Alle dere som sier mannen ikke får lov til ditt og datt....

[DaTuMa]

Jeg skjønner virkelig ikke hva slags forhold dere lever i?

Jeg ville aldri nektet mannen min noe som helst. Jeg eier han ikke, han eier ikke meg. Har dere ikke valgt en mann dere stoler på?

Velger man ikke en partner med sånn ca samme verdier som seg selv?

Er jo ikke rart forhold tar slutt om man skal drive å nekte hverandre ting. Hadde aldri godtatt at mannen min nektet meg å reise på venninnetur en helg eller på byen eller hva det måtte være.

Regner ikke med at mannen deres plutselig en dag våknet opp og bestemte seg for å forandre personlighet? Han er vel den samme som da dere ble sammen? Hvis dere godtok oppførselen hans da, hvorfor er den plutselig ikke bra nok nå?

[Gjest Julia1984]

jeg tenker det samme som deg. Får helt fnatt når jeg leser innlegg som: "Lar du mannen din få lov til å reise på hyttetur med kamerater?"

 

Da tenker jeg stakkars mann.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner virkelig ikke hva slags forhold dere lever i?

Jeg ville aldri nektet mannen min noe som helst. Jeg eier han ikke, han eier ikke meg. Har dere ikke valgt en mann dere stoler på?

Velger man ikke en partner med sånn ca samme verdier som seg selv?

Er jo ikke rart forhold tar slutt om man skal drive å nekte hverandre ting. Hadde aldri godtatt at mannen min nektet meg å reise på venninnetur en helg eller på byen eller hva det måtte være.

Regner ikke med at mannen deres plutselig en dag våknet opp og bestemte seg for å forandre personlighet? Han er vel den samme som da dere ble sammen? Hvis dere godtok oppførselen hans da, hvorfor er den plutselig ikke bra nok nå?

 

Her har samboer forandret personlighet etter at jeg ble gravid, dessverre. Har blitt ufølsom, sluttet å være kjærlig og turer frem som han vil. Jeg nekter ham ingenting, men han gjør ingenting for å vise at han bryr seg. Dessverre.

 

Anonym poster: d36bef559bde64f72ed5dfb517704c28

[ij30]

Jeg vet ikke om det er innlegget jeg skrev angaaende fest 17 dager foer foedsel, men det har vel ingenting med aa nekte mannen noe som helst ihvertfall. Jeg spurte kun hva andre syntes. Han skal paa den festen og det er greit, men hvis du mener det er feil av meg aa si at jeg syns han boer ta det rolig, saa maa du bare syns det. Hvis du syns det hadde vaert helt greit aa ha med deg en mann som var full paa foedestua saa vaer saa god:)

[Anonym bruker]

Det er jo ikke så svart hvitt som du skal ha det til. Har man barn sammen f.eks så stikker man selvfølgelig ikke på venninnetur en helg uten å høre om det passer?! Slike ting må jo planlegges i fellesskap, og det må passe for begge parter. Eller forventer du at mannen stiller opp på sekundet om du skulle ønske å reise "imorgen"?

 

Utover det, så reiser vi begge på turer hver for oss, men det planlegges og avtales god tid i forveien, og vi fordeler likt slik at vi reiser ca. annenhver gang. Prøver å få til en gang eller to i året.

 

Anonym poster: ac1ff35523bad8dc52c34d38639a197e

[Monajenten]

Jeg vet ikke om det er innlegget jeg skrev angaaende fest 17 dager foer foedsel, men det har vel ingenting med aa nekte mannen noe som helst ihvertfall. Jeg spurte kun hva andre syntes. Han skal paa den festen og det er greit, men hvis du mener det er feil av meg aa si at jeg syns han boer ta det rolig, saa maa du bare syns det. Hvis du syns det hadde vaert helt greit aa ha med deg en mann som var full paa foedestua saa vaer saa god:)

 

Jeg fødte 25 dager for tidlig sist, og fødselen tok 1 time og 50 minutter fra første rie, så om min mann skulle på fest 17 dager før termin så hadde jeg krevd at han var edru! :-)

[Anonym bruker]

Jeg mener at et forhold er et gjensidig samarbeidsprosjekt. Her i huset nekter vi aldri hverandre noe, men med barn og mye som skjer spør vi hverandre om det passer å gjøre sånn og sånn. Noen ganger må man si nei til hverandre. Hvis man bare skal gjøre det man har lyst til uten å tenke på partner og barn er man egoistisk.

