Hvorfor diller foreldre så mye med babyene iforbindelse med sovingen??

[Anonym bruker]

Har reagert flere ganger på tilvennings innlegg som ligger her på BIM/DIB. Foreldre som har bysset/bært/ammet/brukt vogn/sove i samme seng og div for å få babyene til å sove i mns vis og så sliter med å få rutinene inn med sprinkelseng og sove i egen seng i ettertid.. Det ligger mange råd om dette rundt forbi, og jeg har brukt mange av de selv.

 

Jeg har 2 barn, 2 veldig forskjellige barn. Men jeg har brukt sprinkelseng fra dag 1 som har stått inntil senga vår. Og har også fra dag 1 begynt tilvenning at sove, det gjør man i egen seng/krybbe. Har brukt koseklut med min lukt (hatt den under genseren en tid).Og har gitt kontakt ved hver minste lyd fra baby, og lyttet til signalene om det er en rap eller sult om det er gråt. Jeg har også fra dag 1 gjort stor forskjell på natt og dag. Ingen snakk/sang/lys eller lyd når det er natt. Baby får det den trenger (mat, ny bleie, en rap) men ingen stimuli utenom det. På badet har vi montert batteridrevne ledlys under stellebord for minst mulig belysning. Om det er mye gråt på natten har jeg aldri tatt de ut av rommet (feks gå i stuen for å se tv ect) Jeg har vært der og vist trygghet, men også at det er natt.

 

Begge barna har blitt vane med dette veldig raskt, og døgnrytmen kom bare etter kort tid.

 

Hvorfor lage til rutiner som må endres senere allikevel? Hvorfor gjøre seg selv en bjørnetjeneste?

 

Er veldig klar over at det er store forskjeller ute å går, og at ting ikke alltid funker eller er svart/hvitt. Ene barnet mitt hadde kolikk, men døgnrytmen var der allikevel, og når h*n sov på natten var det i egen seng. Slitsomt, men veldig verdt det i ettertid.Og enklere når sengen ble flyttet over på eget rom.

 

Men mange ganger virker det som at det er "latskap" og at foreldrene klager over det i ettertid når en prøver å få 1 åringen til å sove i egen seng?

 

Anonym poster: ac620e2ea97046e6f2b5e2a849c47cad

[Anonym bruker]

Tror ikke det er latskap, men at man der og da gjør det man tror er best uten å tenke på hva som skjer om noen måneder.

 

Tror man kanskje gjør sånne ting for man ikke vet bedre.. Så hører man ofte fra flere som gjør det samme. Det er nesten helt vanig å ha barn som må bysses i søvn, eller som har andre uvaner. Nesten mer vanlig enn å ikke ha det føler jeg. Jeg har hatt barn som har i perioder sov et godt uten problemer, og jeg har alltid fått høre at jeg må være streng på leggerutiner eller at jeg er heldig. men jeg er ikke spesielt streng.

 

Vi hadde en gutt som sov godt i egen seng fra dag 1, gode fine rutiner.. Når han var 4-5mnd så endret dette seg. (Normalt at de blir urolige og litt mer våkne, men det visste ikke vi da) så da måtte vi bysse han i søvn, og gjorde dette til han var 8mnd. Der og da var det den beste løsningen trodde vi, men det var jo egentlig ikke det. Andremann er av samme ulla, men denne gangen er vi mer forbredt på perioder med tull og vet hvordan vi skal takle de, uten å lage uvaner.

 

Anonym poster: 08660999bdbac1388fa1cfc5f6318e56

[Anonym bruker]

Jeg kan bare snakke for meg men jeg ble hodestups forelsket i mitt første barn. Og da gjør man jo alt...

 

Med nr.2 kom det ikke like hardt, mest pga mitt ego. Ja det innrømmer jeg! Jeg hadde blitt eldre og visste at nå ble det lite fritid. Så da var det lettere å lage rutiner som gjorde at barnet sov uten noe dill og dall. Fler timer til meg selv på kvelden ble resultatet

 

Jeg tror flere tenker slik..

