Gå til innhold

Har du en "Lost Love"?


Anbefalte innlegg

Skrevet

En du elsket, men som du ikke kunne få av ulike grunner? Enten fordi deres kjærlighet var forbudt, eller omstendighetene tilsa at dere ikke kunne få hverandre? En du tror du aldri vil glemme selv om du gikk videre og er i et nytt forhold? Tror dere en kjærlighet kan vare livet ut?

 

Anonym poster: 9f38adf4049b3aaaf5aa057dc88f3317

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jepp.

Vi ble aldri kjærester, men flørtet og mer til i et år før jeg flyttet til hjemplassen min igjen.

Det gikk et par år med mange tårer over denne mannen!

Fy søren for en sexy og fantastisk mann..

 

Er nå godt etablert i et nytt forhold, så jeg tenker jo ikke på denne mannen lenger - men kommer nok til å huske ham :)

 

Anonym poster: 5307e430a68abdff19f76029367c4344

Skrevet

Ja, min sjelevenn er min lost love for meg. Uerstattelig, og eit grusomt tap og ein stor personlig tragedie for meg. Så eg blir nok singel resten av livet, og jobbar hardt med å akseptera livets realitetar, og at det er sånn det vil bli...

 

Anonym poster: 0eea4cc9949bfc680af3b5039b701958

Skrevet

ja jeg har det. Det er noe av grunnen til at jeg ikke har klart å knytte meg ordentlig til noen igjen.

 

 

Anonym poster: f3e1e23f44c4cea7681cefb182d7bbb5

Skrevet

Jeg har det. Eksen min fra jeg var 14-16. Han var og er fantastisk, men vi var for unge til at det kunne vare rett og slett. Og nå har jeg samboer og eksen min lever et liv jeg ikke kunne hatt et barn oppi. Har litt kontakt med han, og hvis jeg ikke ser han på en stund så tenker jeg masse på han. Jeg elsker samboeren min, men vi har aldri akkurat DEN kontakten jeg har med eksen. Synd men sant...

 

Anonym poster: c56fb0a33f00e03d7ccbf54099e38ad5

Skrevet

Tja... Jeg tror iallefall at det finnes flere "den rette" der ute.

 

Noen treffer man til feil tid - du eller han fant en annen "den rette" først... Da må man bare gå videre i livet og se på dette treffet som et godt minne...

 

Anonym poster: e19409af5ba1d514de2db458f939a420

Skrevet

Hehe, jeg møtte en mann fra samme sted som meg når jeg var under 18 og han over 20..... Var aldri noe forhold på gang, men vi kunne sitte å snakke sammen i timesvis og vi flørtet og hadde det veldig fint sammen over en lang periode... Så gikk tiden og vi møtte andre og vips per dags dato er vi jaggu sammen. Til sommeren ett år :) lost love er det kanskje ikke, men den tiden vi ikke hadde kontakt så var han mye i tankene mine, og jeg vet jeg var i hans. Vi har alltid hatt noe spesielt.

 

Anonym poster: d0e0f8e3bc2b3c23a9b556ed36314561

Skrevet

Det har jeg. Det var ikke tiden for oss, men han vil alltid ha en plass i hjertet mitt. Jeg blir varm og melankolsk av å tenke på ham, og han dukker stadig opp i hodet mitt.

Skrevet

Jeg trodde jeg hadde det da jeg var yngre. Men så fikk jeg gradvis andre verdier, så nå hadde han aldri vært Mr. Right for meg. Mannen er flott han, og blir nok en bra mann for sin partner, men det ville ikke vært optimalt for meg.

Skrevet

Ja, det har jeg. Det var omstendigheter som gjorde at det aldri ble oss. Det er godt å vite at han finnes der ute, og noen få ganger i året har vi kontakt via facebook og skriver litt for å oppdatere hverandre om våre liv. Hans kone har alltid visst om meg, min mann vet om han.

Ingen av oss går lenger og lengter etter den andre, og det er mange år siden det var oss. Likevel er vi åpne på at vi bryr oss om hverandre og tenker på hverandre.

Det høres sikkert veldig rart ut, men vi kan altså ha denne kontakten uten at det påvirker de livene vi lever i dag eller de forholdene vi lever i i dag. Det er ca 15 år siden vi så hverandre sist.

 

Jeg vil alltid være uendelig glad i ham. Men jeg elsker mannen min og savner ikke den andre. Rart det der, gitt.

 

Anonym poster: 7bcf1812e48377059250b95bd19ec34c

Skrevet

Ja-a..

 

Glemmer han nok ikke, og kiler litt i magen om jeg hører om eller ser han. Men det kunne aldri blitt oss. Og jeg har en flott mann, so. Også får det til å kile i magen min!

