Dere som har to eller flere barn. Lettere når nr.2 kom?

[Anonym bruker]

Jeg har snart en 1åring, og ønsker flere barn så fort som mulig. Som førstegangs overbeskyttende mor så har jeg jo stått på pinne for barnet mitt døgnet rundt fra fødsel av. Tanken var aldri å legge han fra meg for at han skulle kunne sovne på egenhånd mens jeg gjorde noe annet for eksempel.

 

Når det gjelder soving er han utrolig krevende og har bestandig vært det.

Spørsmålet mitt er om det går lettere med nr.2 og om nr.2 var enklere og roligere ved legging siden man da ikke har like mye tid som med første til å ta opp ved litt sutring...?

 

Anonym poster: 1957dd0c61a6b54a849f22eeff707fd2

[Anonym bruker]

Nr 2 var mye verre når det kom til søvn og legging. Det var utrolig slitsomt i 3,5 år. Eldste var bare enkel å legge, men ble verre når hun så hvordan yngste holdt på.

 

Anonym poster: 0ffc8ac4cca922c23339434668d7c1c2

[Anonym bruker]

Ting var enklere med nr 2 ja. Men hun var en enklere baby en broren var. Samtidig var vi litt bevisst på ikke gå i samme fellene som vi gjorde med førstemann, så langt det lot seg gjøre hvertfall. Særlig når det kommer til rutiner. Slet veldig med førstemann fram til han var året.

 

Med lillesøster gikk det mer av seg selv fordi vi da hadde rutiner på plass med storebror. Men så var hun mye enklere også og la i mange tilfeller opp til rutinene selv.(vi måtte bare vært flinke å følge opp og legge til rette)

 

Anonym poster: 8e003a2df59a4e7a3df97f199874a1cb

[Anonym bruker]

Her har nummer to og nummer fire vært mest krevende når det kommer til søvn, og de er helt likt oppdratt alle fire så min teori er at det er mye personlighet i dette.

 

Ingen av mine har vært vanskelige å legge, så kveldsrutinene har vi fått til greit med alle sammen, men hvor mye de har sovet, hvor ofte de har våknet om natta osv har ikke jeg kunnet diktere

 

Mest krevende var faktisk nummer fire, så det var jammen godt hun kom sist, ellers hadde det nok aldri blitt fire unger på oss, hehe.

 

Anonym poster: 0ae2bc73b985cee585bfe55c1fa38c0e

[Anonym bruker]

Nr 2 var myye vanskeligere enn førstemann!! Mye slit med soving og måtte bæres 24/7 første halvåret. Bæresjal ble redningen med stor R for den nybakte, slitne tobarnsmamman

 

Anonym poster: e71370c7b28311ec4af812d3988b1b40

[Anonym bruker]

Jeg vil tro dette er en god blanding av dine vaner og barnets personlighet. For meg var det verst å være gravid og ikke kunne hvile så mye jeg ville på dagen. Overgangen var mindre fra 1 til 2 enn fra 0 til 1. Hos noen jeg kjenner med trillinger måtte jo alltid minst en vente. De grein jo litt, men godtok det jo.

 

Anonym poster: 95dcbbf983a41f870c364dec9ec91fd0

[Ikkesåallerværst]

Sist ankomme her, nr to, ville heller ikke legges for seg selv å sove. Han måtte jo vente en del, da jeg feks skulle få eldste til bhg, og skrek jo så klart (satt 20 cm fra meg i babybjørn stol). Det har han i grunn fortsatt med. Han liker ikke å vente. Sover dårligere enn eldste gjorde på natta, osv.

 

Dessuten er jeg mer bekymret for dette og hint nå, med første var jeg lite bekymret.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er lettere med to, forutenom når jeg noen ganger får dårlig samvitighet ovenfor eldste. Rutinene var allerede på plass og minste bare gled inn i disse.

 

Anonym poster: b224f0eee9e9775160f734c41a659040

[Anonym bruker]

Det som var enklere nå var at vi er mer vare på dårlige vaner. Andremann blir lagt ned, og finner søvnen sin selv uten problemer. Første ble bysset til han var 8mnd! (Sprø førstegangs da ja. )

Andremann her er en helt annen type enn første da, og mer rolig, så da blir det jo enklere. men dette er jo individuelt.

 

Vi kan mer og er mer selvsikre denne gangen, og det tror jeg han merker og derfor er roligere enn storebroren.

 

Det er mye enklere å ha baby nå. mer slitsomt selvsagt for du har jo 2, men lettere.

 

Anonym poster: a1fb503cdf7117ed12bf0f4259505a21

[Anonym bruker]

Nr to var mye vanskeligere, for ble jo stadig vekket av nr en...

 

Anonym poster: fefab3036d08775b4d44e0bcf75b2ef3

[Raych]

Alle våre 3 har vært veldig enkle når det har kommet til soving og spising. De har sovnet av seg selv fra første stund, og har alltid sovet mye og godt.

 

Vi har vært fokusert på dette med søvn fra første dag, og har både med nummer 1, 2 og 3 alltid prøvd å få de til å sovne uten amming, vugging, byssing osv. Alle 3 har vel sovnet ved puppen enkelte ganger, men stort sett har de sovnet av seg selv. Alle 3 har sovet hvor som helst og når som helst. Inne, ute, i vogn, vugge, seng, osv.

[Gjest yrild]

Tror alle barn er ulike og vi mødre også, men for meg har jeg vært mye mer easy going og barn nummer to har vært både roligere og sovet bedre, så kryss fingrene :-)

[Anonym bruker]

Jeg opplever at det er mange som sier at nr 2 er roligere. Jeg tror kanskje dette er fordi vi er tryggere og roligere i mammarollen. Jeg snakker ikke om tilfeller hvor barnet har kolikk etc. Hva tror dere?

 

Anonym poster: b224f0eee9e9775160f734c41a659040

[Gjest sussie77]

Her har nr. 2 vært mye mer krevende. Hun ville ikke ligge alene verken sovende eller våken. Syntes førstemann var krevende men fant jo ut at han egentlig ikke var det alikevel. Ikke har hun klart å sovne av seg selv heller, noe førstemann gjorde. Eneste var vel at hun sov mer på dagen enn han gjorde.

Men tror det er lettere å takle enn krevende nr. 2 enn når man er førstegangs. Da er man jo vant til å ha barn og ha å liten tid for seg selv. Noe jeg syntes var mest utfordrende når jeg fikk førstemann.

[super_s]

Jeg opplever at det er mange som sier at nr 2 er roligere. Jeg tror kanskje dette er fordi vi er tryggere og roligere i mammarollen. Jeg snakker ikke om tilfeller hvor barnet har kolikk etc. Hva tror dere?

 

Anonym poster: b224f0eee9e9775160f734c41a659040

 

 

Jeg også trur det er sånn at når nr 2 kommer er vi mer selvsikre og ikke så stressa med ting, og det overfører vi jo til barnet så det blir det enklere.