 

Anonym poster: 2c7fb6e21edcfdaace9683306b70fa17

[Anonym bruker]

Barnet ditt hadde kolikk, men var om natten kun i sengen uten prat, trøst, bæring, byssing eller stimuli? Da har ikke barnet ditt hatt kolikk.

 

Ellers så finner jeg fram popcornet og venter på den motbøren du vil få. For uansett hva du tror, så har du nok hatt enkle barn.

 

Anonym poster: f1ddeae772fa284e12ffebccad63a3b3

[Gjest Hyacinth Bouquet]

Jeg duller mye med babyen min. Det er en BABY, og jeg stresset ikke i det hele tatt med at hun skulle være så selvstendig som overhodet mulig før hun var 3 mnd, som enkelte gjør.

 

Så lenge man trives med dulling, ser jeg ingenting galt i å dulle med en baby.

 

Mange som stresser veldig mye med at de små skal bli voksne?

 

Så lenge man har rutiner på plass til barnet skal i barnehage så må vel det beste for barnet være å få masse kos og trygghet det første året?

[Gjest sussie77]

Gjorde som deg med førstemann.Men kanskje ikke like bastant da. Fikk lov til å sove litt i senga vår men sov mest i sin egen seng. Var også lett å legge og fikk tidlig rutinene i orden på kvelden. Men så kom nr. 2 og hun omtrent satt fast i meg fra hun ble født. Nyttet ikke å gjøre noe annet. Det viktigste var jo også at hun følte seg trygg. Nå er hun snart 2 år og har forsatt litt seperasjonsangst. Men blitt bedre da. Så min erfaring er at barn er forskjellige.

Endret 28. februar 2013 av sussie77

[Anonym bruker]

Jeg la barnet mitt i egen seng den første måneden (pga prinsipper..), med det resultatet at jeg selv fikk i snitt 2 timer søvn per natt. For at jeg i det hele tatt skulle henge sammen og ikke svime av og miste babyen i gulvet, var det helt nødvendig å svelge den kamelen og legge ham i dobbelsengen.

 

Men kall det gjerne latskap...

 

Anonym poster: fb9c8a042678d06e9d31e3e65fdb5789

[Sølvpanter]

Da har du ikke forskjellige nok barn Dette fungerte fint med tre av våre barn, var veldig nøye med at jeg ville ha sengen vår for oss selv og ha gode rutiner. Med fjerde barnet kunne vi bare drite i det. Eneste stedet hun sov på natten var tett inntil oss og man kan ikke la en nyfødt og liten baby hyle alene i en sprinkelseng heller, kan man vel?

[Spiffie]

Så fint at det fungerte for deg. For oss var det andre ting som fungerte Og jeg elsket å ligge inntil babyen min om natta, selv om h*n stort sett sov mesteparten av natta i sin egen seng.

 

Folk må da få dille som de vil så lenge babyen har det bra. Jeg misliker sterkt sånn "dette virket for meg så da må det virke for alle andre"-holdning. Barn er forskjellige, og selv om du har hatt to forskjellige barn så kommer de i mange flere utgaver. Noen velger å ta fighter på soving senere og bare kose seg med babyen så mye de klarer.

 

Mitt beste råd til nye foreldre er å tenke og føle selv på hva som er greit for dem og så handle deretter, og ikke bry seg så mye om hva andre mener om samsoving eller ikke, amming eller ikke, næring eller ikke osv.

[B-gjengen]

Sønnen min eide ikke døgnrytme før han ble rundt året. Jeg gjorde alt jeg kunne for å vise forskjell på dag og natt fra vi kom hjem fra sykehuset. Men uansett hva jeg gjorde hylte han og holdt seg våken i flere timer,endte som oftes med at jeg sovna utmatta på gulvet ved siden av senga hans. Når legen ville gi han allergimedisin for at han skulle sove,fant jeg ut at han heller fikk sove ved siden av meg. Da ble nettene litt roligere.

 

Satser på at nummer to ikke orker å være våken sju timer i strekk. Det er hvertfall lov å håpe:-)

[Rediken]

Vell, dette er din metode.

