Bæring av baby, bortskjemt?

[Anonym bruker]

Skal snart få den etterlengtede babyen min, og får sååå mange råd fra andre (spes svigermor!).

 

Er det sånn at dersom man bærer/holder baby for mye ("hele døgnet"), så vil babyen bli bortskjemt og ikke godta å ligge alene? Hvis jeg bærer mye på babyen i starten og tar henne opp ved her minste lyd, vil det bli verre og verre å få henne til å sove på egenhånd, lige under babygymmen osv?

 

Det samme gjelder byssing i søvn, er det slik at dersom ungen er vant til å bli bysset i søvn eller vant til å sove på brystet til pappaen, så våkner hun hvis vi legger henne ned i kurven? (Kjenner jo ikke lenger varmen fra pappa, pusten hans osv).

 

Noen formeninger? Og jeg tenker generelt, skjønner at det er forskjell på en baby med kolikk feks

 

Anonym poster: 35d0a1a3d7c1d6cfe61c059718893f87

[Anonym bruker]

Kan du ungå byssing eller vugging for å få ungen til å sove så gjør det. Et lite mareitt for å avenne, hvertfall min. Å bære babyen er kos, men den har godt av å ligge alene. MIn begynte å ligge på babygym fra han var nesten to måneder og er fem måneder idag og kan ligge å leke for seg selv i flere timer om dagen. Å ta en baby opp av senga osv pga vær minste lyd kan nok gjøre at ungen får bedre tak på deg når han er større. Så skriker ikke ungen så ligger min på stedet hvil til han setter igang.

 

Anonym poster: aef00da672e7828a34d4e17fa6195315

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det kan kalles å være bortskjemt når en baby har blitt vennet til å sovne på pappas bryst eller å bli båret hele dagen, men det er klart dere gir barnet vaner og at det kan bli vansklig å venne henne av med det igjen.

 

Anonym poster: 58a4a66e3b9ff982f100959d6705210f

[mamma_til_gutt]

Bortskjemt og bortskjemt... Men de får helt klart vaner fort, og de liker vanene sine. Allikevel er det ganske fort gjort å snu de fleste babyer når du vel bestemmer deg. Gjør det som føles naturlig for deg og ikke lytt så mye til gode råd

[<3 2G <3]

Noen unger kan fint bli bært rundt og så sovne av seg selv etterpå. Andre unger kan ikke bli gjort slik med. Valget er ditt på å ta sjansen den ene eller andre veien.

Om denne ungen trenger mye nærhet blir det så jeg kjøpe sjal for å slippe å slite meg ut, men skal å passe på at han kan sove litt alene og sovne alene. Må prøve seg frem til hva som passer deg. Vanskelig å si hva som er rett og galt å gjøre i forhold til din unge. Eller min for den del.

[Tantrum]

Jeg syns du skal følge magefølelsen din. Man kan ikke skjemme bort en baby på under tre mnd!! De trenger kroppskontakt og nærhet.

 

Og tro meg, det trenger du også til barnet ditt

Ta det som det kommer og se "hvem" du får. Min hadde jeg "på meg" fra hun ble født til hun var rundt tre mnd hele døgnet. HUn var ikke kolikkunge (heldigvis), men vi hadde begge behov for nærheten. Jeg la henne fra meg innimellom, eller ga henne til mannen min/andre og det gikk helt fint. De sover ikke så godt og lenge uten kroppskontakten men jeg fikk meg da 10-20 minutter alene her og der

 

Ved tre månedersalder begynte vi å legge henne mer alene i sengen og i vognen. I vognen sov hun veldig godt fra dag en altså, selv før hun ble over tre mnd. Da hun var fire mnd la vi henne over i egen seng og hadde en kveld med litt gråt og forvirring, men hun var så trygg allerede og vi var sammen med henne til hun sovnet, at det var bare denne første kvelden. Før det samsov vi alle tre. Da hun var åtte mnd fikk hun eget rom og det var værst for meg

 

Ikke venn babyen til å bysses, med mindre du trøster. Når de er nyfødte, sovner de uansett (med mindre de har vondt) etter at de har spist. Så la babyen din lære seg selv å sovne helt stille, det har du igjen for i ettertid. Gråter babyen, plukker du den SELVFØLGELIG opp! De har behov for deg, så man lar de da ikke ligge å grine. De lærer INGENTING av å hyle i ensomhet og redsel! De lærer kun at ingen bryr seg og at de ikke blir forstått.

