Hvordan takler dere den verste trassen?

[Anonym bruker]

Og hvordan takler pappaen den?

 

Anonym poster: 4a4a89f4ad7087827abd406244e625b8

[Anonym bruker]

Jeg takler det dårlig.. Jeg blir så sinna sjøl, greier å beherske meg, men når alt er over er jeg fullstendig utladet.. Det er ikke lett altså, jeg prøver å være rolig og behersket i stemmen og gi klare beskjeder, men det sklir som regel ut med utagerende oppførsel som jeg må reagere på med en form for time out med påfølgende krav om unnskyldning. Problemet er jo at dette alltid skjer når jeg er alene med ungene eller er på farten et sted eller står midt i middagen etc.

 

Anonym poster: 9b63f1eb6ff3e29f23cd6d1abc4cbd3d

[Anonym bruker]

Har tre unger og sluppet unna trassalderen på alle, har visst vært heldig.

 

Anonym poster: e732fd357c2d2da96236c04d2cda312a

[Anonym bruker]

Lukker øra, prøver å finne på noe positivt og lage gode opplevelser sammen med barnet/a, velger mine kamper med omhu, er konsekvent, bestemt og staere enn barna.. Et sted må de jo ha fått det fra...

 

Anonym poster: 37f3a0fb33f01340358db557e6853ad2

[Anonym bruker]

Sukk, det er en prøvelse til tider... Vår treåring har i det siste fått det for seg at han skal nekte å spise middag - hver dag. Han skriker og bærer seg, hyler og roper og hopper av rent raseri i sofaen over at jeg sier det er middagstid. Tårene spretter og han roooooper NEEEEEEEI jeg vil ikke haaaaaaaa mat!

 

Så begynner jeg og pappaen å spise. Han holder på i ti minutter og lager verdens største sceneshow. Deretter kommer han tuslende bort (brått i supergodt humør) og spiser både gulrøtter, fisk, poteter, paprika og kjøtt med stor appetitt.

 

Handler vel mest om å sette grenser for seg selv og kroppen sin. Men litt slitsomt når han holder på!!!

 

 

 

Anonym poster: 183d11644f19de7b2b0baf3870831c18

[Anonym bruker]

21:51 igjen:

 

Kan legge til at jeg er veldig streng på visse ting. Har han fått nei til saft men ja til et glass vann så blir det ikke saft. Ferdig snakka.

 

Men om han ikke vil gå på badet for kvelden fordi han ser på barne-tv kan vi godt gjøre et kompromiss om å få se ferdig akkurat det som står på. Eller liknende.

 

Min treåring er veldig temperamentsfull, så det er raseri over mye rart om dagen. Jeg synes det er viktig at han opplever at hans meninger betyr noe, så jeg forsøker å komme han i møte der han har krav som jeg synes er ok (vil ikke ha på de skoa, men de brune..., annen genser osv.) Men han får ikke manipulere seg til å styre oss - et er alltid jeg og pappaen som bestemmer om vi synes han kan få viljen sin eller ikke i hvert enkelt tilfelle. Han får ikke skrike seg til det.

 

Praktiserer overhodet ikke time-out. Synes det er en veldig streng form for reaksjon. Straff mer eller mindre, det er jo sosial isolasjon, om enn for kort tid. Skam og utestengelse.

 

Men han har stor respekt for meg jeg har aldri opplevd at han ikke samarbeider til slutt - etter at jeg har vært staere enn ham selv om han kan være et stabeis selv.

 

Synes også det funker å spørre indirekte om ting. Feks: vil du ha en eplebit i hånda når vi går til barnehagen? Og ikke: nå skal vi gå i barnehagen, kom. Da kan du banne på at det blir nei og bråk...

 

Anonym poster: 183d11644f19de7b2b0baf3870831c18

[ms.Pond]

Her funker det å gi barnet et valg. Istedet for å si "nå skal vi spise frokost" så spør jeg "vil du ha yoghurt eller brødskive med skinke?" f.eks. Da får de være med i bestemmelsen, og spiser med stor lyst.

Samme gjelder ved leggetid. Skal vi bruke den gule eller rosa tannbørsten i dag? Skal vi synge den eller den sangen? Det går som en drøm Da er det også lettere å ta kontrollen over de større avgjørelsene, og jeg kan mekle og si "nå bestemte du frokosten i dag, så da bestemmer mamma at .... " osv. Og det funker stort sett veldig greit