Menn er som barn, eller?

[Anonym bruker]

Man får ofte beskjed om at en ikke skal kjøpe dyr til barn. Siden det ofte kommer til å bli ens selv "ansvar" uansett hvor mye barna sier de vil og skal gjøre...

 

Men er dette det samme med menn også?

Jeg og mannen skaffet oss hund. Han var veldig gira, og vi har tenkt og grublet i 6 mnd på om vi skal eller ikke. Han var det som maste om at dette hadde vært så morsomt og få en turkamerat, og at vi reiser å henter den hunden vi hadde sett på.

Dette gikk bra de første 2 dagene, deretter har han ikke gått tur, han orker så vidt ordne mat/vann til hunden om jeg og hunden er ute på tur.

Klart han ordner mat til oss om mårran da jeg går tur, men jeg ønsket jo litt hjelp med hunden også.

 

Han er med i første prosess når vi dusjer hunden, men når det er tørkingen på gang, stikker han.

Vi har vært på tur med hunden i bil, jeg spurte første gangene om jeg skulle ta buret eller han. Nei, han tok helst buret, så tok jeg hunden.

 

Når det kommer til valg om ting, eller at han er innpåsliten/litt vanskelig, da sier mannen.... "Det er ditt ansvar, din hund"....

 

Flere?! Jeg høres sikkert veldig krevende og masete ut, men vi var jo to om det ?

 

Anonym poster: 2a60f069d5b32ed156bcf2da63396c92

[TPK]

Det er vel heller du som skal si "Ditt ansvar, din hund", hvis det var han som helst ville ha den!

[Elsker livet]

Det der kjenner jeg ikke igjen med min mann. Kommer nok mer an på personlighet og oppdragelse enn kjønn.

[Anonym bruker]

Nei, menn er ikke som barn når det gjelder dyr, men DIN mann er tydeligvis. Normale oppegående mennesker klarer å passe et dyr de selv har skaffet seg. Og har man skaffet seg i det i fellesskap deler man da ansvaret.

 

Anonym poster: c8ebb4e5e05cdf743cd8842a987d7b5f

[Anonym bruker]

Jeg pratet lenge om hund, og ville ha. Men jeg var i tvil, det var da han begynte å se på finn.no og andre sider, og si at han har blitt veldig "JA" på å skaffe hund.. Jeg har ingenting i mot hunden og det å gå turer, men litt hjelp hadde vært ok.

Samtidig så kan jeg ikke si det så lett da det hadde vært hunden som hadde straffes

 

Mannen skulle bort på butikken istad, og sa at jeg vel kunne ta med hunden på en langtur. Da jeg spurte han om vi kunne gjøre det etterpå, sammen, vi to og hunden.... "´Jaja, kan se på det.."

Derigjen jeg lurte på hvorfor han ikke vil være med å gå.. "Jeg er lat"...

 

Hi.

 

Anonym poster: 10b78f86da0c314a359f90729a251130

[MortenO]

Syltynt grunnlag å stigmatisere menn på...

 

Ett anekdotisk eksempel og så er alle menn duster.

Selv har vi kjøpt kanin til unga, vel vitende om at det er vi voksne som må gjøre alt. Og jeg, mannen, bytter dassen, mater, vanner, isolerer uteburet for vinteren, kjører den til dyrlegen ved behov osv.

På bakgrunn av mitt eksempel og med din retorikk kan vi herved konkludere med at menn er helt utrolig flotte folk når det kommer til dyrehold!

[<3 2G <3]

Kan ikke si han er som min mann nei!

Men helt klart uansvarlig og flåsete.

[Anonym bruker]

MortenO: Jeg får rette på det, er min mann lik som noen barn er ? Men det blir feil det og, siden barn gjerne ville blitt med på tur.

Var på ingenmåte å "kritisere" noen

hi

 

Anonym poster: 10b78f86da0c314a359f90729a251130

[Gjest Nerdens'mus]

Når jeg og mannen en dag kjøper hund er jeg veldig forberedt på at vi havner i din situasjon Hi.

Ikke fordi mannen ikke vil ha hund. Han vil gjerne det, men han har aldri hatt hund. Han vet derfor ikke alt som er jobb med en hund.

Han skjønner at det er jobb ed en hund og at man ikke kan legge den vekk når man er lei og det passer dårlig.

Jeg er alikavel sikker på at han ser på hunder som noen som altid er glad for å se deg. Uten å se at de er evige 3 åringer som aldri blir voksen og som må oppdras og jobbes like mye med som barn for å få den lydige sorten som kan gå løs i hagen og i områder uten båndtvang.

 

Han vet heldigvis selv om sin manglende kunskap så rase og tidspunkt for anskaffelse er helt opp til meg.

Jeg gleder meg til vi har innrettet oss så det passer. Om noen år.