan ikke nekte for at dette barnet gir oss flere gleder og mindre bekymringer enn det andre barnet. Slik er det bare, og de har nok akkurat like stor del av hjertet mitt selv om det av og til er vanskelig å kjenne.

 

Anonym poster: b1896f12ae7e1b81e87b7fe3ae8f9711

[Nr3_i_magen]

Overfladisk tror jeg det er veldig vanlig å like det ene barnet mer enn det andre. Men dette tror jeg gjerne går på egenskaper, oppførsel osv. Når det gjelder personen som er inni der, som du ser litt av når personen viser seg fra sin beste side, og når det gjelder plassen dette barnet har i hjertet ditt tror jeg det er vanskelig å velge hvilket barn man er mest glad i. Hjertet har plass til mange mennesker, og barna blir alltid noe spesielt siden de på en måte er halve deg.