Anonym bruker Skrevet 27. februar 2013 #1 Skrevet 27. februar 2013 "-"Hva er den egentlige grunnen til at du står her?" Og jeg fikk svar. -"Jeg er så redd for at pappa skal drepe storebroren min". Det står en liten gutt foran meg og bærer på en enorm frykt. Selvfølgelig leker han ikke med de andre barna. Hvordan kan du være trygg borte når du er utrygg hjemme? Utrygg på det stedet som burde være det tryggeste stedet i verden? Selvsagt står han i et hjørne av skolegården, det eneste stedet hvor han har ryggen fri og full oversikt over det som skjer. Jeg beholder heldigvis roen, selv om ordene hans hamrer seg inn og nakkehårene reiser seg. Det er som å lette på et trykk som har vært der altfor lenge. Når han først begynner å fortelle, er det en strøm av grusomheter som treffer meg midt i magen. Om pappa som slår. Om mamma som skriker. Og om storebror som går i mellom, og blir slengt hardt inn i køyesenga. Eller blir slått inn i veggen. Om lugging og blod. Det blir bare verre og verre, forteller han, for storebror har begynt å ta igjen. Derfor kommer storebror til å dø hvis det fortsetter. Og han er så redd. Han er så veldig, veldig redd. Ikke for pappa, men for at storebror skal dø. Redd helt inn til margen" Les hele innlegget, skrevet av en lærer, om "Min Kristoffer" her: http://www.sirisverden.com/2013/02/min-kristoffer.html Anonym poster: 9c5674239d9c2a6ed3751da93ec95c54
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå