Trener sønnen min for mye?

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på snart 9 år som trener 6 dager i uken. Han spiller fotball 3 dager og driver med løping 3 dager, for nå klager de i min familie på at vi ikke kan komme på besøk før treningsøkten er gjennomført.

 

Jeg mener så lenge han liker å trene er det min jobb og støtte ham, og planlegge at hvis det er noe vi skal så kan han få tid til begge deler.

 

 

 

Anonym poster: d9e9432e79ea549b11b862320318ed2b

[Anonym bruker]

Ja til aktive barn.

 

Med tanke på hvor mye stillesitting det er på skolene, og hvor mange barn som bruker hele ettermiddagen på å spille tv-spill er dette et friskt pust.

 

Anonym poster: 74fde94a421fd1cb005b639302feec4a

[Anonym bruker]

Hvis det går mye ut over sossiale aktiviteter som venne og familiebesøk eller lekser vil jeg si det er for mye. Jeg tror også det er bedre for de fleste barn å ha god tid til frilek og aktivitet de styrer selv enn å voksenstyrte aktiviteter hver dag.

 

Hvis det var mitt barn ville jeg vært veldig oppmerksom på stresssymptomer og på om han hadde et godt og nært venneforhold til barn i klassen eller nærmiljøet, samt at leksene ble gjort enkelt og greit. Noen barn trives nok med så mye styrt aktivtiet, men jeg ville vært veldig åpen for at han kunne droppe enkelte treninger, gjerne hver uke, for å få tid til andre ting.

 

Anonym poster: 5f6ecbd75d32810eabb4f65738e800d8

[Anonym bruker]

Helt enig - ja til aktive barn!

 

Anonym poster: 2e38bcfadd16fa612cc723ebb5af7026

[Anonym bruker]

Enig - ja til aktive barn, er alt for mange stillesittende barn.

 

Anonym poster: c1ee7af1e6f6867b536bb17ac63add24

[Elsker livet]

Ja, han trener for mye. Når det går ut over det sosiale eller tid til å gjøre andre ting syns jeg det blir for mye organisert aktivitet. Jeg sier også ja til aktive barn, men det må kunne balanseres.

[nagini]

Ser ikke her at det går ut over det sosiale, annet enn familien klager frodi de tydeligvis vil møte ham på et annet tidspunkt enn det som passer for HI og sønnen?

 

Man er da vel ikke forpliktet til å stille opp på besøk på de tidspunkt det passer familien?

 

Så lenge han koser seg med det, har lyst og ikke viser tegn på stress synes jeg det bare er positivt.

[Anonym bruker]

Ser ikke her at det går ut over det sosiale, annet enn familien klager frodi de tydeligvis vil møte ham på et annet tidspunkt enn det som passer for HI og sønnen?

 

Man er da vel ikke forpliktet til å stille opp på besøk på de tidspunkt det passer familien?

 

Så lenge han koser seg med det, har lyst og ikke viser tegn på stress synes jeg det bare er positivt.

Man er ikke forpliktet til å stille opp på besøk på de tidspunktene det passer for familien, men de er jo heller ikke forpliktet til å stille opp når det passer for HI og sønnen. Det kan dermed bli lite tid igjen til besøk om en av partene har et veldig stramt sjema.

 

Anonym poster: 5f6ecbd75d32810eabb4f65738e800d8

[Anonym bruker]

Åh så heldig du er som har en aktiv gutt!!

Min liker helst å sitte i ro Han har aldri gått på fotball, men har vært med på andre aktiviteter som ikke innebærer for mye fysisk aktivitet

Nå begynner han å bli overvektig :(

 

Anonym poster: 1356230b4dfde23fb90c3a7d732e7175

[nagini]

Ser ikke her at det går ut over det sosiale, annet enn familien klager frodi de tydeligvis vil møte ham på et annet tidspunkt enn det som passer for HI og sønnen?

