hjemmefødsel?

[Anonym bruker]

Var på en småbarnsmesse i går, og der var det to jordmødre som driver med hjemmefødsel. De snakket veldig varmt om det, og jeg som ikke engang har tenkt tanken før har nå begynt å vurdere det...

Det hørtes ut til å være flere positive ting med det:

- føde i vann

- samme jordmor hele fødselen

- mindre risiko for revning/blødning/keisersnitt

- mindre stress

- løsning på problemet ang. hvor jeg skal gjør av storebror på 6 år, siden han da bare kan være tilstede

- de tar seg bedre tid enn på sykehuset og kan være tilstede hele fødselen

 

Det som gjør at jeg er i tvil:

- hva om det skulle bli behov for hastesnitt? (vi bor ca 15 min unna sykehuset)

- forrige fødsel hadde jeg epidural. Hva om det blir så vondt at jeg ikke takler det?

- mer avslappende på sykehuset pga jeg vet det er flere fagfolk rundt meg?

- det koster 6 500 (men får refundert 1 750 fra nav)

 

Er det noen som har noen har noen innspill? Noen som har prøvd hjemmefødsel?

 

 

Anonym poster: c056baad8758ace6facec086e6e4937b

[Håper<3]

Har ikke noe erfaring men man kan alltids ombestemme seg underveis, så hvis det gjør så vondt at du ikke takler det kan du reise sykehuset.

Det samme gjelder hastekeisersnitt, de færreste er så akutt at barnet må ut umiddelbart. hvis du bor 15 min fra sykehuset er du der på en brøkdel av tiden med ambulanse.

[Mamma'n til Ollibolli]

Var det Anett M du hørte på? Jeg planla hjemmefødsel, og kjenner flere som har hatt det. Hjemmejordmødre har veldig lav terskel for å sende deg rett på sykehuset hvis de har den minste mistanke om at noe er galt... Jeg endte likevel med å føde på sykehus pga overtid. Men med neste skal jeg sterkt vurdere hjemmefødsel. Vet at hvis du spør ute blant folk så er det veldig skeptiske til hjemmefødsel, men selv jordmødrene jeg hadde på sykehuset var ikke i mot det. Så jeg tenker at det er relativt trygt. Slik jeg har forstått det, er det mye mer risikabelt for barnet at mor får epidural under fødsel (altså risikoen for at det skjer noe farlig er større enn ved hjemmefødsel). Men tenk deg godt om ;-)

[Anonym bruker]

Reagerte på at du vurderer å la 6-åringen være tilstede. Ja, for å gi ham varige men av at mor blør, skriker, kaster opp og har vondt - kjør på. Jeg hadde ALDRI gjort det, send ham nå bort for all del hvis du velger hjemmefødsel!

 

Anonym poster: b6be349a6cde7c2b32baaa16459c5cfe

[Anonym bruker]

Jeg hadde født hjemme om vi hadde et finere hus, men leieleiligheten vår er så stygg at jeg tror ikke det blir noen fin opplevelse, så derfor blir det ABC på meg.

 

Ville ikke latt 6-åringen være med.

 

Anonym poster: 3d23be741f4604c7b11f3735411f9b41

[Anonym bruker]

Reagerte på at du vurderer å la 6-åringen være tilstede. Ja, for å gi ham varige men av at mor blør, skriker, kaster opp og har vondt - kjør på. Jeg hadde ALDRI gjort det, send ham nå bort for all del hvis du velger hjemmefødsel!

 

Anonym poster: b6be349a6cde7c2b32baaa16459c5cfe

 

Vel... Jeg skriker ikke. Kaster opp? Av hva?

Han er jo så stor at han vet at det blør, men han vet jo hvorfor det blør og at det ikke er noe farlig at det blør. Vi har jo snakket flere ganger om fødselen allerede (han er en nysgjerrig gutt med tusen spørsmål om alt) og han vet at det kommer til å gjøre veldig vondt, men at det ikke er noe farlig. Han har også spurt om å få se en fødsel tidligere (dette er vel et par år siden). Først viste jeg han en video av hund som fødte, men han ville se at en menneskebaby ble født, så da fikk han se en fødsel som ble filmet fra oversiden (altså du så ikke rett på). Dette syns han bare var spennende.