 

Anonym poster: 8d02f319e73a79c32ae9e22107ee4b52

[DaTuMa]

Jeg vet ikke om det er innlegget jeg skrev angaaende fest 17 dager foer foedsel, men det har vel ingenting med aa nekte mannen noe som helst ihvertfall. Jeg spurte kun hva andre syntes. Han skal paa den festen og det er greit, men hvis du mener det er feil av meg aa si at jeg syns han boer ta det rolig, saa maa du bare syns det. Hvis du syns det hadde vaert helt greit aa ha med deg en mann som var full paa foedestua saa vaer saa god:)

 

Jeg skrev et svar i innlegget ditt om min mening. Men det er ikke spesielt deg jeg sikter til nei. Jeg syns ofte det er innlegg her om at damer ikke syns mannen skal få lov til diverse ting.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Helt enig. Jeg syns også det er rart å nekte mannen å ta med barna å besøke familien. Om mannen min hadde nektet meg å ta med meg ungene og dratt til min søster i USA hadde jeg blitt rasende.

[nistepakka]

Jeg har det som deg. Jeg har en mann jeg ikke trenger å passe på eller sette grenser for og vi stoler på hverandre.

 

På den annen side: Er det så vanskelig å forstå at ikke alle har det på den måten? At enkelte har en partner som fyker hit og dit og ikke tar så mye hensyn til familien. At noen av og til må si stopp og sette grenser?

[Anonym bruker]

Jeg kan fint si til mannen min at han ikke får gå ut med kamerater en dag fordi jeg skal på jobb e.l. Heldigvis har jeg en mann som tar hensyn til slike ting. Jeg hadde heller ikke bare planlagt å gå ut en helg uten å spørre om han skulle noe spesielt først. Vi kan også ta hensyn til at det av og til er fint å ha partneren hjemme, selv om det ikke er noen spesiell grunn. Synes synd på de som er sammen med noen som alltid prioriterer bort familie. Det finnes en del av dem.

 

Jeg kan også si til mannen min at han ikke får lov til å høre på høy musikk om kvelden (noe han liker godt å gjøre). Da er det kun fordi jeg synes det er irriterende å høre på, ikke fordi jeg eier ham. Men man kan ta hensyn.

 

Anonym poster: 9fcb98f9f51473f4ef5b4385155be365

[Anonym bruker]

Jeg har aldri nektet min mann noen ting, vi er åpne og ærlige med hverandre om hva vi ønsker å gjøre og hvordan vi skal disponere tid.

 

Likevel så skjønner jeg at verden ikke er enten det ene eller det andre. Som regel så er det en grunn til at enkelte par ikke har like frie tøyler som andre par kan ha. Jeg syns innlegget ditt er usmakelig der du sitter på din høye hest. Men som vi alle vet, hovmod står for fall.

 

Anonym poster: 4edcf183cddd0fcb303b4004e991d626

[Rediken]

Jeg og mannen blir enige om ting, og begge kan si nei til ting som ikke passer. Det meste er greit for oss begge viss det blir planlagt i god tid.

Det er helt riktig at vi begge er frie individer som gjør som vi vil, men når vi bor med hverandre og har felles barn må man kunne si nei til både turer og fester som kommer i veien for andre ting.

 

Jeg er en av de som hadde sagt nei til mannen å gå på byen rett opp under termin, heldigvis hadde aldri mannen min spurt om noe slikt heller.

[Anonym bruker]

Jeg nekter han ikke ting, men setter bremsene på på en måte. Han kan fort dure på som han vil uten å tenke over at jeg har vært alene med barn, henting og familiearbeid i huset dersom jeg ikke minner han på det. Jeg blir nødt til det ellers blir fordelinga helt skeiv. Når jeg skal mye en uke f.eks, så er det veldig mye okking og stønning over at jeg er mye borte. Derfor er det viktig at jeg passer på andre veien også:/

 

Anonym poster: 484465b09fcc830c6d973273c97a7768

[Anonym bruker]