 

Man er da vel ikke forpliktet til å stille opp på besøk på de tidspunkt det passer familien?

 

Så lenge han koser seg med det, har lyst og ikke viser tegn på stress synes jeg det bare er positivt.

Man er ikke forpliktet til å stille opp på besøk på de tidspunktene det passer for familien, men de er jo heller ikke forpliktet til å stille opp når det passer for HI og sønnen. Det kan dermed bli lite tid igjen til besøk om en av partene har et veldig stramt sjema.

 

Anonym poster: 5f6ecbd75d32810eabb4f65738e800d8

 

I min verden er det ikke vanlig eller nødvendig å besøke familie hele tiden, så klarer ikke å se at dette skal være et problem? Om det blir veldig sjeldent at man får sett familien kan man vel sikkert skulke treningen en gang i ny og ne, men fikk inntrykk av at dette gjelder familie som bor i nærheten og man dermed ser sikkert mange ganger i året uansett. Siden de fleste av oss møter familie kanskej 4 ganger i året ser jeg ikke det at gutten trener 6 dager i uken og dermed ikke får besøkt familie akkurat på de tidspunktene det trenes, som grunn til å trene mindre. Og hvis familien er så lite smidige at de ikke kan se gutten en time senere når det tross alt kan planlegges, så er det vel ikke så viktig for dem da.

[Anonym bruker]

Ser ikke her at det går ut over det sosiale, annet enn familien klager frodi de tydeligvis vil møte ham på et annet tidspunkt enn det som passer for HI og sønnen?

 

Man er da vel ikke forpliktet til å stille opp på besøk på de tidspunkt det passer familien?

 

Så lenge han koser seg med det, har lyst og ikke viser tegn på stress synes jeg det bare er positivt.

Man er ikke forpliktet til å stille opp på besøk på de tidspunktene det passer for familien, men de er jo heller ikke forpliktet til å stille opp når det passer for HI og sønnen. Det kan dermed bli lite tid igjen til besøk om en av partene har et veldig stramt sjema.

 

Anonym poster: 5f6ecbd75d32810eabb4f65738e800d8

 

I min verden er det ikke vanlig eller nødvendig å besøke familie hele tiden, så klarer ikke å se at dette skal være et problem? Om det blir veldig sjeldent at man får sett familien kan man vel sikkert skulke treningen en gang i ny og ne, men fikk inntrykk av at dette gjelder familie som bor i nærheten og man dermed ser sikkert mange ganger i året uansett. Siden de fleste av oss møter familie kanskej 4 ganger i året ser jeg ikke det at gutten trener 6 dager i uken og dermed ikke får besøkt familie akkurat på de tidspunktene det trenes, som grunn til å trene mindre. Og hvis familien er så lite smidige at de ikke kan se gutten en time senere når det tross alt kan planlegges, så er det vel ikke så viktig for dem da.

Det kommer selvfølgelig ann på mange ting om dette er noe problem eller ikke. Jeg har selv familie som bor innen gangavstand og som vi ser ofte. Det ser jeg på som noe veldig viktig for mine barn. Jeg har også en niese som trener mye. Det fører naturlig nok til at hun ikke kan være med de andre søskenbarna. Det skjer for eksempel rett som det er at jeg kan ta med meg de 4 andre i svømmehallen eller på skøyter etter skolen. Da kan hun nesten aldri være med. Besteforeldrene tar noen ganger ungene med på hyttetur. Hun kan ikke pga trening og stevner. Noen ganger er det familieselskaper i forbindelse med fødselsdager ol. Noen ganger kommer hun ikke i det heletatt og noen ganger kommer hun lenge etter oss andre. Det fører rett og slett til at hun ikke er en del av "gjengen" blant kusinene og hun har et mye fjernere forhold til besteforeldrene enn de andre har. Det er synd for henne. Jeg tror hun går glipp av mer enn hun vinner på å trene så mye.

