Når man snakker om å ha noen i vrangstrupen -

[Anonym bruker]

Så kan jeg ikke klare å like mannen til venninnen min. Samme hvor mye jeg prøver å legge godsiden til så føler jeg at det lyser av meg når vi er sammen.

 

Han er av typen som alltid må være midtpunktet og han eiger ikke sosiale antenner. F.eks når vi har forening kan han finne på og komme inn med gitaren og holde 'show' for oss! Da synger og underholder han lett en liten time og nåde den som våger seg å ikke følge med og le på de riktige plassene! Han tror han er et stort talent både med sang/musikk og stand up det er så pinlig og platt at vi holder på å forgå.

 

Og om vi ringer til venninnen og han tar tlf så later han som vi er kommet feil og gjør seg til i stemmen så vi skal tro vi er kommet til en kebabsjappe e.l. Er vi på tur må han hele tiden fortelle om hva vi ser og historien bak - det er bare litt dumt at han ofte bommer endel med faktaopplysningene sine.

 

And the list goes on and on...

 

Det er så ille at vi vegrer oss for å besøke henne og da vi prøvde å ta det opp engang ble hun kjempefornærmet for hun syns han er så sjarmerende og talentfull.

 

Trist å merke at hun blir mer ensom pga en partner uten sosiale antenner, spesielt siden hun er verdens koseligeste jente når vi får treffe henne på egenhånd.

 

 

 

Anonym poster: d419fcd226c835dce98cdf808a953da4