 

Vi valgte å ha den nyfødte sammen med oss hele tiden, hun hadde kolikk og ble enda mer hysterisk om vi la henne fra oss. Hun sov inntil meg eller mannen til hun var 6 mnd, da flyttet vi henne over i egen seng. For oss var det viktig at hun hele tiden følte seg trygg, noe hun ikke gjorde om vi la henne alene.

[Ooops I did it AGAIN]

Så fint for deg da!

Jeg har tre barn - tre FORSKJELLIGE barn. En har sovet fra dag en, i egen seng. En sov ikke før han var over 3 år- mer enn 2-3 timer i slengen.

Og ho siste er en mellomting av de to.

 

Jeg har gjort det samme med alle, ganske likt det du gjør. Men ikke alt som funker like godt på alle barn!

 

Synes faktisk du skal holde deg for god til å dømme hvordan andre gjør ting. Utrolig hva man gjør for noen timers søvn...

[Mamma til tre gutter]

Dette er det dummeste eg har lest på lenge.. Det er da ingen som ønsker unger som ikkje vil sove... Eg har tre barn, dem to første lærte for å sovne av seg sjølv og i sin egen seng,, men da nr tre kom blei det andre boller,,, komplett umulig legge, krevde og krever mamma forsatt i nærheten.. Og om dette noe eg ønsker, nei det er det ikkje,, men man er avhengig av søvn og må ha det får å orke alt.. Så da finner man sine måter for at barnet skal sove.. Og å la babyen ligge å skrike til det sovner gjer eg ikkje.. Kjenner eg blir litt oppgitt når eg leser sånt. Virker som du mener at da gjere man ting feil... Men nei eg har ikje gjort noke feil, eg har bare gjort det som passer mine barn best... Du har to, eg har tre der alle hadde en måte å være på ang søvn... Så for min del dette har ingenting med latskap å gjere, men å finne dei beste løysingane for alle..,

Endret 28. februar 2013 av Mamma til tre gutter

[Ullsokken]

Jeg er lat! Jeg og baby legger oss sammen, han får pupp og sovner i mim seng, og sover der hele natten. Han vil jo ammes mange ganger om natten ofte, så er godt å slippe å stå opp å amme. Sånn har vi det og det er det beste for oss nå tror jeg. Men ser jo at det kan bli et problem senere med tilvenning i egen seng, men det får vi ta som det kommer:-)

[Anonym bruker]

Arrogante arrogante sneversynte menneske

 

Anonym poster: 652cbc33a09e2d8a6757b9c7671f5be5

[Anonym bruker]

Barnet ditt hadde kolikk, men var om natten kun i sengen uten prat, trøst, bæring, byssing eller stimuli? Da har ikke barnet ditt hatt kolikk.

 

Ellers så finner jeg fram popcornet og venter på den motbøren du vil få. For uansett hva du tror, så har du nok hatt enkle barn.

 

Anonym poster: f1ddeae772fa284e12ffebccad63a3b3

 

Les hva jeg skriver da. Jeg tok ikke barnet ut av rommet som var mørkt for å trøste for å skille dag natt, og når h*n endelig sov sov h*n i egen seng..

 

Anonym poster: ac620e2ea97046e6f2b5e2a849c47cad

[Anonym bruker]

Så fint at du har fasiten!

Tenk om alle bare kunne gjøre det sånn? Da er det ingen babyer som hadde hatt problemer med sovingen!!!

 

Så synd ingen har funnet ut dette før, tenk så mye lidelse som hadde vært spart!

 

Anonym poster: 0ab91b403c7b8caef47dbef22fb6bf51

[Portishe]

Jeg for min del skjønner ikke at man orker å styre så med rutiner, det kommer når det kommer! Her har vi både bysset, bært og samsovet, men knøsen sovner så fint i egen seng nå atte! Tror det beste er å slappe av og la ting gli på plass av seg selv, som oftest gjør det jo nettopp det

[Anonym bruker]

Jeg skjønner litt hva du mener om klaging. Jeg tror man blir mer sliten av å fokusere sånn på "problemet". Jeg gjorde som deg og var ganske så streng med nr 1. Med nr 2 var jeg mer trygg på meg selv, og dreit i rutiner før hun var 3 måneder. Hun sov der det passet henne ,på fanget, vogna etc. på natta sov hun sammen med oss. Når hun begynte å nærme seg 3 måneder begynte vi med rutiner. Gikk kjempefint. Koste meg mer med nummer 2.

