Er lei meg

[Anonym bruker]

Har ei lillesøster på 11år. Hu har i aller slitt med overvekt. Hu liker seg bare inne(må tvinges til å være med venner) liker bare veldig usunn mat... Har en far som er der fra og til ,dette har gått svært inn på henne. Så hu har mye humør svingninger og er ofte lei seg. Mamma sliter med konstant hodepine, er mye dårlig, så hu ligger mye. For en mnd siden var en eldre gutt kjempe voldelig mot lillesøster , slo hodet hennes i isen, og hu har så klart ikke greid å gå tilbake på skolen. Nå skal hu bytte skole. Problemet er at skolen er langt unna ,og de eventuelle venner hu får der, er det lite sannsynlig at hu kan ha omgang med etter skolen... Er så redd for at hu bare skal sitte inne med tv spill og aldri gå på utsiden av huset. Sier jeg noe, så klikker hu nærmest, sier jeg noe til mamma blir hu forbanna. Så jeg kjenner jeg blir så lei meg, får litt teite tanker.... Å mamma skal passe babygutten min når han kommer, og jeg må tilbake på jobb, men pga slitsom skjer, får jeg sånn stygg følelse at jeg ikke vil hu skal passe han.. Huff, plager meg veldig dette.. Noen gode råd?

 

Anonym poster: fa24c8174993d628c1a31bc7703fba00

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Altså din lillesøster har det kanskje ikke noe særlig bra hjemme og hun mottar mer eller mindre slett omsorg i hjemmet. Hun døyver dette med mat?

"Mamma sliter med konstant hodepine, er mye dårlig, så hu ligger mye" - og så skal hun i tillegg passe din baby. Er det så lurt?

 

Hvordan har søsteren din det hjemme? Det er nok en grunn til at hun er overvektig og sliter. Jeg vil tro dette beror på foreldrene og at hun mangler noe i hjemmet, som god omsorg, kjærlighet og trygghet.

Tar jeg feil?

[Anonym bruker]

Hun mangler kjærlighet fra far. Han sier og lover mye, men følger aldri opp, det går veldig inn på henne . Mamma tar seg veldig av henne, og søster er alt for avhengig av mamma. Men som sagt, mamma er mye dårlig, og jeg ville ikke oppdratt søster slik hu gjør.. Men jeg prøver å si ting, jeg lager ofte annen mat når jeg er på besøk, men søster klager bare ,og liker det ikke.... Jeg er bare lei meg for alle sin del.. Og ikke minst for følelsene jeg får. Merker at jeg nesten får litt avsky mot mamma, og ikke vil at hu skal passe babyen min. Men jeg er jo så glad i mamma, både hu og søster gleder seg vilt til lillegutt kommer.. Er bare så mange ting jeg vil endre i hjemmet deres. Men vet ikke hvordan jeg skal gå fram. Prøver forsiktig, har prøvd direkte, men er ett vanskelig tema... Sist så begynte mamma å gråte, dette da jeg tok opp hvordan jeg opplevde min barndom... Å at hu måtte passe på at søster ikke fikk det slik pga alt med faren sin. Mamma blei som sagt lei seg, og sa at jeg aldri gir meg, at jeg bare holder på med alt hu har gjort galt..

 

Anonym poster: fa24c8174993d628c1a31bc7703fba00

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Kan det være en idè om søsteren din får noen å snakke med? BUP har psykologer som kan kanskje kan hjelpe henne både med selvfølelsen, forhold til mat, forholdet til mor og far, skolebytte og eventuelle andre ting. Jeg tenker det er viktig at hun får noen å snakke med og som kan hjelpe henne å sortere ut alt hun bærer på. Hun er så ung.

 

Ang. barnepass så ville jeg ikke overlatt babyen til din mor. Du er selv usikker på den ordningen så følg magefølelsen din og gjør det du mener er rett for barnet ditt. Mor har kanskje nok med søsteren din og seg selv?

[Anonym bruker]

Ja du har helt rett. Takk for råd, skal få ordnet noen hun kan prate med:)

 

Anonym poster: fa24c8174993d628c1a31bc7703fba00

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Håper det ordner seg for dere alle. Lykke til!