 

All treningen gjør også at hun er veldig flink til akkurat det hun driver med, men hun kommer sørglig til kort i mange andre sammenhenger fordi hun rett og slett ikke har tid til å trene på vanlige ferdigheter som svømming, skøyter eller å slå ball.

 

Anonym poster: 5f6ecbd75d32810eabb4f65738e800d8

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på snart 9 år som trener 6 dager i uken. Han spiller fotball 3 dager og driver med løping 3 dager, for nå klager de i min familie på at vi ikke kan komme på besøk før treningsøkten er gjennomført.

 

Jeg mener så lenge han liker å trene er det min jobb og støtte ham, og planlegge at hvis det er noe vi skal så kan han få tid til begge deler.

 

 

 

Anonym poster: d9e9432e79ea549b11b862320318ed2b

 

Jeg syns organisert aktivitet 6 dager i uka høres veldig mye ut.

Har en sønn på samme alder som trener 2 ganger i uka. Han er ikke passiv ellers heller, er ute og leker med venner, går på ski, svømming osv.

Jeg syns det er viktig at barn får tid til å være sosiale, gjøre lekser og at vi som familie kan finne på ting sammen

 

. Men vi er forskjellige hvordan vi prioriterer og hvis sønnen deres elsker og trene og samtidig får tid til skole og venner så fungerer det sikkert fint for dere.

 

Anonym poster: efadd83c0db69e79417da045085347d9

[Iselilja]

Barn er så ulike. Eldste her fyller ni i mai, og er også svært treningsglad. Han har aldri vært typen til å pusle med tegning, rollelek, Lego etc, og har alltid likt organiserte aktiviteter. Han trener fotball 5-6 ganger i uken, i tillegg til kamper og cuper. Ellers svømmer han, spiller tennis og går på ski. Jeg er hjemmeværende, og han har ikke SFO (korte skoledager). Mye av det sosiale skjer på fotballbanen. Han ofrer nok litt tid med besteforeldre, tanter og onkler, men de ser vi så ofte uansett. Han ønsker selv mer trening.

Lillebroren som er ett år yngre har fotball én gang i uken, i tillegg til svømming, karate og tennis. Det er akkurat passe for ham, og han har god tid til alt annet han ønsker. Han er mer drømmende og filosoferende, og kunne ikke kjørt et så hardt treningsregime som storebror har (og ønsker).

Så lenge de gjør det bra på skolen (både faglig og sosialt) synes jeg de selv må få velge mye av hvordan de vil prioritere fritiden sin.

[Elsker livet]

Jeg syns ikke det største problemet er at han ikke er tilgjengelig for familie når det måtte passe dem, men jeg mener barn må ha tid til å kjede seg litt også. Tror det er bra for kreativiteten og evnen til å finne roen. Er redd for mange barn har det for stressende slik det er i dag.

[nagini]

Jeg syns ikke det største problemet er at han ikke er tilgjengelig for familie når det måtte passe dem, men jeg mener barn må ha tid til å kjede seg litt også. Tror det er bra for kreativiteten og evnen til å finne roen. Er redd for mange barn har det for stressende slik det er i dag.

 

Det er jeg helt enig i, men vi vet jo ikke noe mer rundt dette enn hva HI skriver. Kanskje går ikke ungen på SFO, og derfor har flere timer ekstra til overs hver dag til å kjede seg?

 

Jeg synes også at organisert aktivitet hver dag høres stressende ut, både for foreldre og barn, men om de ikke føler det slik er det da greit. Og at det tar tid som kunne vært brukt til familie ser jeg på som et helt elendig argument.

 

Ser jo at ene anonyme over mener det er skadelig for barnet å ikek stadig henge med tanter, onkler, søskenbarn og besteforeldre. Der må vi bare få være uenige. De fleste jeg kjenner bor ikke trykket inn til familien sin, og vokser opp til helt normale oppegående mennesker likevel.