Er barna deres bortskjemte?

[Anonym bruker]

Helt ærlig?

 

Jeg må innrømme at min 8-åring (enebarn) begynner å bli veldig bortskjemt.. Skjerpings.

 

Anonym poster: 111f643248420a5cba12be45fca5dcc4

[Anonym bruker]

Ja. Eneste barnebarn og oldebarn på begge sider.

 

Anonym poster: 29bc7e9b18dd01d47f1db7c40f87d2c8

[<3 2G <3]

Ja, og nestemann blir det vel inne bedre til heller.

Men, det er forskjell på typer bortskjemt også, min går ikke alt han peker på, men masse annet.

[Anonym bruker]

Ja, begge to dessverre. Mye på grunn av at jeg er litt lat ift yngste som er skrekkelig sta og bestemt, og gir derfor etter. Hos eldste så kjøper jeg bedre samvittighet ved å gi diverse goder.

Heldigvis er ikke eldste ufin, men verdens høfligste og letteste unge å ha med å gjøre, så det har heldigvis ikke gjort skade enda. Yngste derimot har vi en jobb å gjøre med!

 

Anonym poster: 8c5ffaf4122fb8aaba55d75a8a71685d

[Anonym bruker]

Nja. Er ikke bortskjemt fordi vi har gjort han det. Men er vanvittig sta og viljesterk, noe som gjør det vanskelig å være konsekvent. Utspekulert er han også, så klarer ofte å vri det til å få det som han vil eller ignorerer oss og bare gjør som han selv har tenkt.

Vi er veldig klar over problemet og er begynt å jobbe med det. Men det er som å stampe i gjørme :-(

Han er 4 år forresten

 

Anonym poster: 6d2d8431a6b24e4e4ea66005684af244

[Cat_Woman]

Jepp. Men han er bare 11 måneder, så det syns jeg han skal få være en stund til :-)

[Ikkenonick]

Ja, begge to er i grunn det.

Men så lenge jeg har mulighet, noe jeg ikke alltid har hatt, eller antagelig kommer til å ha, why not?!

 

Det går dog ikke i Dolce and Gabbana heller da, det er mer slikt som Filly hester, pokemonkort, klær (i hauger og lass, men sjelden veldig dyre merkevarer, mer ting de synes er morsomt, alt de "trenger" har de jo allerede, uten at det går på kontoen bortskjemt)

[Bare blåbær]

Nei, han er ikke det.

Han får så og si aldri leker eller ting utenom bursdager og jul, og vi er veldig nøye på at han skal spørre om lov, spørre om ting og ikke si jeg vil/skal ha. Han er opplært i å takke for seg.

Vi er begge strenge på at han skal behandle kekene sine fint, og han er heldigvis veldig til å dele/ låne bort lekene sine.

 

Men bortskjemt på oppmerksomhet er han selvfølgelig. Vi har jo bare han enda. Men han får en konkurrent til sommeren da. Blir spennende om vi klarer å fortsette slik når nestemann kommer.

[Anonym bruker]

Nei, mine er ikke bortskjemte på noe som helst vis. De får selvfølgelig bøttevis med kjærlighet da, men i mine øyne kan man ikke bli bortskjemte på det

 

Mine får det de trenger av klær, men ikke mer. De sliter ut klærne før de får nye, og får ikke leker eller ting i hytt og pine.

 

Det resulterer også i at mine unger blir oppriktig takknemlig for alt de får, om så det er et par sokker til jul. De vet at det ikke hjelper å mase dersom vi sier nei, og lærer at man må spare før man kan kjøpe.

 

Anonym poster: 89b24bb950f55eb4c125af6cb277c115

[SnekkerPelle]

Nei,bortskjemte barn er det verste jeg vet. De er ofte ufordragelige.

[Plutselig_gravid]

Ja, klart de er. De er født og oppvokst i Norge i det 21.århundre.

 

De har fulle klesskap og et rom fylt med leker. Kjøleskapet inneholder mat til enhver tid. De er omgitt med mennesker som gir dem ubetinget kjærlighet.