 

Jordmoren jeg snakket med sa at hun har vært med på flere fødsler der barn har vært tilstede, og at det ikke har vært noe problem, og at barn ikke gjør noe større problem ut av det enn det man gjør selv, og ser på det som en naturlig ting.

HI

 

Anonym poster: c056baad8758ace6facec086e6e4937b

[Anonym bruker]

Reagerte på at du vurderer å la 6-åringen være tilstede. Ja, for å gi ham varige men av at mor blør, skriker, kaster opp og har vondt - kjør på. Jeg hadde ALDRI gjort det, send ham nå bort for all del hvis du velger hjemmefødsel!

 

Anonym poster: b6be349a6cde7c2b32baaa16459c5cfe

 

Vel... Jeg skriker ikke. Kaster opp? Av hva?

Han er jo så stor at han vet at det blør, men han vet jo hvorfor det blør og at det ikke er noe farlig at det blør. Vi har jo snakket flere ganger om fødselen allerede (han er en nysgjerrig gutt med tusen spørsmål om alt) og han vet at det kommer til å gjøre veldig vondt, men at det ikke er noe farlig. Han har også spurt om å få se en fødsel tidligere (dette er vel et par år siden). Først viste jeg han en video av hund som fødte, men han ville se at en menneskebaby ble født, så da fikk han se en fødsel som ble filmet fra oversiden (altså du så ikke rett på). Dette syns han bare var spennende.

 

Jordmoren jeg snakket med sa at hun har vært med på flere fødsler der barn har vært tilstede, og at det ikke har vært noe problem, og at barn ikke gjør noe større problem ut av det enn det man gjør selv, og ser på det som en naturlig ting.

HI

 

Anonym poster: c056baad8758ace6facec086e6e4937b

 

Haha, du skriker ikke, nei det kan du ikke vite før du er midt oppi det, selv om forrige fødsel gikk greit. Du kan få sprutoppkast av smertene, det er ikke noe du kan regulere selv.

 

Anonym poster: b6be349a6cde7c2b32baaa16459c5cfe

[Anonym bruker]

Har en 6-åring selv, og ville aldri latt henne være tilstede. Det kan være ille for et barn å se sin egen mor ha det så vondt. Dessuten blir det vanskelig for deg, som har mer enn nok med deg selv og ikke klarer å gi barnet noen forklaring underveis.

 

Anonym poster: 5e19bd072d332aad5bbded0343a62434

[Anonym bruker]

Reagerte på at du vurderer å la 6-åringen være tilstede. Ja, for å gi ham varige men av at mor blør, skriker, kaster opp og har vondt - kjør på. Jeg hadde ALDRI gjort det, send ham nå bort for all del hvis du velger hjemmefødsel!

 

Anonym poster: b6be349a6cde7c2b32baaa16459c5cfe

 

Vel... Jeg skriker ikke. Kaster opp? Av hva?

Han er jo så stor at han vet at det blør, men han vet jo hvorfor det blør og at det ikke er noe farlig at det blør. Vi har jo snakket flere ganger om fødselen allerede (han er en nysgjerrig gutt med tusen spørsmål om alt) og han vet at det kommer til å gjøre veldig vondt, men at det ikke er noe farlig. Han har også spurt om å få se en fødsel tidligere (dette er vel et par år siden). Først viste jeg han en video av hund som fødte, men han ville se at en menneskebaby ble født, så da fikk han se en fødsel som ble filmet fra oversiden (altså du så ikke rett på). Dette syns han bare var spennende.

 

Jordmoren jeg snakket med sa at hun har vært med på flere fødsler der barn har vært tilstede, og at det ikke har vært noe problem, og at barn ikke gjør noe større problem ut av det enn det man gjør selv, og ser på det som en naturlig ting.

HI

 

Anonym poster: c056baad8758ace6facec086e6e4937b

 

Haha, du skriker ikke, nei det kan du ikke vite før du er midt oppi det, selv om forrige fødsel gikk greit. Du kan få sprutoppkast av smertene, det er ikke noe du kan regulere selv.

 

Anonym poster: b6be349a6cde7c2b32baaa16459c5cfe

 

Jo, det kan jeg vite. Det er ikke naturlig for meg. Det var så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg forrige gang, men jeg skrek ikke. Det kom noen tårer i steden da...

