Anonym bruker Skrevet 24. februar 2013 #1 Skrevet 24. februar 2013 Nå er ingen av mine barn uhell, men seriøst - å fortelle barna sine når de blir større at de var et uhell?! Er det virkelig oppegående mennesker som gjør det? Tenker på det hver gang jeg ser hun her inne som har et nick som refererer til noe hennes far har sagt til henne ang uhell på p-piller. Er det virkelig nødvendig å fortelle barna sine slikt? Anonym poster: 735717ea1745a4502c31a05de5228e14
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2013 #2 Skrevet 24. februar 2013 Jeg var et uhell, kan da ikke skjønne at det skal være skadelig. Er da like ønsket selv om jeg ikke var planlagt. Er normalt at unger spør om det etterhvert og sannheten er den beste. Anonym poster: 9d78cff1933507fae82d4f9841bcf056
Musemorbr / Skrevet 24. februar 2013 #3 Skrevet 24. februar 2013 Jeg spurte, og fikk heldigvis et ærlig svar. Jeg var ikke planlagt, men jeg var veldig ønsket da jeg likevel var på vei. Hvis mamma hadde løyet, hadde den ene av to ting skjedd. Jeg hadde sett ned på henne for å lyve, eller sett ned på henne for å få barn med en sånn taper.
Jenny_m Skrevet 24. februar 2013 #4 Skrevet 24. februar 2013 I følge pappa skulle jeg vært en flekk på lakenet ....ÆÆÆÆSSJJ.... Men dette er jo så klart ikke noe han sa da jeg var 10 år gammel... Jeg var som Musemorbr/ heller ikke planlagt men veldig ønsket da jeg først var på vei. Har blitt elsket høyt i mine 26 leveår og det holder mer enn nok for meg
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2013 #5 Skrevet 24. februar 2013 Er vel bedre å fortelle sannheten, enn at barnet mistenker at det var uønsket, til tross for hva foreldrene sier. Jeg mistenker at min eldste bror var uhell, men foreldrene mine nekter for noe slikt. Kanskje de snakker sant, men jeg sitter litt på tvilen likevel. (foreldrene mine var veldig unge da han kom). Anonym poster: 18cda2926d168d5fc4c432e9b1cc0245
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2013 #6 Skrevet 24. februar 2013 Alle vi ungene var et uhell, med diverse prevensjonsmidler. Men selvfølgelig var vi jo ønsket, men kanskje ikke til akkurat rett tidspunkt :-) At mamma og pappa fortalte oss dette syns vi egentlig var litt vittig å høre vi, da. Anonym poster: d38ddc4e9bb654d1e2d7ff939b01e0d8
prekæs Skrevet 24. februar 2013 #7 Skrevet 24. februar 2013 Nei, jeg håper ikke det. Jeg blir til tider satt ut av folks ærlighet.
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2013 #8 Skrevet 24. februar 2013 Jeg var resultat av en voldtekt. Hadde vært forbanna hadde mamma ikke vært erlig med meg. Anonym poster: a850ad0dca986b55265dbfd42c46f668
chrisallic Skrevet 24. februar 2013 #9 Skrevet 24. februar 2013 Kommer aldri til å fortelle det ene barnet mitt at han var et uhell,men ikke planlagt synest jeg er et finere ord å bruke.
Jenny_m Skrevet 24. februar 2013 #10 Skrevet 24. februar 2013 Kommer aldri til å fortelle det ene barnet mitt at han var et uhell,men ikke planlagt synest jeg er et finere ord å bruke. Helt klart... Man må jo ordlegge seg rett !!!
what a drittkjerring Skrevet 24. februar 2013 #11 Skrevet 24. februar 2013 Kommer aldri til å fortelle det ene barnet mitt at han var et uhell,men ikke planlagt synest jeg er et finere ord å bruke. Helt klart... Man må jo ordlegge seg rett !!! Veldig enig. Ordet uhell(brukt i denne settingen) gir meg grøsninger..
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2013 #12 Skrevet 24. februar 2013 Har veldig planlagte barn selv. Men å si at barn er verdens fineste overraskelse må da være lov. "Uhell" blir litt dårlig ordvalg. Anonym poster: fbec19847437b0e84ca4314c8ee405c2
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2013 #13 Skrevet 24. februar 2013 Vil ikke bruke ordet uhell, men sagt på riktig måte synes jeg ikke det gjør noe at et "voksent" barn får vite at det ikke var planlagt. Vil selvfølgelig aldri finne på å si til mitt fjerde barn på 4 år at hun var et uhell, men at hun en vakker dag får vite at hun bestemte seg for å komme til oss helt selv, uten å spørre om det var greit først ser jeg ikke bort ifra. Hun er jo i aller høyeste grad elsket og ønsket, selv om hun ikke var planlagt. Min lillesøster er 15 år yngre enn meg, langt fra planlagt. Det vet hun, men har absolutt ikke tatt skade av. Hun er jo hele familiens atpåkladd, og blir nesten elsket til døde, tror nesten hun synes det blir litt for mye omsorg til tider Anonym poster: e35ea464f40a4eb46acffa2fb7601756
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå