Jeg får pengene mine fra NAV

[Anonym bruker]

I 5 år har jeg vært alenemor og i 6 år har jeg ikke jobbet.

 

Jeg skulle så gjerne hatt en jobb

så jeg følte at jeg gjorde nytte for meg og sto på egne ben (og ikke fikk pengene mine fra nav.), og fortjente de pengene som kom inn hver mnd.

Så jeg hadde hatt jobben som en sosial arena, så jeg kunne svare med noe på spørsmålet hva jobber du med.Og ikke blitt sett på som uviktig, uinteressant eller enda verre blitt stemplet som en lat snylter når jeg må svare at jeg dessverre ikke jobber.

 

Jeg skulle så gjerne vært frisk , ikke bare så jeg slapp å alltid være sliten og alltid ha vondt. Men så jeg ikke hadde alle begrensinger men kunne ta med ungene på skogstur, eller svømming også videre en hvilken som helst dag, isteden for å måtte si at beklager men mamma klarer ikke det i dag.

 

Jeg skulle ønske jeg hadde en god familie/slekt rundt meg som ønsket å være i livet til meg og barna og stilte opp eller om så bare kom på besøk innimellom.

 

Jeg skulle ønske at mannen jeg en gang valgte som livspartner og fikk barn med ikke hadde vært en god skuespiller som lurte meg og lot sin sanne side komme fram når han trodde han hadde fanget meg godt nok.

Så jeg hadde hatt en god mann i livet mitt og barna mine hadde hatt en far som var der for de.

 

Jeg skulle ønske at livet var anderledes slik at jeg ikke hadde blitt valgt bort i prosessen for å finne gode venner og en mann og dele livet med.

Men når du er syk, og alenemor blir man stemplet av noen og oversett av andre. Man har for liten verdi, man blir sett på som en byrde.

 

Jeg legger ikke ut om plager til andre, jeg prøver å være positiv i det jeg sier og gjør, jeg forventer ikke hjelp fra andre og spør ikke annet en når jeg virkelig trenger det og da oftest i et forsøk på å hindre at mine barn faller utenfor. Og jeg spør aldri om store tjenester fra noen. Jeg hjelper til der jeg kan og har mulighet.

Men mulige vennskap stopper stort sett ved bekjentskap det øyeblikket folk finner ut at jeg ikke jobber.

Jeg unngår spørsmålet så godt jeg kan men jeg juger ikke heller.

Ingen vil date eller se for seg noen som en framtidig kjæreste når de har begrensninger i forhold til helse. Og på toppen har to unger som er der hele tiden.

 

Jeg kan være en god venninne, jeg kan være en god kjæreste, jeg har mine begrensinger men har ikke alle det?

Jeg skulle bare ønske at folk tok seg tid til å bli kjent med meg før de bestemte at jeg ikke var verdt det.

At folk ga meg tid til å vise at jeg har gode kvaliteter.

 

Jeg vet at det finnes snyltere som går på nav, alenemødre som ikke gidder å jobbe, de som lurer til seg aap.

Det finnes mennesker som bare er late....

Men ikke døm alle under dette.

 

For oss som faktisk er syke, langt fra late og så gjerne skulle vært friske og i jobb blir vi "straffet" mange ganger

Vi blir "straffet" med å ikke være friske, og ha de plager det fører med seg,

Med å ikke få lov å jobbe og delta i samfunnet i den grad vi selv ønsker.

Med å slite med det økonomiske og ikke kunne gjøre noe med det.

Med å miste mye av det sosiale og ofte ha vanskelige for å få et (nytt) nettverk og derfor ensomhet.

Med å bli dømt som late, som snyltere som uten verdi i samfunnet

 

Jeg skrev ikke dette for at folk skal syntes synd på meg, jeg skrev ikke for å få venner her inne kommer ikke til å gå ut med nicket mitt.

Jeg skrev det for jeg leser her inne om folk som ønsker å snylte på staten, eller de som dømmer alle nord og ned om de får pengene fra nav.

 

Jeg vil at de skal se at det finnes de av oss som ikke har noe valg, og om vi hadde dette hadde det vært det siste vi valgte.

 

 

 

 

Anonym poster: ce90802b9af0e1ff54ad71d8998eb045

[Fae]

Jeg synes dette var fint skrevet. Det beviser at ikke alt er svart/hvitt slik mange ser på det her inne.

 

Vi skal være glad for at vi har en velferdsstat som stiller opp for de som trenger det.

[<3 2G <3]

Veldig godt sagt!

[mamma_til_gutt]

Så bra skrevet! Jeg skjønner deg godt

[Anonym bruker]

Har du fått uføretrygd eller er du på aap?Har vært på ulike stønader i 12 år men enda ikke fått uføretrygd.Sliten å lei av dette

 

Anonym poster: 3e3b48f9cf670cd800d41fca4e719dba

[Gjest sussie77]

Bra skrevet

[Anonym bruker]

Har du fått uføretrygd eller er du på aap?Har vært på ulike stønader i 12 år men enda ikke fått uføretrygd.Sliten å lei av dette

 

Anonym poster: 3e3b48f9cf670cd800d41fca4e719dba

 

Nei jeg har aap, jeg håper enda at jeg skal etterhvert klare å finne noe jeg kan jobbe med minst 50%. Om jeg bare finner rett behandling for det jeg sliter med og rett jobb som jeg kan klare.

Det er ikke store håpet men større hos meg en hos lege og nav virker det som.

Jeg gir ikke opp jeg fortsetter å prøve både med å komme tilbake i jobb og å bli kjent med mennesker.

For jeg har barna mine og de er verdt at jeg kjemper.

 

Men hadde jeg ikke hatt barn skal jeg ærlig talt innrømme at jeg hadde valgt å bli borte, slippe å ha vondt, slippe ¨å være ensom, slippe å være en byrde for samfunnet og slippe å føle seg som en taper. Og ikke minst slippe å bli dømt nedenom og hjem for noe jeg ikke kan noe for og ikke selv ønsker.

Men jeg har barn, jeg kan ikke gi opp de fortjener alt, så mye mer en jeg kan gi de på alle plan.

 

HI

 

 

Anonym poster: ce90802b9af0e1ff54ad71d8998eb045

[mamma-]

Hvor i landet bor du ? Kjenner meg veldig igjen.Har også barn og sliter er ensom og trist.

[Anonym bruker]

Jeg vet det desverre er sant, at det er slik livet er. Jeg er selv halvt ufør, men jeg jobber. Jobber 50% som saksbehandler på nav :-)

Jeg hadde jobben før jeg ble syk. Men det er ikke lett å finne en ny arbeidsgiver etter at man er blitt syk. Det er ikke mange stillinger som er lyst ut som deltid, og det er mye lettere å redusere en stilling man allerede har.

 

Man blir sosialt isolert av ikke å jobbe, man blir sett på som uintressan, man blir sett ned på, til og med oss som jobber redusert.

Man blir sosial isolert av å ha dårligere råd, enn andre. Man kan ikke delta i det sosiale liv på lik linje som andre.

 

Finn deg arbeidsgiver selv, be nav om lønnstilskudd. Ikke bare snakk med din saksbehandler, få tilgang til markedskoordinatoren. Ta kontakt med bemanningsbyråer. Stå på, ta i mot alt mulig, og bygg opp en CV. Da beviser du for en fremtidig arbeidsgiver at du duger!

 

Lykke til :-)

 

Anonym poster: 18ff9fab2033d104842390cd4f457279