Vel... Tviler sterkt på at det kan skje at jeg kaster opp, men skulle det skje, så er det vel ikke verre enn at jeg er med han på do og hjelper han når han kaster opp. Han får vel ikke mer traumer av at jeg kaster opp enn at han kaster opp selv.... Han er som sagt en nysgjerrig gutt. Jeg var på legevakten for noen uker siden pga blod i urin, og da snakket vi om det og jeg forklarte han alt om det (og fikk lært han litt om urinveier, urinblære etc). Han syntes ikke det var noe ekkelt, og spurte flere spørsmål.

HI

 

Anonym poster: c056baad8758ace6facec086e6e4937b

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Fødsel er ikke sirkus eller underholdning, særlig ikke for barn. Og hva om man faktisk blir redd eller hva om noe skulle være galt med babyen eller med deg? Du må ta høyde for at noe kan skje og tenke igjennom hvordan et barn kan reagere på det. Når voksne menn og kvinner kan bli "traumatisert" over å bevitne en fødsel tenk over hvordan det kan være for et barn, selv om han kanskje tåler mer enn de fleste.

[Anonym bruker]

For min del kunne jeg ikke tenkt meg hjemmefødsel, rett og slett fordi jeg ikke kunne tenkt meg det griseriet i mitt eget hus (Og så tror jeg jeg bor for langt unna sykehus til at det blir tilbudt)

 

Ang om man skriker eller ikke under en fødsel, mener jeg at man selv vet om man er en "skriker" eller ikke. Noen hyler eller lager lyder når de har vondt, noen vender seg inn i seg selv. Jeg f.eks lager ikke lyd når jeg har vondt, uansett hvor vondt jeg har. (Og jeg har skadet meg mye opp igjennom, og hatt smerter mye verre enn under fødsler uten å hyle eller skrike.

 

kaste opp det kan jo skje, men det tåler da en unge å se???

 

Men tror ikke jeg ville hatt ungen min der under fødsel likevel, men han kan jo leke i et rom ved siden av akkurat under fødselen, og være i rommet sammen med deg under åpningstiden?

 

Anonym poster: 2bbd3c575b6b018675f149605d838a5c

[Anonym bruker]

Reagerte på at du vurderer å la 6-åringen være tilstede. Ja, for å gi ham varige men av at mor blør, skriker, kaster opp og har vondt - kjør på. Jeg hadde ALDRI gjort det, send ham nå bort for all del hvis du velger hjemmefødsel!

 

Anonym poster: b6be349a6cde7c2b32baaa16459c5cfe

 

Vel... Jeg skriker ikke. Kaster opp? Av hva?

Han er jo så stor at han vet at det blør, men han vet jo hvorfor det blør og at det ikke er noe farlig at det blør. Vi har jo snakket flere ganger om fødselen allerede (han er en nysgjerrig gutt med tusen spørsmål om alt) og han vet at det kommer til å gjøre veldig vondt, men at det ikke er noe farlig. Han har også spurt om å få se en fødsel tidligere (dette er vel et par år siden). Først viste jeg han en video av hund som fødte, men han ville se at en menneskebaby ble født, så da fikk han se en fødsel som ble filmet fra oversiden (altså du så ikke rett på). Dette syns han bare var spennende.

 

Jordmoren jeg snakket med sa at hun har vært med på flere fødsler der barn har vært tilstede, og at det ikke har vært noe problem, og at barn ikke gjør noe større problem ut av det enn det man gjør selv, og ser på det som en naturlig ting.

HI

 

Anonym poster: c056baad8758ace6facec086e6e4937b

 

Haha, du skriker ikke, nei det kan du ikke vite før du er midt oppi det, selv om forrige fødsel gikk greit. Du kan få sprutoppkast av smertene, det er ikke noe du kan regulere selv.

 

Anonym poster: b6be349a6cde7c2b32baaa16459c5cfe

 

Jo, det kan jeg vite. Det er ikke naturlig for meg. Det var så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg forrige gang, men jeg skrek ikke. Det kom noen tårer i steden da...

Vel... Tviler sterkt på at det kan skje at jeg kaster opp, men skulle det skje, så er det vel ikke verre enn at jeg er med han på do og hjelper han når han kaster opp. Han får vel ikke mer traumer av at jeg kaster opp enn at han kaster opp selv.... Han er som sagt en nysgjerrig gutt. Jeg var på legevakten for noen uker siden pga blod i urin, og da snakket vi om det og jeg forklarte han alt om det (og fikk lært han litt om urinveier, urinblære etc). Han syntes ikke det var noe ekkelt, og spurte flere spørsmål.

