Hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

Eksen og jeg slo opp i for snart to år siden..

Jeg ble sammen med en annen en, og flyttet inn med han etterhvert.

 

Eksen gir min nye samboer skylden for bruddet, selv om det ikke stemmer.

Han nekter å møte nye samboer, ber meg om at (hvis samboer er med når jeg skal hente barnet vårt) om å parkere 200m unna også må jeg gå det siste stykket inn til døren.

Eksempler på dette hvor samboer har ventet:

Eksen trekker ut tiden, skravler og skal vise meg ting. Det meste har han trekt ut tiden 1,5time. Han ber meg om å spise mat (jeg sier nei da!), skal vise leker, ting på mobil, data ++ Kanskje kommer gamlenaboen på besøk ++

Ifjor skulle jeg hente noen ting i samme slengen fra huset. Da måtte jeg ha bilen, mens min nye samboer ventet ute. Så jeg slapp han av og skulle forte meg med å hente sønnen + noen pappesker som var pakket unna på forhånd. Eksen oppholdte meg i en time, mens min nye samboer frøys ute i -20.

Dette har skjedd MANGE ganger nå.

 

Min nye samboer har aldri blitt sinna på meg, for han vet at det er eksen som haler ut tiden.

 

Eksen nekter å høre om og overser glatt det barnet har å fortelle om nye samboer.

 

 

 

 

Hvordan skal jeg gripe dette an?

 

Samboer er fast bestemt i sin rolle, han er stefar. Han har aldri villet forsøke å ta papparollen, men jeg og samboer er enig om at vi må ha samme grenser og verdier for alle barna. (Vi har nett fått baby selv...)

Samboer er delaktig gir barna like mye oppmerksomhet - men han trekker seg ut når det gjelder ting som jeg og eksen må være enig om.

Altså, han trår ikke over rollen og leker far og skal bestemme.

 

I vårt hus gjelder våre regler, men han og jeg er klare på at barnet er ikke hans biologisk.

 

HAn har ikke prøvd å kuppe barnet på noen måte, men FAR mener at barnet er hans, og at han "eier" det.

Han fyrer opp om han hører at det skal være foreldremøter o.l. for der skal IKKE STEFAR være. (Enda han selv IKKE vil stille opp i bhg til barnet..)

 

Far mener han har enerett og klarer ikke å skjønne at barnet faktisk er heldig som har en stepappa som er snill mot han.

HAn behandler han som sin egen, og er like glad i han .- men han vet at det ikke er hans barn.

 

Etter at vi fikk baby har samboer levert og hentet barnet ofte i bhg, fordi jeg har brukt tiden på å komme meg i sv.skapet (var kvalm o.l) + hatt bekkenløsning og div. SÅ var det ammeproblemer og masse.....

Jeg mener: En som har et så stor plass i livet til sønnen vår kan ikke bare overses på den måten?

 

Barnet elsker stefaren sin, og har like god tilknytning til han som til far. (50/50 deling på meg og eksen...)

 

Far vil alltid være far og det er samboer min også klar på - men situasjonen er slik at det er samboer med i dette.

 

 

Og jeg vet at NÅR far offentlig går ut og sier at han har kjæreste (jeg er meget sikker på at han har...) - så vil jeg si: SÅ fint! Tar hun til seg barnet som vårt eget skal hun få være med på bursdager, selskaper, foreldremøter og arrangementer i bhg og skole ++

 

En som har et stort innblikk i min sønns liv, må også få vite hva som skjer i min sønns liv. Jeg eier ikke min sønn, jeg er bare mamma for han. Og for å være mamma, m å jeg delta aktivt i hele hans liv. Og det må far også.

 

Og da må han slutte med dette ubegrunnete hatet han har for min nye samboer.

 

 

Eller??

 

Jeg er sliten av å ha det slikt nå.

Vil helst ha familievernmøte hvor vi alle 3 kan sette oss ned og si: Hey, DU er far/pappa - han er stefar og blir aldri mer enn det.

Samboeren min har vært klar for det siden første stund.

 

Eksen min.. Ville aldri møtt opp, og hadde han møtt opp ville han sett på samboeren min med blikk som kunne drepe.

 

SIst han så samboeren min i øynene, var når han kastet en pose etter han - som jeg skulle få.. Det var i oktober.