 

Anonym poster: 909a1acc9340738716aa1f0426edafa8

[Gjest Julia1984]

Jeg har også 3 barn. Vi har dullet, bysset og kost masse fra dag 1. Var de sultne på natta fikk de flaske til de var godt over året. Var de syke på natta og skrek, bysset vi de i søvn med å gå rundt i leiligheten for å roe de ned. Våknet de 5.30 og ville starte dagen, ja da var det slik en periode.

 

Vi gjorde det som passet for oss, for våre barn. Du og mannen din gjør det som passer for dere.

 

Er din metode så mye mer riktig enn vår?

 

Er ikke det viktigste at man finner metoder som fungerer for familien?

[Anonym bruker]

Unger kommer heldigvis ikke med bruksanvisning. Det er store forskjeller på både unger og foreldre, hver må finne sin egen måte.

 

For meg høres ditt opplegg ut som stress og styr. Det hadde ikke fungert for meg. Mulig ungen? Jeg er rimelig avslappet og stresser overhodet ikke med hvor barnet skal sove og når. Jeg tror på det enkle: søvn avler søvn - så det viktigste er at barnet får søvn så tror jeg resten kommer av seg selv - hos oss vel og merke, for jeg mener det også skal fungere for foreldrene.

 

Første barnet fikk jeg oppfordring fra hs at det var viktig at barnet sov på egen plass om dagen og senga om natta, for å skille på natt og dag. Det rådet kastet jeg fort over bord. Ungen sov best i senga.

 

Om ungen sover oppe på magen min og jeg ser en film på kvelden, koselig. Men jeg legger fra meg mine egne sovemønster og sover når ungen sover i begynnelsen til den har funnet sitt eget mønster. Om vi samsover, rulle ungen inntil meg for pupp om natta, sover vi fantastisk godt videre. Jeg skur på lys om natta for å bytte bleie hvis jeg må, jeg må jo se hva jeg driver med. Alle behov har blitt møtt og vi har tatt det som det kommer. Når vi merker de blir forstyrret av oss og trenger å sove på eget rom blir de flyttet dit. Ingen problemer med overgang til sprinkelseng, eget rom, storseng eller overnatting hos andre. Vi sover godt begge to og unger på besøk i senga om natta har ikke gjort noe med søvnkvaliteten vår. De blir tidsnok store, det viktigste er at de kjenner seg trygge.

 

Så skal jeg tilslutt ærlig innrømme at jeg aner ikke hva nattevåk og styr er. Har ikke opplevd det og jeg tror det er fordi vi har vært avslappet med det. 2 barn, nr 3 på vei - mulig denne blir annerledes, det tar vi som det kommer. Jeg er så heldig at jeg har permisjon i god tid fremover

 

Det er ikke et problem før man opplever det som et problem

 

Anonym poster: 2752459c3a79ada3bc77371f2ef872fd

[Anonym bruker]

Så bra for deg at du vet hva som er rett for alle da. Og så hyggelig at du mener alle andre har gjort feil. Det virker ikke som du har så veldig stor forståelse for at barn er ulike. Hørt om empati?

 

Anonym poster: 899256a0e6061ec4c7809a1f9206a3cb

[Anonym bruker]

Jeg har vel en lett baby. Og jeg merker jeg har litt lett for å tenke, at det er jo bare å gjøre sånn og sånn. Men det er veldig lett å mene, når man selv har en enkel unge å legge.

 

Anonym poster: 8e604669b2f370bb11cf0e0733d7671a

[Appelsinpiken]

Jeg gjør det jeg gjør fordi jeg MÅ ha nok søvn for å fungere. Hun er ni måneder, men sover i min seng for da sover hun best/lengst, og dermed får jeg den søvnen jeg trenger. Når hun sover alene våkner hun minimum en gang i timen..

[Gidder ikke!]

Så flott at du har fasiten da, HI.

Slenger meg på hun som skal finne fram popcornet