HI

 

Anonym poster: c056baad8758ace6facec086e6e4937b

 

Tror du må komme ned fra din høye hest. Nei, du kan ALDRI vite om noe skjer, om barnet som blir født pluselig ikke puster, om du begynner å fossblø, kaste opp osv.

 

Anonym poster: b6be349a6cde7c2b32baaa16459c5cfe

[Anonym bruker]

Oij, det er ganske sprekt å tenke at det IKKE skjer noe.... det kan man jo aldri vite...

 

Anonym poster: 687954e73859846abe71b5710711beaa

[Anonym bruker]

Enten så er du stokk dum eller så begynner jeg å lure. Å ta meg seg et barn på 6 år uannsett intelligens og nysgjerrighet på fødeemne blir å utsette ungen for noe du ikke kan kontrollere.

 

Du hadde epidural forrige fødsel og sa den gikk greit. Du var i et sikkert miljø som kunna håndtert en situasjon hvis noe skulle skje.

 

Hjemmefødsel har du ingen smertelindring så du aner faktisk ikke hva du går til! Alt kan skje.

 

Har du forklart for din gutt hva som kan skje under en fødsel? At mor eller barn kan dø? Blø ihjel, barnet kan trenge hastehjelp pga lite oksygen osv. Vil du virkelig utsette ditt barn for det?

 

Anonym poster: d4ae8964475f9a92d4b84c758950a254

[Anonym bruker]

Oij, det er ganske sprekt å tenke at det IKKE skjer noe.... det kan man jo aldri vite...

 

Anonym poster: 687954e73859846abe71b5710711beaa

 

Altså nå snakker jeg om det å vite om jeg kommer til å skrike eller ikke. Det vet jeg. For meg er det unaturlig. Når jeg vet hvor vondt jeg hadde forrige fødsel, så ser jeg på det som usannsynlig at jeg skal kaste opp også.

Men angående å vite om jeg kommer til å begynne å blø mye eller at det skal være noe med babyen, så vet jeg jo ikke det. Det er jo også det som gjør at jeg fremdeles kun vurderer hjemmefødsel og ikke har bestemt meg for det.

 

Men som sagt... Jeg tror ikke sønnen min kommer til å ta skade av det. Jeg kommer jo heller ikke til å være der alene. Mannen min er jo også til stede. Jordmor også....

HI

 

Anonym poster: c056baad8758ace6facec086e6e4937b

[LillaGorilla♥♥]

Hjemmefødsel er nå en ting.

 

Men jeg mener det er det glade vanvidd å i det hele tatt vurdere å inkludere en 6-åring i dette her!

Tenk om noe skjer, med deg eller babyen?? Og så må han se på dette?

Det VET du ikke på forhånd!

 

En ting er hva du velger å utsette deg selv for, noe helt annet er det når man blander inn barn.

 

Ærlig talt, det er ikke noen sirkusforestilling.

[Anonym bruker]

Oij, det er ganske sprekt å tenke at det IKKE skjer noe.... det kan man jo aldri vite...

 

Anonym poster: 687954e73859846abe71b5710711beaa

 

Altså nå snakker jeg om det å vite om jeg kommer til å skrike eller ikke. Det vet jeg. For meg er det unaturlig. Når jeg vet hvor vondt jeg hadde forrige fødsel, så ser jeg på det som usannsynlig at jeg skal kaste opp også.

Men angående å vite om jeg kommer til å begynne å blø mye eller at det skal være noe med babyen, så vet jeg jo ikke det. Det er jo også det som gjør at jeg fremdeles kun vurderer hjemmefødsel og ikke har bestemt meg for det.

Anonym poster: c056baad8758ace6facec086e6e4937b

 

Du vet hvor vondt du hadde det MED epidural ja, men å føde uten epidural er selvfølgelig noe helt annet. Med nr 1 fikk jeg epidural og hadde en fantastisk fødsel med absolutt tåelige smerter, med nr 2 var det kun plass på storken (Haukelands abc-avdeling) og der var det ikke mulig å få epidural. Skal love deg at det ble mye tårer, skrik og fortvilelse før veslegull endelig var ute, det er det mest grusomme jeg har vært med på i hele mitt liv. Selv om fødselen var helt ukomplisert og over i løpet av fire timer.