 

Ikkesåallerværst

(Mannen min vet om nicket mitt, og kan logge seg på kontoen min via iPad. Han ville ikke likt å visst :))

 

Anonym poster: 1c40aa91434027b773a15c91f69fabf3

Skrevet

Ja. Og han er min store kjærlighet. Han døde i en trafikkulykke. Mange år etterpå savner jeg ham hver dag, samtidig som jeg føler meg så takknemlig som fikk kjenne på så store følelser

 

Anonym poster: 8f6b9fa8040f1cde213aef571e6401a5

Skrevet

ja jeg trodde det. Jeg var ulykkelig forelsket i han i flere år. Vi førtet og rotet litt på fest, men det skjedde aldri noe mere, men jeg var helt håpløst forelsket. Han fikk seg dame, de forlovet seg, og jeg var jo knust.. Jeg klarte ikke og få meg kjæreste eller noe for jeg tenkte bare på han.. Men så traff jeg han som nå er min mann og jeg vet nå at jeg er sammen med min livs store kjærlighet :) Kunne ikke tenkt meg noen andre. Og jeg er i dag glad for at det ikke ble meg og han for jeg vet at jeg er gift med den rette mannen :) Vi har snart 3 barn sammen, han "andre" har 2 barn og er nyskilt..Men i dag tenker jeg ikke på han, han er en flott mann på alle måter, men han er IKKE den rette for meg, for det er min mann :)

 

Anonym poster: 3155a83a77367da8f51c36a7edf6c781

Skrevet

Jeg har en jeg lurer veldig på om kunne blitt den rette. Jeg er samboer og har to barn i dag og elsker samboeren min, så angrer ikke på de valgene jeg en gang tok, men likevel lurer jeg litt på "hva hvis?" Det passet seg rett og slett ikke sånn at vi fikk prøvd og hadde vi fått mulighet, så hadde det antagelig endt opp med at vi ikke passet sammen, men da hadde jeg visst det... I tillegg har jeg hans samboer på facebook, så jeg blir stadig mint på hvordan han har det nå.

 

Anonym poster: bcd0e23d97932ad919dcd13230849b29

Skrevet

Ja vi var sammen noen mnder før det ble slutt pga han var så sjalu.

Dette er 3 år siden men tenker forsatt mye på han.

Angrer på at jeg ikke gjorde mer for å få forholdet til å fungere.

Har hatt forhold etter dette men tenker forsatt en del på han.

Å blir jo ikke bedre av at han ringte meg i fylla etter 3 år da :P

Tror ikke han blir glemt med det første nei selv om jeg vet at det aldri blir meg og han igjen.

Skrevet

Ja har to. Han ene vet jeg at jeg neppe kunne hatt det bra med, men han andre vil jeg alltid tenke på. Føler litt at det er gjensidig også, men timing gjorde at det aldri ble oss. Vanskelige følelser, særlig fordi jeg samtidig føler at samboer er min sjelevenn.

Skrevet

Ja.

Vi var sammen i åtte år og jeg trodde virkelig det skulle være oss, men han forandret seg gradvis til en jeg ikke lenger kjente.

Er i dag lykkelig gift, men tenker ofte på han. Hadde følelser for han jeg ikke har kjent verken før eller siden.

 

Anonym poster: c9424adff64fca48a4a62d9aa3d750d9

Skrevet

Jeg har det. Eksen min fra jeg var 14-16. Han var og er fantastisk, men vi var for unge til at det kunne vare rett og slett. Og nå har jeg samboer og eksen min lever et liv jeg ikke kunne hatt et barn oppi. Har litt kontakt med han, og hvis jeg ikke ser han på en stund så tenker jeg masse på han. Jeg elsker samboeren min, men vi har aldri akkurat DEN kontakten jeg har med eksen. Synd men sant...

 

Anonym poster: c56fb0a33f00e03d7ccbf54099e38ad5

 

Fra du var 14-16?? Unnskyld at jeg ler...

 

Anonym poster: 6b867ce60d68b5f12a2690ef62d46ccb

Gjest lykkeliggift
Skrevet

Jeg har det. Eksen min fra jeg var 14-16. Han var og er fantastisk, men vi var for unge til at det kunne vare rett og slett. Og nå har jeg samboer og eksen min lever et liv jeg ikke kunne hatt et barn oppi. Har litt kontakt med han, og hvis jeg ikke ser han på en stund så tenker jeg masse på han. Jeg elsker samboeren min, men vi har aldri akkurat DEN kontakten jeg har med eksen. Synd men sant...

 

Anonym poster: c56fb0a33f00e03d7ccbf54099e38ad5

 

Fra du var 14-16?? Unnskyld at jeg ler...

 

Anonym poster: 6b867ce60d68b5f12a2690ef62d46ccb

Hvorfor ler du av det ?

 

Alder har vel ingenting å si....

 

Jeg har også en, vi var kjærester da jeg var 15 og han 17. Men omstendighetene gjorde det umulig for oss å fungere. Vi møttes igjen 10 år etter og hadde den samme fantastiske kontakten. Og vi begge kommer aldri til å glemme den andre. Det var, og er et spesielt bånd imellom oss.

 

Men han er lykkelig gift på sin kant, og jeg på min. Elsker mannen min høyere enn livet. Og han er min sjelevenn. Han er klippen min, bestevennen min, den mannen jeg respekterer mest i verden. Jeg har aldri elsker en annen mann så mye som jeg elsker mannen min. Men det jeg hadde med han da jeg var 15 var allikevel ekte kjærlighet.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...