 

Likevel ønsker de seg nye klær, nye leker og er ikke alltid fornøyd med maten som blir servert. Innimellom ønsker de å rømme langt vekk fra mor og far fordi de ikke bare får den kule genseren, den nyeste mobilen på markedet, eller tv på rommet helt uten videre. Det får nemlig Bjarne i nabohuset. Og det er blodig urettferdig

[Gjest Antarctica]

Å være bortskjemt har lite med eierforhold til gjenstander å gjøre. Det fins fattige barn som skjemmes bort, og rike barn som ikke skjemmes bort i det hele tatt. Jeg syns definisjonen på et bortskjemt barn ikke er et barn som har mye, eller som er høyt elska og blir sett og hørt, men et barn som tross foreldrenes konstante forsøk på å tilfredsstille barnet likevel aldri er fornøyd. Et bortskjemt barn prøver gjerne å styre og manipulere de voksnes avgjørelser med mas, hyling, furting, krangling eller andre utmattende taktikker. Og det ser man i familier der det kjøpes mye og i familier der det ikke kjøpes mye: bortskjemthet er ikke materielt, det er en "samspillsvanske". Hvis det ordet fins, da.

[Anonym bruker]

Tja, det kommer an på hvordan du definerer bortskjemt.

 

De mangler ingenting, har alt de kan begjære av leker, sportsutstyr og klær. De får stort sett mat de liker, godteri i helgene, ferieturer osv. De får masse masse kjærlighet og oppmerksomhet.

 

Men de er ikke bortskjemte på en ufordragelig måte, de får på ingen måte alt de peker på og har lært seg å spare til ting selv. De er veldig takknemlige og tar ikke ting som en selvfølge. De er fire søsken og er vant til å måtte vente på tur, ikke alltid kunne få viljen sin og måtte tilpasse seg andres behov.

 

Jeg tror vi har funnet en fin balansegang når de tross alt vokser opp i ett av verdens rikeste land og ikke mangler noen ting.

 

 

Anonym poster: 7bd2ee58d65eb988145f4727886c30c7

[Elsker livet]

Barna våre er snille og pent oppdratt barn som klarer seg bra sosialt. Det stilles krav til dem og de får ikke ta styringen over oss voksne. Men allikevel vil jeg si de er bortskjemte på mange områder.

[Anonym bruker]

Materielt sett, tja....:Ellers...Tror egentlig ikke det. Det er strengt med leggetid, jeg skal vite HVEM de skal på besøk til, og jeg skal vite at foreldre til de de besøker synes det er greit. På samme måte om barna mine skal ha besøk, jeg vil SNAKKE med foreldrene og vite at de vet og synes det er greit.

 

Jeg tar fra de goder om de bryter avtaler, og nei er nei,- uten at jeg skal svare på "hvorfor":.Selv om "alle andre får".....så får ikke nødvendigvis mine barn,- for "alle andre" er som regel ikke mer enn en eller to...

 

Jeg "jager de ut" noen ettermiddager, bare for at de skal ha vært ute den dagen også (ikke alltid jeg er med selv, jeg trener, rydder, lager mat eller annet som er greit og få gjort uten barn som krangelr/maser rundt ørene. Vi bor midt ute på landet, uten direkte naboer,- så er trygt slikt sett altså)

 

De må opp på loftet eller ned i kjelleren og hente saker og ting, til seg selv, eller til oss,- når jeg ber de om det,- selv om de i perioder er "redde",- og de får ikke komme opp i senga vår på natta.....

 

Maser de på butikken, får de ingenting, selv om vi hadde avltatl at de skulle får "noe" på forhånd..De vet at med "Noe",- er det en kjærlighet på pinne, en tyggis, eller en bolle, en yoghurt,- ikke et blad til 70 kroner, en pose potetgull, ei brusflakse eller noe...SÅ maser de om sånt,- da blir det nada:) Noen gang har jeg kjørt de hjem og fått mannen til og handle, eller jeg dra alene senere.

 

Noen gang er vi litt strenge mot de,- jeg synes mannen overdriver strengheten noen gang, og vice versa. Og besterforelder sier også fra,- "No er dere vel strenge";- men jeg er ikke strenger enn vha mine foreldre var til meg,- heller ikke min mann SOm besteforelder ser man visst ting litt annerledes,- og både jeg og mannen vet jo i ettertid at litt dispilin og skjenn er bare godt, og gir trygge og gode rammer.

 

Vi er også flink til og rose de når de er flinke, takke de for hjelpen og gi positive tilbakemeldinger og ektsre "goder" som belønning. Det kan være DS på senge før de må sove, se en film en ettermiddag, eller besøk i badeland

 

Men alikevel så gir vi også etter for mas noen gang...Kanskje litt ofte, føler jeg..Eller rettere sagt, i perioder er vi for lite konsekvente.....og igjen, av materielle goder, ski, skøyter, sykler, skateboard, lego osv,- har de mer enn nok....Og får nå og da av oss,- og besteforeldre utenom "dager":.