 

Hadde forøvrig aldri turt å føde hjemme. Bestevenninna mi og datteren hennes hadde begge dødd om hun skulle ha født hjemme, hun måtte få katastrofesnitt da de plutselig holdt på å miste både mor og barn. Og hun var en veltrent kvinne i slutten av 20-årene med komplikasjonsfritt svangerskap, nei hadde aldri turt det.. Du kan føde i vann på mange forskjellige sykehus da og velge hjemreise etter 6 timer. Kanskje det hadde vært noe?

 

Anonym poster: 0ffaef18d9ca935e55c7ed9c88adbc43

[Anonym bruker]

Jeg hadde glatt gått for hjemmefødsler om det hadde vert et tilbud her vi bor. Det var dessverre ikke.

Jeg har hatt lette fødsler. Tror det går helt fint å ha med gutten din jeg da. Bare sørg for at dere har en ekstra person som kan ta vare på han. (i tillfelle det skjer noe aller han blir redd) Lykke til!

 

Anonym poster: d8160f7ab64f0bc0a815e806d2cae628

[Liljekonvall<3]

JA til hjemmefødsel, hadde gjort det selv om jeg ikke hadde hatt 1 1/2 time til nærmeste sykehus.

NEI til å la 6-åringen være hjemme. Greit nok, du vet hvordan du selv vil reagere, men du aner ikke hvordan han kommer til å ta det. Uansett hvor forberedt han er..

[Anonym bruker]

Enten så er du stokk dum eller så begynner jeg å lure. Å ta meg seg et barn på 6 år uannsett intelligens og nysgjerrighet på fødeemne blir å utsette ungen for noe du ikke kan kontrollere.

 

Du hadde epidural forrige fødsel og sa den gikk greit. Du var i et sikkert miljø som kunna håndtert en situasjon hvis noe skulle skje.

 

Hjemmefødsel har du ingen smertelindring så du aner faktisk ikke hva du går til! Alt kan skje.

 

Har du forklart for din gutt hva som kan skje under en fødsel? At mor eller barn kan dø? Blø ihjel, barnet kan trenge hastehjelp pga lite oksygen osv. Vil du virkelig utsette ditt barn for det?

 

Anonym poster: d4ae8964475f9a92d4b84c758950a254

 

Herlighet Ro ned da kjerring.

 

Anonym poster: d8160f7ab64f0bc0a815e806d2cae628

[Anonym bruker]

Oij, det er ganske sprekt å tenke at det IKKE skjer noe.... det kan man jo aldri vite...

 

Anonym poster: 687954e73859846abe71b5710711beaa

 

Altså nå snakker jeg om det å vite om jeg kommer til å skrike eller ikke. Det vet jeg. For meg er det unaturlig. Når jeg vet hvor vondt jeg hadde forrige fødsel, så ser jeg på det som usannsynlig at jeg skal kaste opp også.

Men angående å vite om jeg kommer til å begynne å blø mye eller at det skal være noe med babyen, så vet jeg jo ikke det. Det er jo også det som gjør at jeg fremdeles kun vurderer hjemmefødsel og ikke har bestemt meg for det.

 

Men som sagt... Jeg tror ikke sønnen min kommer til å ta skade av det. Jeg kommer jo heller ikke til å være der alene. Mannen min er jo også til stede. Jordmor også....

HI

 

Anonym poster: c056baad8758ace6facec086e6e4937b

 

Jupp, jeg er 100% sikker på at en 6-åring tar skade av hvis barnet blir født livløst og trenger hjelp, eller du kommer kanskje verken til å skrike eller gråte/være bekymret da heller? Tar alt med knusende ro? Hvis mor besvimer, får styrtblødning og må hastes av gårde til sykehuset, tar han antagligvis heller ikke skade av det... Uff!

