Noen andre med dårlige familieforhold?

[Flutterby]

Advarsel: Langt og sytete.

 

Jeg og min søster har aldri hatt noe godt forhold. Da vi var små brukte hun mye hersketeknikker mot meg, snakket nedsettende om meg og vi er generelt svært ulike.

 

Vi vokste opp i troen på at "alle" andre har så godt søskenforhold, noe som vår mor enda jevnlig prakker på oss. Har gjennom oppveksten slitt med at "vi har knust mors hjerte" siden vi ikke har oppfylt fantasien hennes om to kjærlige søstre.

 

Dette har forverret seg etter jeg ble gravid. Min søster tar plutselig å ringer meg, selv om vi tidligere bare har snakket overfladisk sammen 1 gang i året tidligere. Jeg mistenker at dette bare er fordi jeg er gravid og endelig "har en verdi" i hennes øyne.

 

Hun er veldig glad i alt som har med babyer å gjøre, men selv tåler jeg ikke hennes barn av ulike grunner.

 

Tingen er at jeg ikke har lyst til å ha noe kontakt med henne, spesielt ikke når det bare er fordi jeg er gravid, ikke på grunn av at jeg er søsteren hennes.

 

Dette ble langt og kaotisk, men noen som kan relatere?

[TwinkleStar]

Ikke helt det samme, men jeg kuttet kontakten med min far da jeg var 19. Etter flere år med krangling og trøbbel innså jeg at det var lettere å "leve uten han", enn å faktisk ha han delvis i livet mitt med alle problemene det medførte. De som ikke kjenner historien synes at det å kutte med faren sin er litt drastisk og har vanskelig for å forstå, men har full støtte av de som kjenner til alt trøble som har vært. Venter nå barn (som ville blitt hans første barnebarn), men dette har jeg ikke fortalt han, da han ikke kommer til å ha noe kontakt med barnet i fremtiden. Føler det ikke naturlig å skulle fortelle en jeg ikke kjenner lenger og som har ødelagt mye i livet mitt. Folk får tro og mene hva de vil, men man må faktisk gjøre det som føles best for oss selv. Gjør personen mer skade enn nytte, så er de ikke verdt å ha i livet sitt.

[Jettanicole]

Jeg har også ett dårlig forhold til min far. Han er så dårlig til å ta kontakt å spørre hvordan det går og bryr seg lite om oss barna og barnebarna sine. Er alltid vi som må ta kontakt, så aner ikke helt hvordan jeg skal løse det. På grunn av han så har jeg heller ikke snakket med min farmor på ett år. Er redd for å ta kontakt, siden hu helt sikkert er fornærmet på at vi ikke har kommet å besøkt henne eller ringt, men igjen hun kan kontakte oss også.

 

Også har vi problemer med ei svigerinne av meg som ikke vil ha kontakt med oss eller svigermor etter en heftig krangel som skjedde i fjor. Var en utrolig akward stemning om lørdag da vi alle var bedt i bursdag til en nevø. Skjønner ikke at hu turte å dukke opp der engang. Hun latet som om vi ikke var der, også dro de tidlig. Da sa ikke barna hennes hadet til svigemora mi engang. Uff det var sårende å se svigermor så lei seg, har ikke ordentlig kontakt med to av barnebarna sine lenger.

[IceNose]

Jeg har aldri hatt et godt forhold til mamma i det hele tatt..(mamma og pappa er fortsatt sammen)..og det er noen vonde grunner til det..Uten å utdype veldig, så var hun ikke snill..

Jeg er eldst av tre jenter og fikk alltid skylda..Og jeg hadde det ikke godt etterpå...Det var ikke alltid jeg klarte å gå etterpå..

Har fått bedre forhold til henne etter at jeg flyttet ut for ca 4 år siden..Så nå går det ann å være med henne ut på shopping osv..Men tilgir henne aldri for det som har vært..

Det er noe jeg tenker en del på ift til at min lille babygutt kommer til verden snart...

Jeg har heller aldri hatt godt forhold til søstrene mine..Bedre til den mellomste av de..Vi er tre utrolig forskjellig jenter..

Jeg er alltid blid, sosial ++.Hu mellomste er og veldig sosial men desverre med dårlige falske venner + at hun sliter veldig med temperamentet så hun er slitsom å være sammen med..

Hun siste er gal, rett å slett..Hun har grodd fast hjemme på jenterommet..Smugrøyker og har ingen venner..Hu er alltid hjemme..Kommer hjem fra jobb, hopper i joggebukser og sitter å surmuler på rommet.Hu er alltid sur og ugrei.Ingen liker henne.På barneskolen kloret hun alle vennene mine til blods på armene..Ikke aner jeg hvorfor..Hun er rett å slett gal..Hun kan ikke være glad på noen vegne..Er sær..Sparsom med penger..Slenger med tunga hele tia..Jeg kan ikke beskrive henne engang...jeg synes hun er forferdelig rett å slett..

Mannen min liker henne i allefall ikke!Men nå liker ikke hu noen heller..

Jeg ser andre har utrolige søskenforhold og skulle ønske jeg hadde det..Beundrer de som har det..

Det har aldri vært "glad i deg" til de to eller mamma..

men til pappa.Vi er like og han er den som er normal i familien..

Så når vi søsknene skulle ta bilde sammen i bryluppet mitt....herregud så utrolig kleint...!

Virker som om alle tre endrer seg en god del nå som det kommer en babys..