 

Ta alt slik du kjenner er riktig for DEG og DIN BABY, drit i gode råd som føles feil, dersom du lurer på noe, så spør du de rundt deg og bruker kun de rådene som for deg, virker fornuftig. Så kan svigermor (og alle andre) bare gnåle rundt om hva de gjorde da de hadde unger for 30 år siden

[Anonym bruker]

Tenker at det ikke helt så enkelt. Barn er forskjellige ift til temperament og behov, helt fra starten av. De som har "lette" babyer som er lette å roe, sover og spiser godt etc sier gjerne at det er uhyre viktig å ikke "skjemme bort" babyen. Den må bli vant til lyder, sovne uten pupp, sovne uten byssing, sovne i vogn som ikke trilles etc etc etc. Men noen barn er mer krevende helt fra starten av! De gråter mer, er vanskeligere å roe, er mer uregelmessige og krever rett og slett litt mer service fra foreldrene! Og som forelder har du da ikke så stort valg. Du er nødt til å oppfylle behovene til barnet uansett om det handler om byssing, bæring, kos etc! Helt nyfødte babyer kan ikke skjemmes bort, er min mening;)

 

Anonym poster: 55d6bf7e3d0e7a30d1e8b3a91efb7eb7

[Anonym bruker]

http://www.babyverden.no/Nyheter/Baring-skaper-trygge-babyer/

 

Jeg tror ikke du kan skjemme ut en baby av å gi den mye nærhet. Den har jo ligget inneklemt og kjent varmen og nærheten fra deg i mange måneder. Det er det som gjør den trygg. Stol på din egen magefølelse og ikke bry deg så mye om hva andre mener og sier. Spesielt generasjonen til foreldrene våre og svigers er kanskje ikke den beste å spørre. For eksempel mine svigerforeldre pleide å begynne å le babyen min i ansiktet når den gråt. Fordi babyer var såååå søte når de gråt. Hvordan tror du babyen følte det av å se to skrattende fjes titte på en når en gråt fordi en hadde vondt noe sted eller var bare lei seg?

 

Følg DIN magefølelse. Babyen trenger deg først og fremst. Det fins fine bøker å få kjøpt også som gir fine tips om dette.

 

Her er en annen nyttig link http://babyporten.no/no/foreldre/advarer-mot-drferber

 

Anonym poster: bcf8ef0d60455a758bafe3b8f8a2b59f

[Lisjtuppa]

Her tror jeg alle babyer er forskjellig. Noen ganger sovner babyen vår på oss, noen ganger bysser jeg og noen ganger legger jeg han bare rett i sengen.

 

Det er godt å få råd, men man må selv finne ut hva som er best for deg og baby! Lykke til og gled deg masse:)

[*Lissi*]

Du har vugget babyen din i 9 mnd. så er ikke rart den søker nærhet og bevegelse når den blir født.

5 barn og har kost og hatt de nær meg veldig mye i begynnelsen. Og spesielt svigermor har nok prøvd å si at jeg ikke måtte gjøre det

Når det er sagt; det er vi foreldrer som gir barna uvaner. Venner du babyen til å ammes i søvn, så vær forberedt på at den ikke gir det opp uten kamp

Lykke til! Hør på andres råd, men vær kritisk og følg magefølelsen. Du lærer etterhvert, tar litt tid å bli kjent med babyen din også. Hva som fungerer med nummer 1, fungerer kanskje ikke med nummer 2... Og si ifra! Ikke irriter deg over besteforeldre, men si hvordan DU vil ha det.

[Anonym bruker]

Man lar ikke babyen ligge og skrike. Men å ta den opp for hver minste lyd er heller ikke nødvendig. Ofte er det grynting i søvne, og barnet sovner av seg selv dersom det ikke blir forstyrret.

 

Men man lærer selv raskt hva som passer for sitt barn. Husker jeg bekymret meg masse da eldste var nyfødt, etterhvert skjønner man at barn er forskjellige, og foreldre er forskjellige. Gjør det som passer for dere!