 

Anonym poster: b6be349a6cde7c2b32baaa16459c5cfe

[Anonym bruker]

Jeg har også ganske lyst på hjemmefødsel. Jeg har full tro på at smertene oppleves mindre i kjente omgivelser med kjente mennesker med god tid, og hjemmejordmødre har ofte gode kunnskaper om naturlig smertelindring som bruk av vann eller stoffer kroppen lager selv ved f.eks. å ligge tett inntil den du elsker. (Det er visst noen av disse stoffene som gis i drypp på sykehus hvis fødsel tar lang tid.) Fra hjemmejordmødre har jeg også hørt at hvis fødselen stanser litt opp (riene blir svakere og sjeldnere en periode) kan det være kroppens tegn på at den ønsker litt hvile før den fortsetter. En hjemmejordmor vil da anbefale at du prøver å legge deg litt mens det ofte er så travelt på et sykehus at de da prøver å få den i gang igjen. Da er man så sliten at smertene oppleves verre. Tar det for lang tid blir du naturligvis sendt på sykehus, men jeg har selv lyst til å ta noen av disse erfaringene med meg på sykehuset hvis det blir sykehusfødsel på meg.

 

Jeg ville ikke hatt med mine barn på en fødsel, men det er nok mest fordi jeg er sjenert. Jeg tror ikke jeg vil kunne klare å slappe helt av med noen andre enn min mann der. Fødsel er en veldig naturlig ting og små barn har ikke begynt å bli sjenert rundt kroppen enda, og at en fødsel gjør vondt har de ingen problemer med. Etter fødsel kan jo hele familien bare slappe av i dobbeltsenga, slitne og lykkelige, og dette tror jeg er veldig godt for et barn å være med på. Hvis noe skulle gå galt blir jo mor hentet i ambulanse og det er ikke mye han får sett likevel. Sannsynligvis er det ikke noe som er veldig farlig når man får hjelp av leger og utstyr, og det kan far fortelle, og hvis det er livstruende og ender med svak mor eller barn, eller enda verre, er jo dette noe han får vite uansett.

 

Beklager rotete setninger, men jeg synes du fikk så mange krasse svar og hadde lyst til å få ut noen av mine meninger...

 

Anonym poster: c391afd24975373b6c07a8bd6de36dc0

[TPK]

Jeg ville aldri gjort det. Tenk hvis noe skjer, og du ikke rekker frem til sykehuset i tide? Vil du ha det på deg, at det var ditt valg å føde hjemme? Hadde jeg aldri orket. pluss at jeg hadde ikke taklet å vite at jeg ikke kunne få epidural hvis det ble for ille.

 

Og ha med 6-åring på fødsel er jo galskap! Stakkars barn...

[Anonym bruker]

Det er bare å komme med innspill :-)

Jeg er glad for alle meninger, så blir det enklere å ta en godt overveid avgjørelse der alt mulig er vurdert :-)

 

HI

 

Anonym poster: c056baad8758ace6facec086e6e4937b

[Anonym bruker]

Enten så er du stokk dum eller så begynner jeg å lure. Å ta meg seg et barn på 6 år uannsett intelligens og nysgjerrighet på fødeemne blir å utsette ungen for noe du ikke kan kontrollere.

 

Du hadde epidural forrige fødsel og sa den gikk greit. Du var i et sikkert miljø som kunna håndtert en situasjon hvis noe skulle skje.

 

Hjemmefødsel har du ingen smertelindring så du aner faktisk ikke hva du går til! Alt kan skje.

 

Har du forklart for din gutt hva som kan skje under en fødsel? At mor eller barn kan dø? Blø ihjel, barnet kan trenge hastehjelp pga lite oksygen osv. Vil du virkelig utsette ditt barn for det?

 

Anonym poster: d4ae8964475f9a92d4b84c758950a254

 

Herlighet Ro ned da kjerring.

 

Anonym poster: d8160f7ab64f0bc0a815e806d2cae628

 

Ro ned? Skrev kun fakta og spurte faktisk om Hi har forklart at mor og barn kan dø? Å utsette et barn på 6 år for noe sånt ville jeg aldri gjort. Du lar da ikke en unge på den alderen bli med inn på en operasjon eller fødsel på sykehus så hvorfor utsette en unge for det hjemme? Tilogmed voksne menn/kvinner takler ofte ikke en fødsel og jeg syns selv fødsel er en ekkel ting med alt som kommer ut. Ja, det er naturlig, men ikke særlig vakkert.

 

Anonym poster: d4ae8964475f9a92d4b84c758950a254