Jeg var veldig sjalu de første årene av forholdet vårt og jeg kunne da finne på å nekte han ting selv om jeg visste at jeg kunne stole på han. Greia var vel at jeg ikke hadde kontroll og det fikk jeg helt noia av. Heldigvis har jeg blitt mye flinkere på det området og jeg er ikke sjalu lenger. Han har jo holdt ut med meg når jeg var på mitt verste og da regner jeg med at han vil ha meg vi er gift nå og har snart tre barn og han får dra på det han vil. Pokerkveld osv, men han vil jo bare på sånne kameratgreier og aldri på fest eller på byen så det er jo veldig greit. Jeg kan dra på det jeg vil også, han har alltid vært veldig grei. Men nå når vi har barn så spør vi om det passer og gjør det ikke det respekter vi det. Han skal f.eks. på pokerkveld om noen uker og det skal han få lov til, men ettersom jeg nærmer meg fødsel så har han ikke tenkt å drikke og han kommer hjem med engang om nødvendig. Dette er noe vi er enige om, han er veldig forståelsesfull og skjønner det uten at jeg må si det til han

 

Langt svar, men jeg kan jo forstå de som nekter mannen sin ting ettersom jeg har vært en av de. Men det kommer ingenting godt ut av det så man får like så greit lære seg å stole på hverandre. Jeg var heldig og fant en mann som faktisk holdt det ut, men tviler på at alle gjør det.

 

Anonym poster: 6fc1a6c6efd311d0129547d040daee16

[DaTuMa]

Jeg har da ikke sagt at man ikke kan planlegge ting sammen. Jeg reiser jo ikke bort uten å si ifra på forhånd. Det må jo passe for begge, men det er jo ikke det jeg snakker om her. Det jeg snakker om er de som nekter mannen å gjøre ting han har lyst til.

Jeg vet at folk har det forskjellig i heimen. Men forstår ikke damer og menn som velger å dele livet med en som ikke viser respekt for partner og familien

[Anonym bruker]

Har aldri nektet mannen min noe, men her i huset spør vi hverandre om det passer å dra ut osv. Gjør det ikke det så har vi forståelse for hverandre. Mannen er av den typen som plutselig kan finne på å dra på tur elller på byen (mye pga adhd). God dialog mellom oss, vi har aldri hatt noen krangler rundt dette.

 

Anonym poster: 8da7ed6bc68e5ece6f8da2db28de22fc

[Anonym bruker]

Jeg skjønner virkelig ikke hva slags forhold dere lever i?

Jeg ville aldri nektet mannen min noe som helst. Jeg eier han ikke, han eier ikke meg. Har dere ikke valgt en mann dere stoler på?

Velger man ikke en partner med sånn ca samme verdier som seg selv?

Er jo ikke rart forhold tar slutt om man skal drive å nekte hverandre ting. Hadde aldri godtatt at mannen min nektet meg å reise på venninnetur en helg eller på byen eller hva det måtte være.

Regner ikke med at mannen deres plutselig en dag våknet opp og bestemte seg for å forandre personlighet? Han er vel den samme som da dere ble sammen? Hvis dere godtok oppførselen hans da, hvorfor er den plutselig ikke bra nok nå?

 

Da nekter du jo mannen din å nekte deg ting da.

 

Anonym poster: 49a2be25c6aed8d68c7be6ef317a00e9

[DaTuMa]

Jeg skjønner virkelig ikke hva slags forhold dere lever i?

Jeg ville aldri nektet mannen min noe som helst. Jeg eier han ikke, han eier ikke meg. Har dere ikke valgt en mann dere stoler på?

Velger man ikke en partner med sånn ca samme verdier som seg selv?

Er jo ikke rart forhold tar slutt om man skal drive å nekte hverandre ting. Hadde aldri godtatt at mannen min nektet meg å reise på venninnetur en helg eller på byen eller hva det måtte være.

Regner ikke med at mannen deres plutselig en dag våknet opp og bestemte seg for å forandre personlighet? Han er vel den samme som da dere ble sammen? Hvis dere godtok oppførselen hans da, hvorfor er den plutselig ikke bra nok nå?

 

Da nekter du jo mannen din å nekte deg ting da.

 

Anonym poster: 49a2be25c6aed8d68c7be6ef317a00e9

 

haha :-P

[nistepakka]

Jeg har da ikke sagt at man ikke kan planlegge ting sammen. Jeg reiser jo ikke bort uten å si ifra på forhånd. Det må jo passe for begge, men det er jo ikke det jeg snakker om her. Det jeg snakker om er de som nekter mannen å gjøre ting han har lyst til.

Jeg vet at folk har det forskjellig i heimen. Men forstår ikke damer og menn som velger å dele livet med en som ikke viser respekt for partner og familien

 

Og derfor er det mange, mange skilsmisser her i landet, fordi veldig mange ikke finner seg i det. Men dersom man finner seg i at mannen er en "løs fugl", men velger å bli hos han og heller sette ned foten av og til, så skal man også få kritikk for det? Skjønner. Du virker særs lite reflektert.