 

Anonym poster: fd8fe88affa01fe2db81fe5a9435611c

[Anonym bruker]

Rette opp i en feil: Og jeg vet at NÅR far offentlig går ut og sier at han har kjæreste (jeg er meget sikker på at han har...) - så vil jeg si: SÅ fint! Tar hun til seg barnet som SIN EGENskal hun få være med på bursdager, selskaper, foreldremøter og arrangementer i bhg og skole ++

 

Forklarer nøyere: En som har et stort innblikk i min sønns liv, må også få vite hva som skjer i min sønns liv. Jeg eier ikke min sønn, jeg er bare mamma for han. Og for å være mamma, må jeg delta aktivt i hele hans liv. Og det må far også.

STefar må også få vite hva som skjer i livet til barnet, slik at han aktivt også kan bidra til å støtte opp om gutten.

 

Far må slutte med dette ubegrunnete hatet han har for min nye samboer.

 

Jeg vil ikke at barnet skal lære seg at å hate er ok.

 

Like etter vi slo opp, og jeg ble sammen med nye samboeren sa eksen: "Han fikk trofeet".

Da snakket han om meg. Jeg er/var altså trofeet hans, på en eller annen syk måte. Som om han eide meg (jeg hadde vil navnelapp bak i nakken når vi var sammen, for han bestemte alt og kontrollerte meg 100%.

 

 

 

Jeg vet ikke om jeg kan få dette til å fungere på noe vis - men jeg vil bare at STefar og PAPPA kan snakke sammen og se hverandre i øynene. De trenger ikke å bli bestevenner, men gutten min trenger ikke å føle slikt hat mot et annet menneske heller.

Jeg vil at vi skal samrbeide OM gutten, og ikke motarbeide hverandre.

 

Vi alle tre voksne er i en sentral rolle i livet hans, hvor vi må oppdra. Mamma er mamma og pappa er pappa. Men ikke under noen omstendigheter at jeg ville vært så trangsynt og kontrollerende eiesyk, at jeg tydelig for barnet ville stengt ute og IKKE delt hans opplevelser med familien han også har på den andre siden.

 

 

Begynner å bli sliten av dette, etter to år nå. :/

 

Anonym poster: fd8fe88affa01fe2db81fe5a9435611c

[Anonym bruker]

.

 

Anonym poster: fd8fe88affa01fe2db81fe5a9435611c

[Anonym bruker]

Her hadde jeg satt foten ned og satt en stopper for idiotien til far. Nektet. Tatt stefar med inn når barnet skal hentes osv. Får pappa tulltak så får han bare drite seg ut sånn da.

 

Anonym poster: 34d0089982b5a16671db63552a3c2a66

[Anonym bruker]

du vet jo selv at samboeren din blir urettferdig behandlet.sett ned foten og gå når eksen din holder deg igjen. ta vare på han som er glad i dere, ikke han som vil ødelegge.

 

Anonym poster: c1ea9d883f3a26a3d3da516763638ba8

[Anonym bruker]

Dumt av deg å la eksen holde deg igjen da. Sier litt om deg. Du trenger vel strengt tatt ikke å se på alle lekene han har til deres barn?

Du må nok bare finne kvinnen i deg og sette ned foten! Ta vare på han som elsker deg, og ikke la stakkaren sitte å vente i flere timer i bilen! Herremin!

 

Anonym poster: 3439468f977cc17c5489dc4618d183f6

[Anonym bruker]

Takk for svar, gjør godt å se at dere er enig i hva jeg har tenkt.

 

Problemet for min del, er at jeg er redd mannen .- for han har vært voldelig før og han truer ofte med ting og tang. (Ta fra meg barnet ++)

Jeg har nok vært for dumsnill, med tanke på å spille etter hans pipe.

 

Jeg var litt "redd" for at dere mente; "stakkars mannen, han er jo bare redd for å miste barnet og du må skjønne da at han er redd o.l..)..".

Når det er sagt, er det alltid han som har truet med å ta fra meg barnet, mens jeg aldri har sagt noe lignende eller ment noe lignende ifh til han.

 

 

Uansett, takk for at dere svarte.

SKal finne kvinnen i meg og sette ned foten!

Såpass fortjener min nye samboer også.... =)

 

Er ingen tvil om at han er verdens menst tålmodige mann, og verdens beste pappa og stefar. Og det vil jeg ikke sløse bort heller..

=)

 

Anonym poster: fd8fe88affa01fe2db81fe5a9435611c