 

Anonym poster: a0d41ca00debab778acacd1c14a30a8c

[Anonym bruker]

I ettertid angrer jeg på at jeg tvang babyen til å ligge endel alene og ikke fikk ligge mer oppå meg. Fordi jeg skulle gjøre alt "riktig"... Nå snakker jeg om de første månedene. Babyen kan i mine øyne ikke bli bortskjemt på nærhet, men det behøver ikke bety at man går rundt om vugger på henne.

 

Tenk i noen afrikanske samfunn, der bærer mor på babyen HELE tiden. Forskning har vist at disse babyene skriker mindre enn andre.

 

Anonym poster: 2feb92693969fa75ffc22a3fd232753e

[Anonym bruker]

Jeg har hatt to vidt forskjellige barn. Den ene ville gjerne bæres, mens den andre var faktisk sånn at hun skrek hvis noen prøvde å holde henne. Hun likte absolutt ikke kontakt med folk. Tenker du ser det litt an, både hva du orker og hva babyen ønsker. Jeg synes ikke det er en aktuell problemstilling de første månedene uansett, for skriker babyen, er det ikke bra å "lære" den til at det ikke hjelper å skrike, for man tar den ikke opp uansett. Babyer skriker fordi de trenger noe. Men er babyen fornøyd med å ligge, kan den få lov til det. Det har den absolutt ikke vondt av. Det blir litt etter hvert at de kan bli bortskjemte.

 

Anonym poster: 34f0ad2ed0d15ae8e5a1c90a365e3924

[Gjest Nerdens'mus]

Jeg skjemte barnet mitt grenseløst bort.

Tok han opp når han klagde lot han sove på meg på dagtid.

 

Han er den letteste ungen i helle verden å legge.

Så på barselgruppa mi alle damene som ikke tok opp ungene sine med engang de klagde. Ungene sluttet å klage å gikk rett i hylskrikking etter hvert.

Mens de var så fasinert over at min kunne ligge i timesvis og leke.

 

Min teori er at en unge som vet at mor altid kommer tar ting litt mer med ro. Men det er selvsagt også forskjell på unger. Jeg kommer til å skjemme neste bort om noen år også jeg skal trossalt ikke ha så mange så det har jeg tid til

[Anonym bruker]

Det har mye med personligheten å gjøre mener jeg. Persoligheten til barnet ditt ser du etter ca 2 mnd

Min eldste ble vugget, ville ikke ligge på eget rom, problemer med innføring i bhg, kjærlig osv.

Min yngste ble ikke vugget, har aldri hatt behov for dulling ved sengen, lengter etter bhg, trenger lite kos, er veldig selvstendig osv.

 

Det er neppe fordi jeg ikke vugget og dullet med nr.2, for alle de årene med kveldsdulling var jeg svært mettet med, men tror det er pga personlighetene.

 

Så litt vugging som liten baby kan jeg ikke tro er skadelig, men ikke overdriv og alltid gi babyer over 4-5 mnd viljen sin, det blir vondt å avvende. Det er du som må sitte å høre på sår gråt.

 

1-2 mnders babyer mener jeg kan dulles/vugges/koses med uten kny. Det gjorde jeg med nr.2 også

 

Anonym poster: 4aeac1788d43a68ffc2b80e6e2fe8040

[Ooops I did it AGAIN]

Barn er jo forskjellige.

Man kan ikke kalle det bortskjemt å ville ha nærhet og kos!!

Jeg har både bært mye og latt ungene sove på meg (den første tiden).

Du kjenner på hva som er riktig for deg og din baby, og så driter du i alle andres mening:)

 

Mye bedre med en rolig og tilfreds og trygg baby, og må man dulle og bære, så gjør man det. De blir fort nok store og da er det lettere å korrigere sånt.

[Anonym bruker]

Du kan ikke skjemme bort en baby med kos. Det er umulig. Tenk deg da, babyen har bodd INNI deg i alle disse ukene, og plutselig skal den komme ut til den store, kalde, bråkete verden, med alt for masse plass rundt seg. Det minste du kan gi den er varme, nærhet og trygghet. Ta den opp når den gråter, kos og klem og vugg så mye du bare orker! Og ikke minst - stol på deg selv og magefølelsen din.

 

Jeg og gutten min var en borrelås de første 6 mnd. Så gikk det seg til, helt av seg selv. Som regel gjør det det. Eller kjenner du mange niåringer som enda sover på pappas brystkasse?

 

Anonym poster: 645bca3cc63ee5b126ea8b9816a04c2f