[Siamese Hellhound]

Jeg synes det er merkelig hvis man har en mann som man må 'sette grenser' for (med unntak av de som har diagnoser og sånt, da, sikkert).

 

Hvis mannen min stadig vekk ville gjøre ting som jeg ikke likte, men lot være bare fordi han ikke fikk lov av meg, ville jeg vel kanskje måttet innse at vi ikke passet så godt sammen.

 

Det er trist at en del føler at alternativet til at mannen er ute på byen og har seg med tilfeldige damer, er å nekte ham å dra på byen. Hva hjelper det, da, liksom, når den eneste grunnen til at han holder seg på matta er fordi kona blir sinna?

 

Men synes også at det er mange som skriver innlegg her som har menn som ikke er særlig hensynsfulle. Kanskje for mange 'snille jenter'?

 

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om det er innlegget jeg skrev angaaende fest 17 dager foer foedsel, men det har vel ingenting med aa nekte mannen noe som helst ihvertfall. Jeg spurte kun hva andre syntes. Han skal paa den festen og det er greit, men hvis du mener det er feil av meg aa si at jeg syns han boer ta det rolig, saa maa du bare syns det. Hvis du syns det hadde vaert helt greit aa ha med deg en mann som var full paa foedestua saa vaer saa god:)

 

Jeg fødte 25 dager for tidlig sist, og fødselen tok 1 time og 50 minutter fra første rie, så om min mann skulle på fest 17 dager før termin så hadde jeg krevd at han var edru! :-)

 

Det hadde ikke jeg krevd, hadde ikke villet hatt med mannen på fødestuen om han var så lite oppgående at han ikke skjønte av seg selv at man sørger for å holde seg noenlunde edru når det nærmer seg termin. Jeg nekter ikke mannen min noe som helst, han tar egne selvstendige valg, og må selv stå for valgene han har gjort. Jeg er ikke moren hans, har ingen oppdrager rolle, og absolutt ingen interesse av å måtte oppdra ham.

 

Anonym poster: e5bd8660e5f8cc57482b1585501c9f61

[Elsker livet]

Nå har vi sjelden det problemet at vi må nekte hverandre ting. Mannen nekter kanskje meg tin innimellom, men det er fordi det er jeg som er den mest ufornuftige og impulsive av oss. Men hadde jeg hatt en mann som ikke evnet å se om det passet med en guttetur eller drikke seg full rundt termin hadde jeg uten tvil prøvd å nekte ham. Hadde det ikke gått inn hadde jeg sendt han til hans foreldre for litt oppdatering eller finjustering på oppdragelsen hans.

[Anonym bruker]

Nå har vi sjelden det problemet at vi må nekte hverandre ting. Mannen nekter kanskje meg tin innimellom, men det er fordi det er jeg som er den mest ufornuftige og impulsive av oss. Men hadde jeg hatt en mann som ikke evnet å se om det passet med en guttetur eller drikke seg full rundt termin hadde jeg uten tvil prøvd å nekte ham. Hadde det ikke gått inn hadde jeg sendt han til hans foreldre for litt oppdatering eller finjustering på oppdragelsen hans.

 

Dette er utenfor tema. Men jeg føler du ble så mye mer menneskelig når du fortalte vekta di, i en annen tråd

 

 

 

Anonym poster: c4bf9b8afb40b23f5a4e6ccaf4ed792f

[Elsker livet]

Nå har vi sjelden det problemet at vi må nekte hverandre ting. Mannen nekter kanskje meg tin innimellom, men det er fordi det er jeg som er den mest ufornuftige og impulsive av oss. Men hadde jeg hatt en mann som ikke evnet å se om det passet med en guttetur eller drikke seg full rundt termin hadde jeg uten tvil prøvd å nekte ham. Hadde det ikke gått inn hadde jeg sendt han til hans foreldre for litt oppdatering eller finjustering på oppdragelsen hans.

 

Dette er utenfor tema. Men jeg føler du ble så mye mer menneskelig når du fortalte vekta di, i en annen tråd

 

 

 

Anonym poster: c4bf9b8afb40b23f5a4e6ccaf4ed792f

 

Haha, hvorfor det? Hva skulle jeg veid om jeg ikke skulle vært menneskelig?