 

Anonym poster: b975582ec716cb5f3d00cee0d220beb5

[stearin]

Tja... Hva er egentlig bortskjemt?

 

Min datter arver kun klær eller så kjøper jeg de brukt, mest pga. holdning og økonomi. Det meste jeg og min datter har av klær er brukt. Samme med leketøy, har kun kjøpt et par nye. Dermed får hun ikke plukket ut leketøy hun liker, altså av det nyeste nye. Hun får lov til ¨å ønske seg leketøy til jul og bursdag, men hun er fremdeles så liten at hun ikke har forstått sstort av det.

 

Hun er eneste barnebarn på min mors side, eneste oldebarn og tantebarn. Hun får veldig mye oppmerksomhet, det er alltid noen som ser henne og hun får mye skryt og kos fra de. Og fra hennes gudforeldre også, de stikker titt og ofte innom, av og til får hun også gave fra dem selv om det ikke er en spesiell anledning for det.

 

Hjemme har hun egne oppgaver, regler og mat hun skal spise. Hun får ikke velge middag selv ofte, hun får ikke annen middag hvis hun ikke spiser opp det jeg har laget. Hun får ikke bade en mandagskveld hvis hun har badet på søndag, selv om hun dypt ønsker det. Hun MÅ hjelpe til å rydde lekene sine om kvelden, og hun må prøve å sove når det er natta. Det er altså stilletid her i huset.

 

Vi sover av og til hos mormor eller mine tanter, eller gudforeldrene til min datter. Hun sovner lett, bare hun har sin bamse der. Hun tilpasser seg lett nye situasjoner og steder, det har kanskje lite med temaet å gjøre, men hun er altså ikke kravstor når det kommer til ukjente steder. Bare hun har sin bamse og mamma der, så går det greit. Når vi sover borte sover vi som oftest hos min tante, som har en 75 cm bred seng på gjesterommet. Vi kunne brukt madrass, men sover fortsatt greit slik.

 

Så jeg kan ikke si min datter er kravstor eller bortskjemt, men hun er kanskje for liten til det enda. Hun blir tre år i mai.

[Anonym bruker]

Ja og nei. Han får dyr og bra mat, har sin egen ponni, er på turer til utlandet to ganger i året, har fine klær (selv om noe også er arvet) etc, får mye oppmerksomhet.

 

Men har veldig få leker, er høflig og veloppdragen, krever ikke å få ting. Hjelper til hjemme, rydder tingene sine, har faste oppgaver. Må møkke boksen til sin egen ponni (vi går over etterpå selvsagt siden ha er liten), respekterer regler.

 

Anonym poster: acefceaa92c39a507a0f42c1c5119300

[Anonym bruker]

Nei, det vil jeg ikke sei.Mine barn på 3 og 6 er ikke bortskjemte,men jeg er heller ikke nazi når det kommer til noen verdens itng. Jeg tror at den gyldne middelvei er svaret for det meste i livet og heldigvis er jeg og mannen på akkurat samme planet når det kommer til dette:)

 

Anonym poster: 3c96aee02f94b9c589977e76ba531575

[Anonym bruker]

Det kommer ann på hva vi sammenlikner med. I verdensmålestokk e de både late, kravstore og bortskjemte, men i forhold til det samfunnet de vokser opp i er de ikke det.

 

Anonym poster: e4b0c72577248f81d846f9256188d602

[Anonym bruker]

Sta og bortskjemt, men ikke i den form at hun vil ha alt hun ser på butikken. Det blir spennende når babyen i magen kommer

 

Anonym poster: c39f9707740e78e3e5f290dee4928866

[nistepakka]

Jeg vil vel tro at 99% av alle barn i Norge i dag er bortskjemte, akkurat som vi foreldrene er.

[Anonym bruker]

Siden de er 5 stykker så får de ikke alt de peker på. Og det skjønner de heldigvis. Men, jeg skjemmer de nok litt bort.

Elsker å overraske de når jeg vet de ønsker seg noe spesielt.

Men, de maser ikke på butikkene, og tar ikke forgitt at de skal få noe.

 

Anonym poster: a1ad60baf7331757f0dcb36640e0626f

[Anonym bruker]

Hun får ikke bade en mandagskveld hvis hun har badet på søndag, selv om hun dypt ønsker det.

 

Bare sånn av ren nysgjerrighet: Hvorfor ikke?

 

Anonym poster: 4a178592645af7aa5b67454e4a810158

[MammaTilNick]

Jepp! Min er veldig bortskjemt

[Nissefisen]

De er bortskjemte på mye kjærlighet.

De har det de trenger og har det godt.